Salmene 139
139
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd?
1Til korlederen. En Davids-salme. #7,10+
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 2Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker. #2 Kong 19,27; Jer 23,23f
3Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
4Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.
5Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
6Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der. #Am 9,2
9Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender, #139,9 morgenrøden i øst. #139,9 der havet ender i vest.
10så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
13For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv. #139,13 vevd meg Sml. Job 10,11. #Job 10,11; Sal 119,73
14Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp. #139,15 jordens dyp her bilde på mors liv.
16Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem! #40,6+
18Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.
19Å Gud, om du ville drepe de onde,
og la drapsmennene vike fra meg,
20de som taler svikefullt om deg
og reiser seg mot deg i ondskap.
21Jeg hater jo dine fiender, Herre,
har avsky for dem som står deg imot.
22Jeg hater dem med et grenseløst hat
og holder dem for mine fiender.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
24Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei. #5,9+
Markert nå:
Salmene 139: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
Salmene 139
139
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd?
1Til korlederen. En Davids-salme. #7,10+
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 2Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker. #2 Kong 19,27; Jer 23,23f
3Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
4Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.
5Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
6Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der. #Am 9,2
9Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender, #139,9 morgenrøden i øst. #139,9 der havet ender i vest.
10så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
13For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv. #139,13 vevd meg Sml. Job 10,11. #Job 10,11; Sal 119,73
14Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp. #139,15 jordens dyp her bilde på mors liv.
16Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem! #40,6+
18Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.
19Å Gud, om du ville drepe de onde,
og la drapsmennene vike fra meg,
20de som taler svikefullt om deg
og reiser seg mot deg i ondskap.
21Jeg hater jo dine fiender, Herre,
har avsky for dem som står deg imot.
22Jeg hater dem med et grenseløst hat
og holder dem for mine fiender.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
24Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei. #5,9+
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2