Salmene 30
30
Guds nåde varer livet ut
1En salme. En sang ved innvielsen av templet. Av David.
2Jeg lover og priser deg, Herre;
for du drog meg opp fra dypet,
du lot ikke fiendene triumfere over meg.
3Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
og du helbredet meg. #103,3; 147,3
4Herre, fra dødsriket førte du meg opp,
du gav meg liv og reddet meg fra graven. #56,4; 86,13
5Spill for Herren, dere hans fromme,
og lovsyng hans hellige navn! #32,11; 33,1; 97,12
6Et øyeblikk varer hans vrede,
hans nåde varer livet ut.
Om kvelden kommer gråt som gjest,
om morgenen blir det frydesang. #Jes 54,7; Joh 16,20
7Jeg kjente meg trygg og tenkte:
«Aldri i evighet skal jeg vakle.»
8Herre, i din nåde
satte du meg på fast fjell;
men så skjulte du ditt ansikt,
og jeg ble grepet av redsel.
9Herre, da ropte jeg til deg,
inderlig bad jeg til min Gud:
10«Hva gagner det at jeg må dø,
at jeg må gå i graven?
Kan vel støvet prise deg,
kan det forkynne din trofasthet?» #6,6+
11Hør meg, Herre, og vær meg nådig!
Herre, kom meg til hjelp!
12Du vendte min sorg og klage til dans,
du løste mine sørgeklær
og hyllet meg i gledens drakt.
13Derfor vil jeg av hele min sjel
synge om deg og aldri tie.
Jeg takker deg evig, Herre, min Gud.
Markert nå:
Salmene 30: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
Salmene 30
30
Guds nåde varer livet ut
1En salme. En sang ved innvielsen av templet. Av David.
2Jeg lover og priser deg, Herre;
for du drog meg opp fra dypet,
du lot ikke fiendene triumfere over meg.
3Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
og du helbredet meg. #103,3; 147,3
4Herre, fra dødsriket førte du meg opp,
du gav meg liv og reddet meg fra graven. #56,4; 86,13
5Spill for Herren, dere hans fromme,
og lovsyng hans hellige navn! #32,11; 33,1; 97,12
6Et øyeblikk varer hans vrede,
hans nåde varer livet ut.
Om kvelden kommer gråt som gjest,
om morgenen blir det frydesang. #Jes 54,7; Joh 16,20
7Jeg kjente meg trygg og tenkte:
«Aldri i evighet skal jeg vakle.»
8Herre, i din nåde
satte du meg på fast fjell;
men så skjulte du ditt ansikt,
og jeg ble grepet av redsel.
9Herre, da ropte jeg til deg,
inderlig bad jeg til min Gud:
10«Hva gagner det at jeg må dø,
at jeg må gå i graven?
Kan vel støvet prise deg,
kan det forkynne din trofasthet?» #6,6+
11Hør meg, Herre, og vær meg nådig!
Herre, kom meg til hjelp!
12Du vendte min sorg og klage til dans,
du løste mine sørgeklær
og hyllet meg i gledens drakt.
13Derfor vil jeg av hele min sjel
synge om deg og aldri tie.
Jeg takker deg evig, Herre, min Gud.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2