Ordspråkene 1

1
1Ordspråk av Salomo, Davids sønn, konge i Israel.
Ordspråkene gir visdom
2Ordspråkene gir visdom ¬og lærdom,
så en skjønner forstandig tale
3og tar imot tukt ¬som gir fremgang,
og lærer rettferd, rett ¬og redelighet.
4De gir den uerfarne klokskap
og ungdommen kunnskap ¬og omtanke.
5Den vise som hører dem, ¬øker sin lærdom,
den forstandige lærer ¬å styre sin tanke,
6så han skjønner ordspråk ¬og billedtale,
vismenns utsagn og gåter.
7Frykt for Herren er opphav ¬til kunnskap,
dårer ringeakter visdom ¬og tukt. #Job 28,28; Sal 111,10; Ordsp 2,5; 9,10; 15,33
Glem ikke det du har lært!
8Hør på din fars formaning, ¬min sønn,
og glem ikke det du har lært ¬av din mor! #6,20; 23,22
9For det er en fager krans ¬om ditt hode,
et kjede som pryder din hals.
10Følg ikke syndere, min sønn,
når de lokker deg, #1,10 min sønn Slik tiltaler visdomslæreren sin elev.
11når de sier: ¬«Kom og bli med oss!
Vi vil ligge på lur for å drepe,
og uten grunn sette feller ¬for uskyldige. #Mi 7,2
12Vi vil sluke dem levende,
likesom dødsriket,
la dem gå helt til grunne
lik dem som går i graven.
13Alle slags kostbare saker ¬skal vi finne,
fylle våre hus med røvet gods.
14Du skal få kaste lodd med oss ¬om dette,
vi skal alle ¬ha felles pengepung.»
15Min sønn, slå ikke lag ¬med dem,
sett ikke foten der de ferdes!
16De løper jo lett etter det ¬som er ondt,
og er snare til å utøse blod. #6,18; Jes 59,7
17Det nytter ikke å spenne ¬ut nettet
mens alle fuglene ser det.
18Men disse lurer på sitt eget liv,
de setter feller for seg selv.
19Slik går det med alle ¬som jager etter vinning,
den tar livet av dem ¬som får den.
Visdommen kaller til bot
20Visdommen roper høyt ¬på gaten,
lar røsten lyde på alle torg. #8,1; 9,3
21Midt i larmen roper den ut,
tar til orde i byens åpne porter:
22Hvor lenge skal dere ¬troskyldige
elske godtroenheten?
Hvor lenge skal spotterne
ha glede av å spotte
og dårene hate kunnskap? #Sal 94,8
23Vend dere hit når jeg refser,
så lar jeg min ånd strømme ut ¬over dere
og gir dere kjennskap ¬til mine ord.
24Dere ville ikke høre ¬når jeg ropte,
og ingen enste ¬at jeg rakte ut hånden; #Jes 65,12; 66,4; Jer 7,13
25dere brydde dere ikke om ¬mine råd
og ville ikke vite av ¬mine refsende ord.
26Derfor skal jeg le
når ulykken rammer dere,
og spotte når dere blir ¬slått av redsel,
27når redselen farer fram ¬som et uvær,
når ulykken kommer ¬som en storm,
og dere blir rammet ¬av trengsel og nød.
28Da roper de på meg, ¬men jeg svarer ikke,
de leter etter meg, ¬men finner meg ikke. #Jes 59,2; Jer 11,11; Am 8,11f; Joh 7,34
29Fordi de hatet kunnskap
og ikke valgte å frykte Herren,
30fordi de ikke ville høre ¬på mitt råd
og foraktet alle ¬mine refsende ord,
31derfor skal de få smake
frukten av sin atferd
og mettes med det ¬de selv har planlagt. #Jes 3,10f
32Frafallet koster ¬de troskyldige livet,
dårenes trygghet gjør ende ¬på dem selv.
33Men den som hører på meg, ¬skal bo trygt
og leve i fred uten frykt ¬for noe vondt.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på