Josva 8
8
Israelittene erobrer Ai
1Herren sa til Josva: «Vær ikke redd, og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å gå imot Ai. Se, nå overgir jeg kongen i Ai og hans folk og by og land i din hånd. #6,2+; 5 Mos 20,3; 31,6 2Gjør med Ai og kongen der slik som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen som dere tar, kan dere beholde selv. Legg nå folk i bakhold på vestsiden av byen!»#6,21
3Josva og hele hæren gjorde seg da klar til å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen mann, tapre krigere, og sendte dem av sted om natten. 4Han gav dem denne ordren: «Legg dere i bakhold på den andre siden av byen, ikke langt borte fra den, og hold dere beredt, alle sammen. 5Så skal jeg og hele hæren som er med meg, gå nær inn mot byen. Når de så rykker ut mot oss, slik som de gjorde første gangen, flykter vi for dem. 6Da kommer de til å følge etter oss så langt at vi får lokket dem bort fra byen. For de tenker vel at vi flykter for dem som vi gjorde første gangen. Og mens vi flykter, 7skal dere komme fram fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres vold. 8Når dere har tatt byen, skal dere sette ild på den. Dere skal gjøre som Herren har sagt. Dette er min ordre til dere.» 9Så sendte Josva dem av sted, og de gikk og la seg i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. Josva selv oppholdt seg hos folket den natten.
10Neste morgen stod Josva tidlig opp og mønstret hæren. Så drog han og de eldste i Israel i spissen for hæren opp til Ai. 11Alle krigerne som var med ham, drog opp og rykket fram til de hadde byen rett foran seg. Der slo de leir nord for Ai, slik at de hadde en dal mellom seg og byen. 12Så tok Josva omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. 13Da de nå hadde fylket hæren, både den delen som lå i leir nord for byen, og den som lå i bakhold vest for byen, gikk Josva ned i dalen den natten.
14Da kongen i Ai så dette, handlet han raskt. Mennene i byen brøt opp tidlig om morgenen og drog ut mot israelittene. Kongen og hans hær ville kjempe mot dem på samlingsplassen ut mot ødemarken. Han visste ikke at det på den andre siden av byen lå folk som ville overfalle ham bakfra. 15Josva og hele Israel lot som om de trakk seg tilbake for fienden og tok flukten mot ødemarken. 16Alt mannskap i byen var kalt sammen for å forfølge dem. De satte nå etter Josva og kom lenger og lenger bort fra byen. 17Det ble ikke én mann tilbake i Ai; alle drog ut etter israelittene. De lot byen ligge åpen etter seg og forfulgte Israel.
18Da sa Herren til Josva: «Rekk spydet du har i hånden, ut mot Ai; for nå vil jeg gi byen i din vold.» Josva rakte spydet ut mot byen, 19og da de som lå i bakhold, så det, reiste de seg straks fra sitt skjulested og løp fram. De fór inn i byen og inntok den. Så skyndte de seg å sette ild på den. 20Da mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røken fra byen stige opp mot himmelen. Men det var ikke mulig for dem å flykte, verken hit eller dit. For den hæren som hadde rømt ut i ødemarken, vendte seg nå mot forfølgerne. 21Da Josva og alle israelittene så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røk opp fra den, vendte de tilbake og slo mennene fra Ai. 22Samtidig kom de som hadde inntatt byen, ut imot dem, så mennene fra Ai fikk israelittene mot seg på begge kanter. De ble hogd ned til siste mann; ingen ble igjen, og ingen slapp unna. 23Bare kongen i Ai tok de levende til fange, og de førte ham til Josva.
24Da israelittene hadde drept alle innbyggerne i Ai ute i ødemarken, hvor de hadde fulgt etter dem, og de hadde falt for sverd, like til siste mann, da vendte israelittene tilbake til Ai, og de som var igjen der, hogg de ned med sverd. 25Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26Hånden med spydet som Josva hadde rakt ut, trakk han ikke tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. #2 Mos 17,11f 27Bare buskapen og det byttet israelittene tok i byen, beholdt de for seg selv, etter det påbud Herren hadde gitt Josva. 28Josva brente opp Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29Kongen i Ai hengte han opp i et tre og lot ham henge der til kvelden. Da solen gikk ned, bød Josva at de skulle ta liket ned fra treet. De kastet det foran byporten og dynget opp over det en stor steinhaug, som er der den dag i dag.#5 Mos 21,22f; Jos 7,26; 10,26f
Loven blir lest på Ebal-fjellet
30Den gang bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet. 31Han gjorde det slik som Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelittene, og som det er skrevet i Mose lovbok: et alter av utilhogne steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. Der bar de fram brennoffer for Herren og slaktet måltidsoffer. #2 Mos 20,25; 5 Mos 27,5f 32Og på steinene risset han inn, mens israelittene så på, en avskrift av den loven Moses hadde skrevet.#5 Mos 27,2f
33Hele Israel, både innfødte og innflyttere, sammen med folkets eldste, tilsynsmenn og dommere, stod på begge sider av Herrens paktkiste, rett imot levittprestene som bar kisten. Den ene halvparten av folket stod vendt mot Garisim-fjellet, den andre mot Ebal-fjellet. Slik hadde Moses, Herrens tjener, sagt at de skulle stå når velsignelsen ble lyst over Israel. #5 Mos 11,29; 27,12f 34Så leste Josva opp alt det som stod i loven, både velsignelsen og forbannelsen, nøyaktig slik som det var skrevet opp i lovboken. #5 Mos 27,14–28,68 35Han sprang ikke over et eneste av de påbud Moses hadde gitt, men leste opp alt for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og innflytterne som fulgte med dem.
