Salmene 104
104
Guds visdom i skaperverket
1Lov Herren, min sjel!
Stor er du, Herre, min Gud!
I høyhet og herlighet ¬har du kledd deg, #103,1+
2lyset er kappen du hyller deg i.
Du har spent himmelen ut ¬som en teltduk #Jes 40,22
3og tømret din høysal ¬over vannet.
Du gjør skyene til din vogn
og farer fram på vindens vinger. #104,3 din høysal Herrens bolig over himmelhvelvingen. Sml. 1 Mos 1,6f; Sal 2,4.#18,11+; Am 9,6
4Vindene gjør du til sendebud,
ild og luer til dine tjenere. #148,8; Hebr 1,7
5Du grunnla jorden ¬på dens søyler,
aldri i evighet skal den rokkes. #Job 38,4ff
6Havdypet dekket den ¬som en kappe,
vannet stod over fjellene.
7Men det flyktet for din trussel,
måtte rømme for din tordenrøst.
8Det steg over fjell ¬og sank ned i daler
til stedet du hadde fastsatt ¬for det.
9Du satte en grense ¬det ikke går over,
det skal ikke dekke jorden mer. #Ordsp 8,29; Jer 5,22
10Du lar kilder velle fram ¬i dalene,
og bekker renner ¬mellom fjellene.
11De gir vann til alle villdyr ¬i marken,
der slokker villeslene sin tørst.
12Der har himmelens fugler rede,
de synger mellom grenene.
13Du vanner fjellene ¬fra din høysal,
og jorden fylles ¬med grøden du gir. #147,8f
14Du lar gresset gro for dyrene
og for menneskene vekster ¬som de kan dyrke.
Slik lar du brødet ¬komme fra jorden
15og vinen ¬som gjør menneskene glade.
Du lar ansiktene skinne av olje,
og gir brød ¬som styrker mennesket.
16Herrens trær ¬får slokke sin tørst,
Libanons sedrer, ¬som han har plantet.
17I dem bygger fuglene rede,
i sypressen har storken sitt hus.
18De høyeste fjell ¬er steinbukkens hjem,
i bergskortene ¬finner grevlingen ly.
19Du skapte månen ¬til å fastsette tider,
og solen, som vet ¬når den skal gå ned. #1 Mos 1,14ff
20Du sender mørket, ¬og natten kommer;
da kryr de fram, ¬alle dyr i skogen.
21Unge løver brøler etter bytte
og krever at Gud ¬skal gi dem føde.
22Så renner solen, ¬de lister seg vekk
og legger seg rolig i sine huler.
23Da går mennesket ¬til sin gjerning
for å gjøre sitt arbeid ¬til det blir kveld.
24Herre, hvor mange ¬dine gjerninger er!
Og alle har du gjort ¬med visdom;
jorden er full ¬av det du har skapt. #40,6+
25Der er havet, så stort og vidt,
med et mylder ¬som ingen kan telle,
både av små og store dyr.
26Der går skipene, ¬der er Leviatan,
som du har skapt ¬til å leke seg i havet. #74,14+
27Alle sammen venter på deg,
at du skal gi dem mat i rette tid. #136,25; 145,15f
28Du strør ut, og de kan sanke;
du åpner hånden
og metter dem med gode gaver.
29Skjuler du ditt ansikt, ¬gripes de av redsel;
tar du livsånden fra dem, dør de
og blir til jord igjen. #Job 34,14f+
30Du sender din Ånd, ¬og det skapes liv,
du fornyer jordens overflate. #Job 33,4
31Måtte Herrens ære vare evig,
og Herren glede seg ¬over sitt verk! #1 Mos 1,31
32Når han ser på jorden, ¬skjelver den;
når han rører ved fjellene, ¬ryker de.
33Jeg vil synge for Herren ¬hele livet
og prise min Gud ¬så lenge jeg er til. #63,5+
34Måtte Herren ta vel imot ¬mitt kvad,
så jeg kan glede meg i ham.
35La synderne forsvinne ¬fra jorden,
la ingen gudløse finnes mer!
Lov Herren, min sjel! Halleluja!
