14
Visdoms og dårskaps vei
1Kvinners visdom ¬bygger huset,
men dårskapen river det ned ¬med sine hender.
2Den som ferdes rett, ¬har frykt for Herren,
den som går krokveier, ¬ringeakter ham.
3Dårens munn blir et ris ¬for hans hovmod,
men for vismenn er leppene ¬et vern.
4Når en ikke har okser, ¬er krybben tom,
med sterke stuter ¬følger stor avling.
5Et troverdig vitne lyver ikke,
men falske vitner ¬farer med løgn. #6,19; 12,17
6En spotter søker visdom, ¬men finner den ikke;
for den som er klok, ¬er det lett å få kunnskap.
7Hold deg borte ¬fra tåpelige menn,
du finner ikke forstand ¬på deres lepper.
8Det er den klokes visdom
at han kjenner sin vei,
og det er dårenes dumhet
at de narrer seg selv.
9Dårene spotter skyldofferet,
men velvilje rår ¬blant rettsindige.
10Hjertet kjenner sin egen kvide,
og ingen annen er med det ¬i gleden.
11De ugudeliges hus blir lagt øde,
men det gror ¬i de rettsindiges telt. #Job 8,22; Ordsp 12,7
12Om mannen mener ¬at veien er rett,
kan den likevel ende i døden. #16,25
13Selv når en ler, kan hjertet lide,
og gleden ender ofte med sorg. #Fork 2,1f
14Den frafalne får igjen ¬for sin ferd,
og en god mann holder seg ¬borte fra ham. #1,31
15En troskyldig mann tror alt ¬som blir sagt,
den kloke gir akt på sine skritt.
16Den vise frykter og skyr ¬det onde,
dåren går på ¬og kjenner seg trygg.
17Den som er bråsint, ¬gjør dumme ting,
den som rolig tenker seg om, ¬blir mislikt. #14,29+
18Dumhet blir troskyldige til del,
men de kloke blir kronet ¬med kunnskap.
19De onde må bøye seg ¬for de gode,
de ugudelige står
ved de rettferdiges dører.
20Selv av venner ¬blir den fattige hatet,
men mange er de ¬som elsker den rike. #19,7
21Synd gjør den som forakter ¬sin neste,
sæl er den som har medynk ¬med de arme. #Sal 41,2
22De som tenker ut ondt, ¬farer vill,
de som har godt i sinne,
møter miskunn og troskap.
23Alt strev fører vinning med seg,
men tomt snakk gir bare tap. #21,5
24De vise blir kronet med rikdom,
dårenes dumhet er og blir ¬dumhet.
25Et troverdig vitne berger liv,
men den som farer med løgn, ¬er en sviker. #12,17
26Den som frykter Herren, ¬har et sikkert vern,
det er en tilflukt for hans barn.
27Frykt for Herren er en kilde ¬til liv,
en hjelp til å unngå ¬dødens snarer. #10,11; 13,14
28En tallrik befolkning ¬er til heder for kongen,
men mangel på folk ¬gjør at fyrsten faller.
29Sindig mann har stor innsikt,
bråsinne er den største dårskap. #12,16; 14,17; 15,18; 29,22
30Sinnets ro gir kroppen liv,
lidenskap er som råttenskap ¬i ben.
31Den som er hard mot en ¬stakkar, håner hans skaper,
den som er mild mot de fattige, ¾rer Gud. #17,5
32Den gudløse felles ¬av sin egen ondskap,
i sin ærlighet finner ¬den rettferdige ly.
33I klok manns hjerte ¬finner visdommen ro,
og hos dårer gir den seg ¬til kjenne.
34Rettferd løfter et folk,
men synd er en skam ¬for folkene.
35Kongen er velvillig mot ¬den kloke tjener,
men harm på den ¬som gjør noe skammelig. #1 Mos 41,37ff