Markert nå:
Josva 8: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Josva 8
8
Israelittene erobrer Ai
1Herren sa til Josva: «Vær ikke redd, og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å gå imot Ai. Se, nå overgir jeg kongen i Ai og hans folk og by og land i din hånd. #6,2+; 5 Mos 20,3; 31,6 2Gjør med Ai og kongen der slik som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen som dere tar, kan dere beholde selv. Legg nå folk i bakhold på vestsiden av byen!»#6,21
3Josva og hele hæren gjorde seg da klar til å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen mann, tapre krigere, og sendte dem av sted om natten. 4Han gav dem denne ordren: «Legg dere i bakhold på den andre siden av byen, ikke langt borte fra den, og hold dere beredt, alle sammen. 5Så skal jeg og hele hæren som er med meg, gå nær inn mot byen. Når de så rykker ut mot oss, slik som de gjorde første gangen, flykter vi for dem. 6Da kommer de til å følge etter oss så langt at vi får lokket dem bort fra byen. For de tenker vel at vi flykter for dem som vi gjorde første gangen. Og mens vi flykter, 7skal dere komme fram fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres vold. 8Når dere har tatt byen, skal dere sette ild på den. Dere skal gjøre som Herren har sagt. Dette er min ordre til dere.» 9Så sendte Josva dem av sted, og de gikk og la seg i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. Josva selv oppholdt seg hos folket den natten.
10Neste morgen stod Josva tidlig opp og mønstret hæren. Så drog han og de eldste i Israel i spissen for hæren opp til Ai. 11Alle krigerne som var med ham, drog opp og rykket fram til de hadde byen rett foran seg. Der slo de leir nord for Ai, slik at de hadde en dal mellom seg og byen. 12Så tok Josva omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. 13Da de nå hadde fylket hæren, både den delen som lå i leir nord for byen, og den som lå i bakhold vest for byen, gikk Josva ned i dalen den natten.
14Da kongen i Ai så dette, handlet han raskt. Mennene i byen brøt opp tidlig om morgenen og drog ut mot israelittene. Kongen og hans hær ville kjempe mot dem på samlingsplassen ut mot ødemarken. Han visste ikke at det på den andre siden av byen lå folk som ville overfalle ham bakfra. 15Josva og hele Israel lot som om de trakk seg tilbake for fienden og tok flukten mot ødemarken. 16Alt mannskap i byen var kalt sammen for å forfølge dem. De satte nå etter Josva og kom lenger og lenger bort fra byen. 17Det ble ikke én mann tilbake i Ai; alle drog ut etter israelittene. De lot byen ligge åpen etter seg og forfulgte Israel.
18Da sa Herren til Josva: «Rekk spydet du har i hånden, ut mot Ai; for nå vil jeg gi byen i din vold.» Josva rakte spydet ut mot byen, 19og da de som lå i bakhold, så det, reiste de seg straks fra sitt skjulested og løp fram. De fór inn i byen og inntok den. Så skyndte de seg å sette ild på den. 20Da mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røken fra byen stige opp mot himmelen. Men det var ikke mulig for dem å flykte, verken hit eller dit. For den hæren som hadde rømt ut i ødemarken, vendte seg nå mot forfølgerne. 21Da Josva og alle israelittene så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røk opp fra den, vendte de tilbake og slo mennene fra Ai. 22Samtidig kom de som hadde inntatt byen, ut imot dem, så mennene fra Ai fikk israelittene mot seg på begge kanter. De ble hogd ned til siste mann; ingen ble igjen, og ingen slapp unna. 23Bare kongen i Ai tok de levende til fange, og de førte ham til Josva.
24Da israelittene hadde drept alle innbyggerne i Ai ute i ødemarken, hvor de hadde fulgt etter dem, og de hadde falt for sverd, like til siste mann, da vendte israelittene tilbake til Ai, og de som var igjen der, hogg de ned med sverd. 25Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26Hånden med spydet som Josva hadde rakt ut, trakk han ikke tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. #2 Mos 17,11f 27Bare buskapen og det byttet israelittene tok i byen, beholdt de for seg selv, etter det påbud Herren hadde gitt Josva. 28Josva brente opp Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29Kongen i Ai hengte han opp i et tre og lot ham henge der til kvelden. Da solen gikk ned, bød Josva at de skulle ta liket ned fra treet. De kastet det foran byporten og dynget opp over det en stor steinhaug, som er der den dag i dag.#5 Mos 21,22f; Jos 7,26; 10,26f
Loven blir lest på Ebal-fjellet
30Den gang bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet. 31Han gjorde det slik som Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelittene, og som det er skrevet i Mose lovbok: et alter av utilhogne steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. Der bar de fram brennoffer for Herren og slaktet måltidsoffer. #2 Mos 20,25; 5 Mos 27,5f 32Og på steinene risset han inn, mens israelittene så på, en avskrift av den loven Moses hadde skrevet.#5 Mos 27,2f
33Hele Israel, både innfødte og innflyttere, sammen med folkets eldste, tilsynsmenn og dommere, stod på begge sider av Herrens paktkiste, rett imot levittprestene som bar kisten. Den ene halvparten av folket stod vendt mot Garisim-fjellet, den andre mot Ebal-fjellet. Slik hadde Moses, Herrens tjener, sagt at de skulle stå når velsignelsen ble lyst over Israel. #5 Mos 11,29; 27,12f 34Så leste Josva opp alt det som stod i loven, både velsignelsen og forbannelsen, nøyaktig slik som det var skrevet opp i lovboken. #5 Mos 27,14–28,68 35Han sprang ikke over et eneste av de påbud Moses hadde gitt, men leste opp alt for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og innflytterne som fulgte med dem.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).