Markert nå:
Salmene 104: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Salmene 104
104
Guds visdom i skaperverket
1Lov Herren, min sjel!
Stor er du, Herre, min Gud!
I høyhet og herlighet ¬har du kledd deg, #103,1+
2lyset er kappen du hyller deg i.
Du har spent himmelen ut ¬som en teltduk #Jes 40,22
3og tømret din høysal ¬over vannet.
Du gjør skyene til din vogn
og farer fram på vindens vinger. #104,3 din høysal Herrens bolig over himmelhvelvingen. Sml. 1 Mos 1,6f; Sal 2,4.#18,11+; Am 9,6
4Vindene gjør du til sendebud,
ild og luer til dine tjenere. #148,8; Hebr 1,7
5Du grunnla jorden ¬på dens søyler,
aldri i evighet skal den rokkes. #Job 38,4ff
6Havdypet dekket den ¬som en kappe,
vannet stod over fjellene.
7Men det flyktet for din trussel,
måtte rømme for din tordenrøst.
8Det steg over fjell ¬og sank ned i daler
til stedet du hadde fastsatt ¬for det.
9Du satte en grense ¬det ikke går over,
det skal ikke dekke jorden mer. #Ordsp 8,29; Jer 5,22
10Du lar kilder velle fram ¬i dalene,
og bekker renner ¬mellom fjellene.
11De gir vann til alle villdyr ¬i marken,
der slokker villeslene sin tørst.
12Der har himmelens fugler rede,
de synger mellom grenene.
13Du vanner fjellene ¬fra din høysal,
og jorden fylles ¬med grøden du gir. #147,8f
14Du lar gresset gro for dyrene
og for menneskene vekster ¬som de kan dyrke.
Slik lar du brødet ¬komme fra jorden
15og vinen ¬som gjør menneskene glade.
Du lar ansiktene skinne av olje,
og gir brød ¬som styrker mennesket.
16Herrens trær ¬får slokke sin tørst,
Libanons sedrer, ¬som han har plantet.
17I dem bygger fuglene rede,
i sypressen har storken sitt hus.
18De høyeste fjell ¬er steinbukkens hjem,
i bergskortene ¬finner grevlingen ly.
19Du skapte månen ¬til å fastsette tider,
og solen, som vet ¬når den skal gå ned. #1 Mos 1,14ff
20Du sender mørket, ¬og natten kommer;
da kryr de fram, ¬alle dyr i skogen.
21Unge løver brøler etter bytte
og krever at Gud ¬skal gi dem føde.
22Så renner solen, ¬de lister seg vekk
og legger seg rolig i sine huler.
23Da går mennesket ¬til sin gjerning
for å gjøre sitt arbeid ¬til det blir kveld.
24Herre, hvor mange ¬dine gjerninger er!
Og alle har du gjort ¬med visdom;
jorden er full ¬av det du har skapt. #40,6+
25Der er havet, så stort og vidt,
med et mylder ¬som ingen kan telle,
både av små og store dyr.
26Der går skipene, ¬der er Leviatan,
som du har skapt ¬til å leke seg i havet. #74,14+
27Alle sammen venter på deg,
at du skal gi dem mat i rette tid. #136,25; 145,15f
28Du strør ut, og de kan sanke;
du åpner hånden
og metter dem med gode gaver.
29Skjuler du ditt ansikt, ¬gripes de av redsel;
tar du livsånden fra dem, dør de
og blir til jord igjen. #Job 34,14f+
30Du sender din Ånd, ¬og det skapes liv,
du fornyer jordens overflate. #Job 33,4
31Måtte Herrens ære vare evig,
og Herren glede seg ¬over sitt verk! #1 Mos 1,31
32Når han ser på jorden, ¬skjelver den;
når han rører ved fjellene, ¬ryker de.
33Jeg vil synge for Herren ¬hele livet
og prise min Gud ¬så lenge jeg er til. #63,5+
34Måtte Herren ta vel imot ¬mitt kvad,
så jeg kan glede meg i ham.
35La synderne forsvinne ¬fra jorden,
la ingen gudløse finnes mer!
Lov Herren, min sjel! Halleluja!
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).