Markus 14
14
Jesu lidelse og død
(Kap. 14–15)
Sammensvergelse mot Jesus
(Matt 26,1–5; Luk 22,1–2)
1Det var nå bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å gripe ham med list og få ham drept. 2«Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.»
Jesus blir salvet i Betania
(Matt 26,6–13; Joh 12,1–8)
3Jesus var nå i Betania hos Simon den spedalske. Mens de satt til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve. Hun åpnet krukken og helte salven ut over hans hode. #14,3 nardussalve [Høys 1,12.] 4Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for? 5Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de skjente på henne. 6Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil; men meg har dere ikke alltid. #5 Mos 15,11 8Hun gjorde det hun kunne, og salvet på forhånd mitt legeme til gravferden. #16,1; Joh 19,40 9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Judas tilbyr seg å forråde Jesus
(Matt 26,14–16; Luk 22,3–6)
10Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å forråde Jesus. 11De ble glade da de hørte det, og lovte å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Det siste måltid
(Matt 26,17–25; Luk 22,7–14. 21–23)
12På den første dag i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» #2 Mos 12,6.14ff 13Da sendte han to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham, 14og der han går inn, skal dere si til mannen i huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler? 15Da skal han vise dere en sal ovenpå med benker og puter, ferdig til måltid. Der skal dere stelle i stand for oss.» 16Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.
17Da det var blitt kveld, kom Jesus dit med de tolv. 18Mens de satt til bords og spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg.» #Joh 13,21ff 19Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg?» 20Men han svarte: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. #Sal 41,10 21For Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»
Nattverden blir innstiftet
(Matt 26,26–29; Luk 22,15–20)
22Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Ta dette! Dette er mitt legeme.» #1 Kor 11,23ff 23Og han tok en kalk, takket, gav dem, og de drakk alle av den. 24Og han sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange. #Matt 26,28+ 25Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.»
I Getsemane
(Matt 26,30–46; Luk 22,39–46)
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 27Jesus sa til dem: «Dere skal alle vende dere fra meg, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt. #Sak 13,7 28Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» #16,7 29Da sa Peter: «Om så alle vender seg fra deg, skal ikke jeg gjøre det.» #Luk 22,33f; Joh 13,37f 30Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» #14,72 31Men Peter forsikret: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Da sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» 33Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, #5,37+ 34og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» #Sal 42,6 35Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» #10,38; Joh 5,30; 6,38 37Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time? 38Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.» #Matt 6,13 39Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord. 40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 42Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
Jesus blir tatt til fange
(Matt 26,47–56; Luk 22,47–53; Joh 18,2–11)
43I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste. 44Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.» 45Og da han kom, gikk han med en gang bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham. 46Så la de hånd på ham og tok ham til fange. 47En av dem som stod sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av. 48Da sa Jesus til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. 49Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.» #Luk 19,47; 21,37; Joh 18,20 50Da forlot alle ham og flyktet.
51En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, 52men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
Jesus for Det høye råd
(Matt 26,57–68; Luk 22,54–55. 63–71; Joh 18,13–14. 19–24)
53De førte så Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen. 54Men Peter fulgte etter, langt bak Jesus, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg ned blant vaktene og varmet seg ved bålet. 55Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitnesbyrd mot Jesus, så de kunne få ham dømt til døden; men de fant ikke noe. 56Mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens. 57Da stod noen fram og kom med dette falske vitnesbyrdet mot ham: 58«Vi har hørt ham si: Jeg skal rive ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.» #Joh 2,19; Mark 15,29 59Men heller ikke her stemte deres vitnesbyrd overens. 60Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» 61Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Den Høylovedes Sønn?» #14,61 Den Høylovede jødisk omskrivning for Guds navn, som en unngikk å uttale. Det samme gjelder ‘Kraften‘.#15,5 62Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» #Sal 110,1; Dan 7,13; Mark 13,26 63Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner? 64Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.#3 Mos 24,16
65Da gav noen seg til å spytte på ham, og de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du profetere!» Og vaktene slo ham i ansiktet.
Peter fornekter Jesus
(Matt 26,69–75; Luk 22,56–62; Joh 18,15–18. 25–27)
66Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestepikene hos øverstepresten kom forbi, 67og da hun fikk se Peter som satt og varmet seg, stirret hun på ham og sa: «Også du var med denne nasareeren Jesus.» 68Men han nektet. «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om,» sa han og gikk ut i portrommet. 69Men piken fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som stod omkring: «Han er en av dem.» 70Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som stod der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo galileer.» 71Men han gav seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om.» 72I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det som Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.#14,30
Markert nå:
Markus 14: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Markus 14
14
Jesu lidelse og død
(Kap. 14–15)
Sammensvergelse mot Jesus
(Matt 26,1–5; Luk 22,1–2)
1Det var nå bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å gripe ham med list og få ham drept. 2«Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.»
