25
Herre, vis meg dine veier!
1Av David.
Herre, jeg løfter min sjel til deg,
2jeg setter min lit til deg, ¬min Gud.
La meg ikke bli til skamme,
la ikke mine fiender triumfere ¬over meg! #31,2; 71,1
3De som venter på deg, ¬blir aldri til skamme,
til skamme blir bare de
som handler troløst ¬– til ingen nytte. #6,11+; Rom 9,33; 10,11
4Herre, vis meg dine veier,
og lær meg dine stier! #27,11
5La meg få vandre i din sannhet;
lær meg, Gud, ¬for du er min frelser.
Jeg venter dagen lang på deg.
6Kom i hu din barmhjertighet
og dine velgjerninger, Herre;
for de er fra evighet. #103,17
7Kom ikke i hu ¬min ungdoms synder
og mine overtredelser.
Kom meg i hu i din trofasthet, ¬Herre,
for din godhets skyld. #Job 13,26
8God og rettvis er Herren;
derfor viser han syndere veien. #5 Mos 32,4
9Han leder de arme ¬til det som er rett,
og lærer de hjelpeløse sin vei. #Job 36,22
10Alle Herrens stier
er miskunn og trofasthet
mot dem som holder hans pakt ¬og hans bud. #103,17f
11For ditt navns skyld, Herre,
tilgi min synd, for den er stor!
12Hver den som frykter Herren,
lærer av ham ¬den vei han skal velge. #32,8+
13Han skal alltid ha det godt,
og hans ætt skal arve landet. #37,9.11.22
14Herren har fortrolig samfunn
med dem som frykter ham,
i pakten med ham ¬får de rettledning. #Ordsp 3,32
15Jeg vender alltid mine øyne ¬mot Herren,
for han drar mine føtter ¬ut av garnet. #31,5; 141,9
16Vend deg til meg ¬og vær meg nådig,
for jeg er ensom og i nød.
17Fri meg fra det ¬som tynger mitt hjerte,
og før meg ut av mine trengsler!
18Tenk på min nød og min møye,
og tilgi alle mine synder!
19Se mine fiender, ¬hvor mange de er!
De hater meg ¬med et voldsomt hat.
20Bevar mitt liv og fri meg ut,
la meg ikke bli til skamme,
for jeg tar min tilflukt til deg.
21La oppriktighet og rettsinn ¬verne meg, Herre,
for jeg setter mitt håp til deg.
22Gud, løs Israel ut
fra all nød og trengsel!