Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.
Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen. Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort. Siden sendte han en annen tjener til dem; ham slo de i hodet og hånte ham. Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de. Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for. Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår. Dermed grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og overlate vingården til andre. Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
Den steinen bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.
Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk bort.
Siden sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at det du sier, er sant og at du ikke bryr deg om hva andre mener. For du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?» Men Jesus merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, og la meg få se den!» De gav ham en, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da ble de helt forundret over ham.
Det kom noen saddukeere til Jesus – det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål: «Mester!» sa de, «Moses har gitt oss denne forskrift: Om en mann dør og etterlater seg kone, men ingen barn, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en hustru, men døde uten å etterlate seg barn. Den nest eldste giftet seg da med henne, men også han døde barnløs, og den tredje likeså. Ja, ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av dem alle døde kvinnen. Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem skal da ha henne som hustru? Alle sju har jo vært gift med henne.»
Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og kommer ikke det av at dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt? For når de døde står opp, tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen. Men at de døde står opp, det har dere vel lest om i Moseboken? I fortellingen om tornebusken sier Gud til Moses: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»
Bibelappen
Bibelappen for barn
