Salmene 107
107
Herrens hjelp i nøden
1Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer til evig tid! #106,1+
2Så skal de si, ¬de som Herren forløste,
de som han løste ut av nøden #Jes 35,10
3og førte sammen fra andre land,
fra øst og vest, fra nord og sør. #Jes 11,12; 43,5f
4Noen fór vill ¬i ørken og på steppe;
de fant ikke vei ¬til en by de kunne bo i.
5De var sultne og tørste
og hadde ikke kraft i sin sjel.
6Da ropte de i sin nød til Herren,
og han berget dem ut ¬av trengslene.
7Han førte dem på den rette vei,
så de kom til en by ¬de kunne bo i.
8De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene,
9at han slokker ¬deres brennende tørst
og metter de sultne ¬med det som godt er.
10Noen satt i stummende mørke,
hjelpeløse, lenket i jern, #Jes 9,1; 42,7
11fordi de hadde stått ¬Guds ord imot
og foraktet Den Høyestes råd. #Jer 9,12ff
12Deres hjerter var tynget ¬av møye;
de snublet, ¬og det var ingen som hjalp.
13Da ropte de i sin nød til Herren,
og han frelste dem ut ¬av trengslene.
14Han førte dem ut ¬av stummende mørke
og slet deres lenker i stykker.
15De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene,
16at han sprenger bronseporter
og slår bommer av jern ¬i stykker.
17Noen ble dårer ¬ved sin syndige ferd,
de fikk lide ¬for sine misgjerninger.
18All slags mat fikk de avsky for,
de kom like til dødens porter.
19Da ropte de i sin nød til Herren,
og han frelste dem ut ¬av trengslene.
20Han sendte sitt ord ¬og leget dem
og fridde dem fra graven.
21De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene.
22De skal bære fram takkoffer,
og fortelle med fryd ¬om hans gjerninger. #50,14.23
23Noen drog ut på havet ¬med skip,
drev handel på store hav.
24De fikk se Herrens gjerninger,
hans underverk ute på dypet.
25Han bød, og det blåste opp ¬til uvær,
havets bølger gikk høye.
26De steg mot himmelen, ¬sank i dypet,
så folk mistet motet i nøden.
27De tumlet og ravet som drukne,
var helt fra sans og samling.
28Da ropte de i sin nød til Herren,
og han førte dem ut ¬av trengslene.
29Han fikk stormen til å stilne,
havets bølger falt til ro.
30Glade ble de da det stilnet;
han førte dem ¬til den havn de ønsket.
31De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene.
32De skal lovsynge ham ¬i folkets forsamling
og prise ham ¬i kretsen av de eldste.
33Han gjorde elver til ødemark,
vannrike kilder ¬til tørstende land
34og fruktbar jord ¬til saltholdig ørken;
for de som bodde der, var onde. #5 Mos 9,22ff
35Han gjorde ødemark ¬til sivgrodd tjern
og det tørre land til kildevell. #Jes 35,7; 41,18
36Der lot han de sultende ¬slå seg ned,
de fikk grunnlegge en by å bo i.
37De sådde åkrene til, ¬plantet vintrær
og høstet frukten og grøden. #Jer 31,5
38Han velsignet folket; ¬det ble tallrikt,
og han lot det ikke mangle fe. #5 Mos 28,2ff; 30,9
39Men siden minket de i tall;
de ble bøyd og tynget
av ulykke og sorg. #5 Mos 28,62ff
40Han øste ringeakt ¬ut over stormenn,
og lot dem gå vill ¬i veiløst øde, #5 Mos 28,7; Job 12,21.24
41men løftet de fattige ¬opp av armod
og gjorde deres slekter ¬til en tallrik flokk. #113,7; Esek 36,37f
42De oppriktige ser det, ¬og gleder seg,
men all ondskap ¬må lukke sin munn. #63,12; Mi 7,16
43Den som er vis, ¬skal merke seg dette
og akte ¬på Herrens velgjerninger. #Hos 14,10
Markert nå:
Salmene 107: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Salmene 107
107
Herrens hjelp i nøden
1Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer til evig tid! #106,1+
2Så skal de si, ¬de som Herren forløste,
de som han løste ut av nøden #Jes 35,10
3og førte sammen fra andre land,
fra øst og vest, fra nord og sør. #Jes 11,12; 43,5f
4Noen fór vill ¬i ørken og på steppe;
de fant ikke vei ¬til en by de kunne bo i.
