Ordspråkene 31

31
Kong Lemuels ord
1Ord av Lemuel, konge i
Massa, ord som hans mor
hadde innprentet ham.
# 31,1 Massa [30,1.]
2Hva skal jeg si deg, ¬min kjære sønn,
du sønn som jeg fikk ¬som svar på mine bønner?
3Gi ikke din kraft til kvinner,
ditt liv til slike ¬som ødelegger konger. #5 Mos 17,17; 1 Kong 11,4
4Det sømmer seg ikke ¬for konger, Lemuel,
det sømmer seg ikke for konger ¬å drikke vin,
eller for fyrster å nyte rusdrikk. #20,1; Fork 10,16f
5For da glemmer de lov ¬og vedtekt
og fordreier retten ¬for alle undertrykte. #Jes 5,22f; 28,7
6Gi heller rusdrikk til den
som holder på å gå til grunne,
og vin til den ¬som har sorg i sinn.
7La ham drikke ¬så han glemmer sin armod
og ikke minnes sin møye mer.
8Lukk opp din munn ¬for dem som er tause,
tal saken for dem ¬som holder på å gå til grunne. #31,8 tause de som ikke selv kan tale sin sak.
9Lukk munnen opp ¬og døm rettferdig,
la arme og fattige få sin rett!
Den gode kone
10Den gode kone ¬– hvem finner henne?
Mer enn perler er hun verd. #3,15; 18,22
11Mannen har full tillit til henne,
og det skorter ikke på vinning.
12Hun gjør bare godt imot ham,
aldri noe vondt, ¬så lenge hun lever.
13Hun sørger både for ull og lin,
hennes hender arbeider ¬med liv og lyst.
14Hun er som en kjøpmanns skip,
langt bortefra henter hun mat.
15Før dagen gryr er hun oppe,
gir husfolket mat
og setter jentene i arbeid.
16Vil hun ha en åker, ¬får hun tak i den;
hun planter en vingård ¬for det hun har tjent.
17Styrke er beltet ¬hun har om livet,
hun legger kraft i armene.
18Hun merker at hennes arbeid ¬lykkes,
hennes lampe slokner ikke ¬om natten.
19Hun legger hendene på rokken,
og fingrene griper om teinen.
20Hun åpner hånden ¬for dem som lider nød,
rekker armene ut til fattigfolk.
21Kommer det snø, ¬er hun ikke redd for huset,
for hele hennes hus ¬er dobbelt kledd.
22Tepper lager hun selv,
hun har klær av lin ¬og purpurfarget ull.
23Hennes mann er kjent ¬der folket samles,
han sitter sammen ¬med landets eldste.
24Hun lager skjorter ¬som hun selger,
og leverer belter ¬til kjøpmannen.
25Kraft og verdighet ¬er hennes drakt,
og hun ler ¬mot kommende dager.
26Hun taler klokt ¬når hun åpner munnen,
og vennlig rettledning ¬har hun på tungen.
27Hun ser etter ¬hvordan det går i huset,
og spiser ikke brød ¬hun har vunnet i latskap.
28Hennes sønner står fram ¬og priser henne lykkelig,
og mannen gir henne ros:
29«Det finnes mange ¬dyktige kvinner,
men du overgår dem alle.»
30Ynde svikter, ¬og skjønnhet forgår;
en kvinne som frykter Herren, ¬skal prises.
31La henne nyte frukten ¬av sitt arbeid;
der menneskene møtes,
får hun ros for sine gjerninger.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på