Josva 14
14
Kanaan deles ved loddtrekning
1Dette er de landområdene som israelittene fikk til odel og eie i Kanaan. Det var presten Elasar, Josva, Nuns sønn, og ættehøvdingene for Israels stammer som foretok utskiftingen. #4 Mos 34,17ff 2Landet til de ni stammene og den ene halve stammen ble fordelt ved loddtrekning, slik Herren hadde befalt gjennom Moses. #4 Mos 33,54; 34,13 3De andre stammene, to og en halv, hadde Moses gitt land på østsiden av Jordan. Men levittene gav han ikke noen eiendom sammen med dem. #4 Mos 34,14f; 5 Mos 3,12ff; 10,9; Jos 13,14 4Josefs ætlinger utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Og levittene fikk altså ingen del av landet. Men de fikk noen byer å bo i, med tilhørende beitemarker for buskapen og feet deres. #1 Mos 48,5; 4 Mos 35,2ff; Jos 21,2ff 5Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses, og skiftet ut landet.
Kaleb får Hebron til eiendom
6Da kom Juda-sønnene til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea. #4 Mos 14,24.30 7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Og jeg brakte ham melding tilbake etter beste skjønn. #4 Mos 14,6ff 8Mine frender som fulgte meg dit opp, tok rent motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. #4 Mos 13,31ff; 32,8f 9Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal tilhøre deg og dine barn som eiendom for alltid, fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» 10Nå ser du at Herren har holdt sitt løfte. Han har latt meg leve de førtifem årene som er gått siden han talte dette til Moses, hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og nå er jeg, som du ser, en mann på åttifem år. #4 Mos 14,38 11Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning. #4 Mos 27,18 12Så la meg nå få denne fjellbygden som Herren talte om den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store befestede byer. Men Herren vil vel være med meg, som han har sagt, så jeg får drevet dem bort.#5 Mos 2,10
13Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og gav ham Hebron til odel og eie. 14Slik gikk det til at Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten fikk Hebron, som tilhører hans ætt den dag i dag, fordi han holdt seg trofast til Herren, Israels Gud. 15Hebron hadde tidligere hett Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene.
Nå var det slutt på krigen, og landet fikk ro.
Markert nå:
Josva 14: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Josva 14
14
Kanaan deles ved loddtrekning
1Dette er de landområdene som israelittene fikk til odel og eie i Kanaan. Det var presten Elasar, Josva, Nuns sønn, og ættehøvdingene for Israels stammer som foretok utskiftingen. #4 Mos 34,17ff 2Landet til de ni stammene og den ene halve stammen ble fordelt ved loddtrekning, slik Herren hadde befalt gjennom Moses. #4 Mos 33,54; 34,13 3De andre stammene, to og en halv, hadde Moses gitt land på østsiden av Jordan. Men levittene gav han ikke noen eiendom sammen med dem. #4 Mos 34,14f; 5 Mos 3,12ff; 10,9; Jos 13,14 4Josefs ætlinger utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Og levittene fikk altså ingen del av landet. Men de fikk noen byer å bo i, med tilhørende beitemarker for buskapen og feet deres. #1 Mos 48,5; 4 Mos 35,2ff; Jos 21,2ff 5Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses, og skiftet ut landet.
Kaleb får Hebron til eiendom
6Da kom Juda-sønnene til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea. #4 Mos 14,24.30 7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Og jeg brakte ham melding tilbake etter beste skjønn. #4 Mos 14,6ff 8Mine frender som fulgte meg dit opp, tok rent motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. #4 Mos 13,31ff; 32,8f 9Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal tilhøre deg og dine barn som eiendom for alltid, fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» 10Nå ser du at Herren har holdt sitt løfte. Han har latt meg leve de førtifem årene som er gått siden han talte dette til Moses, hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og nå er jeg, som du ser, en mann på åttifem år. #4 Mos 14,38 11Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning. #4 Mos 27,18 12Så la meg nå få denne fjellbygden som Herren talte om den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store befestede byer. Men Herren vil vel være med meg, som han har sagt, så jeg får drevet dem bort.#5 Mos 2,10
13Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og gav ham Hebron til odel og eie. 14Slik gikk det til at Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten fikk Hebron, som tilhører hans ætt den dag i dag, fordi han holdt seg trofast til Herren, Israels Gud. 15Hebron hadde tidligere hett Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene.
Nå var det slutt på krigen, og landet fikk ro.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).