5De var sultne og tørste
og hadde ikke kraft i sin sjel.
6Da ropte de i sin nød til Herren,
og han berget dem ut ¬av trengslene.
7Han førte dem på den rette vei,
så de kom til en by ¬de kunne bo i.
8De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene,
9at han slokker ¬deres brennende tørst
og metter de sultne ¬med det som godt er.
10Noen satt i stummende mørke,
hjelpeløse, lenket i jern, #Jes 9,1; 42,7
11fordi de hadde stått ¬Guds ord imot
og foraktet Den Høyestes råd. #Jer 9,12ff
12Deres hjerter var tynget ¬av møye;
de snublet, ¬og det var ingen som hjalp.
13Da ropte de i sin nød til Herren,
og han frelste dem ut ¬av trengslene.
14Han førte dem ut ¬av stummende mørke
og slet deres lenker i stykker.
15De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene,
16at han sprenger bronseporter
og slår bommer av jern ¬i stykker.
17Noen ble dårer ¬ved sin syndige ferd,
de fikk lide ¬for sine misgjerninger.
18All slags mat fikk de avsky for,
de kom like til dødens porter.
19Da ropte de i sin nød til Herren,
og han frelste dem ut ¬av trengslene.
20Han sendte sitt ord ¬og leget dem
og fridde dem fra graven.
21De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene.
22De skal bære fram takkoffer,
og fortelle med fryd ¬om hans gjerninger. #50,14.23
23Noen drog ut på havet ¬med skip,
drev handel på store hav.
24De fikk se Herrens gjerninger,
hans underverk ute på dypet.
25Han bød, og det blåste opp ¬til uvær,
havets bølger gikk høye.
26De steg mot himmelen, ¬sank i dypet,
så folk mistet motet i nøden.
27De tumlet og ravet som drukne,
var helt fra sans og samling.
28Da ropte de i sin nød til Herren,
og han førte dem ut ¬av trengslene.
29Han fikk stormen til å stilne,
havets bølger falt til ro.
30Glade ble de da det stilnet;
han førte dem ¬til den havn de ønsket.
31De skal takke Herren ¬for hans miskunn,
at han gjør under ¬for menneskene.
32De skal lovsynge ham ¬i folkets forsamling
og prise ham ¬i kretsen av de eldste.
33Han gjorde elver til ødemark,
vannrike kilder ¬til tørstende land
34og fruktbar jord ¬til saltholdig ørken;
for de som bodde der, var onde. #5 Mos 9,22ff
35Han gjorde ødemark ¬til sivgrodd tjern
og det tørre land til kildevell. #Jes 35,7; 41,18
36Der lot han de sultende ¬slå seg ned,
de fikk grunnlegge en by å bo i.
37De sådde åkrene til, ¬plantet vintrær
og høstet frukten og grøden. #Jer 31,5
38Han velsignet folket; ¬det ble tallrikt,
og han lot det ikke mangle fe. #5 Mos 28,2ff; 30,9
39Men siden minket de i tall;
de ble bøyd og tynget
av ulykke og sorg. #5 Mos 28,62ff
40Han øste ringeakt ¬ut over stormenn,
og lot dem gå vill ¬i veiløst øde, #5 Mos 28,7; Job 12,21.24
41men løftet de fattige ¬opp av armod
og gjorde deres slekter ¬til en tallrik flokk. #113,7; Esek 36,37f
42De oppriktige ser det, ¬og gleder seg,
men all ondskap ¬må lukke sin munn. #63,12; Mi 7,16
43Den som er vis, ¬skal merke seg dette
og akte ¬på Herrens velgjerninger. #Hos 14,10
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).