11
Jesu møte med Jerusalem
(Kap. 11–12)
Inntoget i Jerusalem
(Matt 21,1–11; Luk 19,29–38; Joh 12,12–16)
1De nærmet seg nå Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget. Da sendte Jesus to av disiplene av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! 3Og om noen spør: Hva er det dere gjør? skal dere svare: Herren har bruk for den, og han vil straks sende den tilbake.»
4De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. 5Noen som stod der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?» 6De svarte som Jesus hadde sagt; da fikk de gå med den. 7Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp. 8Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien. 9Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:#Sal 118,25f
Hosianna!
Velsignet være han ¬som kommer, i Herrens navn!
10Velsignet være vår far ¬Davids rike som kommer!
Hosianna i det høyeste! #Luk 1,32f
11Han kom inn i Jerusalem og gikk inn på tempelplassen. Der så han seg omkring overalt, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han ut til Betania sammen med de tolv.
Fikentreet uten frukt
(Matt 21,18–22)
12Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. 13Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad; for det var ikke tiden for fikener. 14Han sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.» Dette hørte disiplene.#11,20
Mitt hus skal være et bønnens hus
(Matt 21,12–17; Luk 19,45–48; Joh 2,13–16)
15Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, 16og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen. 17Og han lærte dem: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»#Jes 56,7; Jer 7,11
18Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære. 19Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen.
Tro og bønn
(Matt 21,18–22)
20Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av. #11,14 21Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.» 22Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud! 23Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik. #Matt 17,20+ 24Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. #Matt 7,7+ 25Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt. #Matt 5,23f; 6,14+ 26Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.»#11,26 Verset mangler i de eldste håndskrifter. Se Matt 6,15.
Jesu fullmakt
(Matt 21,23–27; Luk 20,1–8)
27De kom igjen til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham 28og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?» #Matt 21,23+ 29Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. 30Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!» 31Dette drøftet de seg imellom: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 32Eller skal vi si: Fra mennesker?» – Men det torde de ikke for folket, siden alle mente at Johannes virkelig var en profet. #Matt 11,9+ 33Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette!»