Jesus blir salvet i Betania
(Matt 26,6–13; Joh 12,1–8)
3Jesus var nå i Betania hos Simon den spedalske. Mens de satt til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve. Hun åpnet krukken og helte salven ut over hans hode. #14,3 nardussalve [Høys 1,12.] 4Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for? 5Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de skjente på henne. 6Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil; men meg har dere ikke alltid. #5 Mos 15,11 8Hun gjorde det hun kunne, og salvet på forhånd mitt legeme til gravferden. #16,1; Joh 19,40 9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Judas tilbyr seg å forråde Jesus
(Matt 26,14–16; Luk 22,3–6)
10Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å forråde Jesus. 11De ble glade da de hørte det, og lovte å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Det siste måltid
(Matt 26,17–25; Luk 22,7–14. 21–23)
12På den første dag i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» #2 Mos 12,6.14ff 13Da sendte han to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham, 14og der han går inn, skal dere si til mannen i huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler? 15Da skal han vise dere en sal ovenpå med benker og puter, ferdig til måltid. Der skal dere stelle i stand for oss.» 16Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.
17Da det var blitt kveld, kom Jesus dit med de tolv. 18Mens de satt til bords og spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg.» #Joh 13,21ff 19Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg?» 20Men han svarte: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. #Sal 41,10 21For Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»
Nattverden blir innstiftet
(Matt 26,26–29; Luk 22,15–20)
22Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Ta dette! Dette er mitt legeme.» #1 Kor 11,23ff 23Og han tok en kalk, takket, gav dem, og de drakk alle av den. 24Og han sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange. #Matt 26,28+ 25Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.»
I Getsemane
(Matt 26,30–46; Luk 22,39–46)
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 27Jesus sa til dem: «Dere skal alle vende dere fra meg, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt. #Sak 13,7 28Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» #16,7 29Da sa Peter: «Om så alle vender seg fra deg, skal ikke jeg gjøre det.» #Luk 22,33f; Joh 13,37f 30Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» #14,72 31Men Peter forsikret: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Da sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» 33Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, #5,37+ 34og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» #Sal 42,6 35Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» #10,38; Joh 5,30; 6,38 37Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time? 38Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.» #Matt 6,13 39Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord. 40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 42Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
Jesus blir tatt til fange
(Matt 26,47–56; Luk 22,47–53; Joh 18,2–11)
43I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste. 44Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.» 45Og da han kom, gikk han med en gang bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham. 46Så la de hånd på ham og tok ham til fange. 47En av dem som stod sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av. 48Da sa Jesus til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. 49Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.» #Luk 19,47; 21,37; Joh 18,20 50Da forlot alle ham og flyktet.
51En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, 52men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
Jesus for Det høye råd
(Matt 26,57–68; Luk 22,54–55. 63–71; Joh 18,13–14. 19–24)
53De førte så Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen. 54Men Peter fulgte etter, langt bak Jesus, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg ned blant vaktene og varmet seg ved bålet. 55Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitnesbyrd mot Jesus, så de kunne få ham dømt til døden; men de fant ikke noe. 56Mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens. 57Da stod noen fram og kom med dette falske vitnesbyrdet mot ham: 58«Vi har hørt ham si: Jeg skal rive ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.» #Joh 2,19; Mark 15,29 59Men heller ikke her stemte deres vitnesbyrd overens. 60Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» 61Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Den Høylovedes Sønn?» #14,61 Den Høylovede jødisk omskrivning for Guds navn, som en unngikk å uttale. Det samme gjelder ‘Kraften‘.#15,5 62Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» #Sal 110,1; Dan 7,13; Mark 13,26 63Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner? 64Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.#3 Mos 24,16
65Da gav noen seg til å spytte på ham, og de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du profetere!» Og vaktene slo ham i ansiktet.
Peter fornekter Jesus
(Matt 26,69–75; Luk 22,56–62; Joh 18,15–18. 25–27)
66Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestepikene hos øverstepresten kom forbi, 67og da hun fikk se Peter som satt og varmet seg, stirret hun på ham og sa: «Også du var med denne nasareeren Jesus.» 68Men han nektet. «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om,» sa han og gikk ut i portrommet. 69Men piken fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som stod omkring: «Han er en av dem.» 70Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som stod der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo galileer.» 71Men han gav seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om.» 72I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det som Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.#14,30
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).