4. Mosebok 11
11
Folket klager, og Gud gir dem mat
1Folket begynte å klage til Herren over at de hadde det så vondt. Da Herren hørte det, flammet hans vrede opp. Ild fra Herren brøt ut iblant dem og herjet i utkanten av leiren. #3 Mos 10,2; 2 Kong 1,10 2Da ropte folket til Moses om hjelp. Han gikk i forbønn for dem hos Herren, og ilden sloknet. #Am 7,5 3De kalte dette stedet Tabera, fordi ild fra Herren hadde brutt ut blant dem der.#11,3 Tabera Navnet tydes her som «brannsted».
4Flokken av fremmede som hadde sluttet seg til dem, fikk veldig lyst på mat. Da begynte også israelittene å jamre seg igjen. «Å, om vi kunne få spise kjøtt!» sa de. #2 Mos 12,38; 16,3; Sal 106,14; 1 Kor 10,10 5«Vi minnes fisken som vi spiste i Egypt, og som vi fikk for ingenting. Vi minnes agurkene, melonene og purren, rødløken og hvitløken. 6Nå svir det i brystet, for vi mangler alt. Vi ser ikke annet enn manna.»
7Mannaen lignet korianderfrø og så ut som bedolah-kvae. #11,7 korianderfrø [2 Mos 16,31.]#11,7 bedolah-kvae [1 Mos 2,12.]#1 Mos 2,12; 2 Mos 16,31 8Folk løp omkring og sanket manna. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i en gryte og laget kaker av den. Det smakte som oljekaker. 9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.#2 Mos 16,13.14
10Moses hørte at folk jamret seg ved inngangen til sine telt, i den ene familien etter den andre. Da flammet Herrens vrede opp, og Moses syntes at det var ille. 11Han sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så vondt? Hvorfor har du ingen godvilje for meg, siden du legger på meg den byrden å sørge for hele dette folket? 12Er det jeg som har født hele dette folket, siden du byr meg å ta det ved barmen, likesom en amme tar et spedbarn, og bære det til det landet som du lovte deres fedre? 13Hvor skal jeg få kjøtt fra til hele dette folket, når de jamrer seg og sier til meg: «La oss få kjøtt å spise!» 14Alene greier jeg ikke å bære hele folket. Det er for tungt for meg. 15Vil du lage det slik for meg, så la meg heller dø med en gang. Hvis du har godvilje for meg, så la meg slippe å oppleve det som blir min ulykke.
16Da sa Herren til Moses: La sytti av Israels eldste komme sammen, de som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med deg til møteteltet og la dem tre fram sammen med deg. #2 Mos 18,21f; 5 Mos 1,9ff 17Så vil jeg komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og gi til dem. De skal hjelpe deg å bære den byrde som dette folket er, så du slipper å bære den alene. 18Til folket skal du si: Dere må hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. Dere har jo grått og klaget til Herren og sagt: «Å, om vi hadde kjøtt å spise! Vi hadde det så godt i Egypt.» Nå vil Herren gi dere kjøtt. #2 Mos 19,10 19Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager. 20Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere. Slik går det fordi dere ringeaktet Herren som er midt iblant dere, da dere gråt og klaget til ham og sa: «Å, hvorfor drog vi ut av Egypt!»
21Da sa Moses: «Seks hundre tusen mann til fots teller det folket jeg har med meg. Og så sier du: Jeg vil gi dem kjøtt så de kan spise en hel måned. 22Skal vi da slakte så mye småfe og storfe at det blir nok til dem? Eller skal vi samle all fisken i havet så de får nok?»
23Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det går slik som jeg har sagt, eller ikke.»#Jes 50,2; 59,1
24Så gikk Moses ut og fortalte folket hva Herren hadde sagt. Han samlet sytti av de eldste i folket og lot dem stille seg omkring teltet. 25Da steg Herren ned i en sky og talte til ham. Han tok av den Ånd som var over Moses, og gav til de sytti eldste. Da Ånden var kommet over dem, talte de profetiske ord. Men det gjorde de ikke siden.#12,5; 14,10; 1 Sam 10,5.6; Joel 3,1; Apg 2,11
26To av mennene var blitt tilbake i leiren; den ene hette Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem også, for de hørte til dem som var skrevet opp, selv om de ikke hadde gått ut til teltet. Og de talte profetord i leiren. 27Da sprang en gutt av sted og meldte til Moses: «Eldad og Medad taler profetord i leiren!» #Mark 9,38f 28Josva, sønn av Nun, som hadde tjent Moses siden han var ung, tok til orde og sa: «Moses, min herre, stans dem!» 29Men Moses svarte: «Er du harm for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!» #1 Kor 14,5 30Så gikk Moses tilbake til leiren sammen med Israels eldste.
31Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet og strødde dem ut over leiren, et lag på to alen, så langt som en dagsreise på begge sider, rundt hele leiren. #11,31 vaktler [2 Mos 16,13.] 32Folket gikk ut og samlet vaktler hele dagen og natten og hele neste dagen med. Ingen sanket mindre enn ti homer. Og de la dem i hauger rundt hele leiren.
33Men mens de ennå hadde kjøttet mellom tennene, før de hadde tygd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket. Han slo dem ned, og det ble et veldig mannefall. #Sal 78,30.31 34Dette stedet kalte de Kibrot-Hatta’ava; for der ble de gravlagt, de som hadde vært så grådige.#11,34 Kibrot-Hatta’ava «grådighets-graver».
