31
I dine hender ¬overgir jeg min ånd
1Til korlederen. En Davids-salme. #31,1 korlederen [4,1.]
2Herre, jeg tar min tilflukt ¬til deg,
la meg aldri bli til skamme!
Frels meg i din rettferdighet! #25,2+
3Vend øret til og hør meg,
skynd deg og fri meg ut! #9,10+
Vær et fjell ¬hvor jeg finner vern,
en festning til min frelse.
4Du er jo mitt berg og min borg,
for ditt navns skyld ¬fører og leder du meg. #18,3+; 23,3
5Løs meg av garnet ¬de satte for meg!
Det er du som er mitt vern. #25,15+
6I dine hender ¬overgir jeg min ånd,
du forløser meg, Herre, ¬du trofaste Gud. #Luk 23,46; Apg 7,59
7Jeg hater dem som dyrker
falske og kraftløse guder.
Til Herren setter jeg min lit. #5 Mos 4,28; Jer 10,14f
8Jeg vil juble og glede meg
over din trofasthet,
for du har sett min nød
og tatt deg av meg ¬i min trengsel.
9Du gav meg ikke ¬i fiendens hånd,
men lot meg ferdes i åpent land. #18,37
10Vær meg nådig, Herre, ¬for jeg er i nød!
Mitt øye sløves av bitter sorg,
ja, også min sjel og min kropp. #Job 17,7+
11I bekymring svinner mitt liv,
årene går med sukk.
Min styrke svikter ¬på grunn av min skyld,
og bena i min kropp blir veike.
12Jeg blir til spott ¬for mine fiender,
til hån for alle mine granner.
For dem som kjenner meg, ¬er jeg en gru,
på gaten går folk av veien ¬for meg. #38,12+
13Jeg er glemt og ute av sinn ¬som en død,
jeg ligner et kar som er knust.
14Jeg hører mange som hvisker
– å, redsel på alle kanter! –
når de samrår seg imot meg
og tenker på å ta mitt liv. #83,4; Jer 20,10
15Herre, jeg setter min lit til deg;
jeg sier: «Du er min Gud.»
16Mine tider er i din hånd;
fri meg fra fiender ¬som jager meg! #139,16
17La ditt ansikt lyse ¬over din tjener,
frels meg i din trofasthet! #31,17 La ditt ansikt lyse [4,7.]#4 Mos 6,25+
18La meg ikke bli til skamme, ¬Herre,
når jeg roper til deg! #6,11+
La de gudløse bli til skamme
og tause gå til dødsriket!
19Løgnaktige lepper ¬skal bli stumme,
de som med hovmod ¬og ringeakt
taler frekt mot de rettskafne.
20Herre, hvor stor din godhet er
som du har beredt for dem ¬som frykter deg,
og vist mot dem ¬som søker tilflukt hos deg
like for menneskenes øyne. #36,8; 57,2
21Du skjuler dem i ditt åsyns ly
mot menneskers ¬svik og list;
du gjemmer dem i din hytte
mot angrep av onde tunger. #27,5
22Lovet være Herren, ¬som på underfull måte
viste meg troskap ¬i en kringsatt by.
23Jeg tenkte i min angst:
«Jeg er støtt bort fra dine øyne.»
Men du hørte ¬min inderlige bønn
da jeg ropte til deg om hjelp. #Jes 38,11; Jona 2,5
24Elsk Herren, ¬alle hans fromme!
Herren bevarer de trofaste,
men dem som farer fram ¬i hovmod,
gir han igjen i fullt mål. #18,28
25Vær sterke og frimodige,
alle dere som venter på Herren. #27,14