Ordspråkene 7
7
Vokt deg når fremmed kvinne lokker!
1Min sønn, ¬ta vare på mine ord,
gjem mine bud i ditt sinn!
2Ta vare på budene, ¬så skal du leve,
bevar min lære ¬som din øyesten! #4,4+
3Bind dem fast til dine fingrer,
og skriv dem ¬på ditt hjertes tavle! #3,3+
4Si til visdommen: ¬«Du er min søster»,
og kall forstanden din frende.
5Så vokter de deg ¬mot annen manns kone,
mot fremmed kvinne ¬som lokker så fint. #2,16+
6En gang så jeg ut av mitt vindu,
kikket ut gjennom gluggen.
7Da så jeg blant de unge ¬en tankeløs gutt,
jeg merket meg ham ¬blant de umodne menn.
8Han gikk forbi på gaten ¬ved hennes hjørne,
gikk og drev på veien ¬til hennes hus.
9Det var i skumringen, ¬da det ble kveld,
på den tid nattemørket faller på.
10Da kommer kvinnen imot ham,
i skjøgeklær og med listige planer.
11Hun er så rastløs og ustyrlig,
hun kan ikke holde seg ¬rolig hjemme.
12Snart er hun på gaten ¬og snart på torget,
hun står på lur ¬ved hvert gatehjørne. #23,28
13Så tar hun fatt i ham, ¬kysser ham
og sier til ham ¬med freidig mine:
14«Jeg skulle bringe ¬et måltidsoffer,
og nå har jeg innfridd ¬mine løfter.
15Så gikk jeg ut for å møte deg,
jeg lette etter deg og fant deg.
16Jeg har lagt tepper på min seng,
fargerikt lin fra Egypt,
17og over mitt leie har jeg strødd
myrra, aloë og kanel.
18Kom, la oss nyte ¬kjærlighetsrusen,
fryde oss i elskov ¬til morgenen gryr.
19For mannen min ¬er ikke hjemme,
han er på reise langt herfra.
20Pengepungen tok han med seg,
først ved fullmåne ¬kommer han hjem.»
21Hun vant ham ¬med lokkende ord,
med falske lepper ¬forførte hun ham.
22Han følger etter henne ¬med det samme;
han ligner en okse ¬som føres til slakting,
eller en hjort ¬som går rett i fellen,
23til pilen borer seg inn i leveren;
han ligner fuglen ¬som flyr i snaren
og ikke skjønner ¬at det gjelder livet.
24Så hør nå på meg, mine barn,
lytt til ordene fra min munn!
25La deg ikke lokke til å velge
den fremmede kvinnes veier,
forvill deg ikke inn ¬på hennes stier!
26For mange har hun gitt banesår,
tallrike er de hun har felt.
27Det går veier til dødsriket ¬fra hennes hus,
de fører til dødens mørke rom. #2,18+
Markert nå:
Ordspråkene 7: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Ordspråkene 7
7
Vokt deg når fremmed kvinne lokker!
1Min sønn, ¬ta vare på mine ord,
gjem mine bud i ditt sinn!
2Ta vare på budene, ¬så skal du leve,
bevar min lære ¬som din øyesten! #4,4+
3Bind dem fast til dine fingrer,
og skriv dem ¬på ditt hjertes tavle! #3,3+
4Si til visdommen: ¬«Du er min søster»,
og kall forstanden din frende.
5Så vokter de deg ¬mot annen manns kone,
mot fremmed kvinne ¬som lokker så fint. #2,16+
6En gang så jeg ut av mitt vindu,
kikket ut gjennom gluggen.
7Da så jeg blant de unge ¬en tankeløs gutt,
jeg merket meg ham ¬blant de umodne menn.
8Han gikk forbi på gaten ¬ved hennes hjørne,
gikk og drev på veien ¬til hennes hus.
9Det var i skumringen, ¬da det ble kveld,
på den tid nattemørket faller på.
10Da kommer kvinnen imot ham,
i skjøgeklær og med listige planer.
11Hun er så rastløs og ustyrlig,
hun kan ikke holde seg ¬rolig hjemme.
12Snart er hun på gaten ¬og snart på torget,
hun står på lur ¬ved hvert gatehjørne. #23,28
13Så tar hun fatt i ham, ¬kysser ham
og sier til ham ¬med freidig mine:
14«Jeg skulle bringe ¬et måltidsoffer,
og nå har jeg innfridd ¬mine løfter.
15Så gikk jeg ut for å møte deg,
jeg lette etter deg og fant deg.
16Jeg har lagt tepper på min seng,
fargerikt lin fra Egypt,
17og over mitt leie har jeg strødd
myrra, aloë og kanel.
18Kom, la oss nyte ¬kjærlighetsrusen,
fryde oss i elskov ¬til morgenen gryr.
19For mannen min ¬er ikke hjemme,
han er på reise langt herfra.
20Pengepungen tok han med seg,
først ved fullmåne ¬kommer han hjem.»
21Hun vant ham ¬med lokkende ord,
med falske lepper ¬forførte hun ham.
22Han følger etter henne ¬med det samme;
han ligner en okse ¬som føres til slakting,
eller en hjort ¬som går rett i fellen,
23til pilen borer seg inn i leveren;
han ligner fuglen ¬som flyr i snaren
og ikke skjønner ¬at det gjelder livet.
24Så hør nå på meg, mine barn,
lytt til ordene fra min munn!
25La deg ikke lokke til å velge
den fremmede kvinnes veier,
forvill deg ikke inn ¬på hennes stier!
26For mange har hun gitt banesår,
tallrike er de hun har felt.
27Det går veier til dødsriket ¬fra hennes hus,
de fører til dødens mørke rom. #2,18+
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).