35Da folket brøt opp fra Kibrot-Hatta’ava, drog de til Haserot, og der ble de en tid.#33,16f
Markert nå:
4. Mosebok 11: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
4. Mosebok 11
11
Folket klager, og Gud gir dem mat
1Folket begynte å klage til Herren over at de hadde det så vondt. Da Herren hørte det, flammet hans vrede opp. Ild fra Herren brøt ut iblant dem og herjet i utkanten av leiren. #3 Mos 10,2; 2 Kong 1,10 2Da ropte folket til Moses om hjelp. Han gikk i forbønn for dem hos Herren, og ilden sloknet. #Am 7,5 3De kalte dette stedet Tabera, fordi ild fra Herren hadde brutt ut blant dem der.#11,3 Tabera Navnet tydes her som «brannsted».
4Flokken av fremmede som hadde sluttet seg til dem, fikk veldig lyst på mat. Da begynte også israelittene å jamre seg igjen. «Å, om vi kunne få spise kjøtt!» sa de. #2 Mos 12,38; 16,3; Sal 106,14; 1 Kor 10,10 5«Vi minnes fisken som vi spiste i Egypt, og som vi fikk for ingenting. Vi minnes agurkene, melonene og purren, rødløken og hvitløken. 6Nå svir det i brystet, for vi mangler alt. Vi ser ikke annet enn manna.»
7Mannaen lignet korianderfrø og så ut som bedolah-kvae. #11,7 korianderfrø [2 Mos 16,31.]#11,7 bedolah-kvae [1 Mos 2,12.]#1 Mos 2,12; 2 Mos 16,31 8Folk løp omkring og sanket manna. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i en gryte og laget kaker av den. Det smakte som oljekaker. 9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.#2 Mos 16,13.14
10Moses hørte at folk jamret seg ved inngangen til sine telt, i den ene familien etter den andre. Da flammet Herrens vrede opp, og Moses syntes at det var ille. 11Han sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så vondt? Hvorfor har du ingen godvilje for meg, siden du legger på meg den byrden å sørge for hele dette folket? 12Er det jeg som har født hele dette folket, siden du byr meg å ta det ved barmen, likesom en amme tar et spedbarn, og bære det til det landet som du lovte deres fedre? 13Hvor skal jeg få kjøtt fra til hele dette folket, når de jamrer seg og sier til meg: «La oss få kjøtt å spise!» 14Alene greier jeg ikke å bære hele folket. Det er for tungt for meg. 15Vil du lage det slik for meg, så la meg heller dø med en gang. Hvis du har godvilje for meg, så la meg slippe å oppleve det som blir min ulykke.
16Da sa Herren til Moses: La sytti av Israels eldste komme sammen, de som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med deg til møteteltet og la dem tre fram sammen med deg. #2 Mos 18,21f; 5 Mos 1,9ff 17Så vil jeg komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og gi til dem. De skal hjelpe deg å bære den byrde som dette folket er, så du slipper å bære den alene. 18Til folket skal du si: Dere må hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. Dere har jo grått og klaget til Herren og sagt: «Å, om vi hadde kjøtt å spise! Vi hadde det så godt i Egypt.» Nå vil Herren gi dere kjøtt. #2 Mos 19,10 19Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager. 20Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere. Slik går det fordi dere ringeaktet Herren som er midt iblant dere, da dere gråt og klaget til ham og sa: «Å, hvorfor drog vi ut av Egypt!»
21Da sa Moses: «Seks hundre tusen mann til fots teller det folket jeg har med meg. Og så sier du: Jeg vil gi dem kjøtt så de kan spise en hel måned. 22Skal vi da slakte så mye småfe og storfe at det blir nok til dem? Eller skal vi samle all fisken i havet så de får nok?»
23Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det går slik som jeg har sagt, eller ikke.»#Jes 50,2; 59,1
24Så gikk Moses ut og fortalte folket hva Herren hadde sagt. Han samlet sytti av de eldste i folket og lot dem stille seg omkring teltet. 25Da steg Herren ned i en sky og talte til ham. Han tok av den Ånd som var over Moses, og gav til de sytti eldste. Da Ånden var kommet over dem, talte de profetiske ord. Men det gjorde de ikke siden.#12,5; 14,10; 1 Sam 10,5.6; Joel 3,1; Apg 2,11
26To av mennene var blitt tilbake i leiren; den ene hette Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem også, for de hørte til dem som var skrevet opp, selv om de ikke hadde gått ut til teltet. Og de talte profetord i leiren. 27Da sprang en gutt av sted og meldte til Moses: «Eldad og Medad taler profetord i leiren!» #Mark 9,38f 28Josva, sønn av Nun, som hadde tjent Moses siden han var ung, tok til orde og sa: «Moses, min herre, stans dem!» 29Men Moses svarte: «Er du harm for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!» #1 Kor 14,5 30Så gikk Moses tilbake til leiren sammen med Israels eldste.
31Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet og strødde dem ut over leiren, et lag på to alen, så langt som en dagsreise på begge sider, rundt hele leiren. #11,31 vaktler [2 Mos 16,13.] 32Folket gikk ut og samlet vaktler hele dagen og natten og hele neste dagen med. Ingen sanket mindre enn ti homer. Og de la dem i hauger rundt hele leiren.
33Men mens de ennå hadde kjøttet mellom tennene, før de hadde tygd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket. Han slo dem ned, og det ble et veldig mannefall. #Sal 78,30.31 34Dette stedet kalte de Kibrot-Hatta’ava; for der ble de gravlagt, de som hadde vært så grådige.#11,34 Kibrot-Hatta’ava «grådighets-graver».
35Da folket brøt opp fra Kibrot-Hatta’ava, drog de til Haserot, og der ble de en tid.#33,16f
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).