Salmene 73

73
Jeg blir alltid hos deg
1En Asaf-salme.
Ja, Gud er god mot Israel,
mot dem som er rene av hjertet. #73,1 Asaf[50,1.] #24,4+; 25,8
2Men jeg var nær ved å snuble,
mine føtter holdt på å gli ut.
3For jeg ble harm på de hovmodige,
jeg så at det gikk de ugudelige vel. #37,1+
4De har jo ingen plager,
de er friske og velnærte.
5Menneskers møye er de fri for,
de blir ikke rammet som andre.
6Derfor er hovmod deres halsbånd,
voldsferd er kappen de hyller seg i.
7Ondskapen strømmer fra deres indre,
hjertets tanker trenger seg fram. #Jer 5,28
8De håner og taler ondskapsfullt,
ovenfra truer de med trengsel.
9De løfter munnen mot himmelen,
og tungen farer omkring på jorden.
# 73,9 De ugudelige spotter både Gud og mennesker.
10Derfor vender folk seg til dem,
og vann i mengde suger de i seg.
11De sier: «Hvordan vet Gud om det?
Har Den Høyeste kjennskap til noe?» #Job 22,13+
12Ja, slik er de ugudelige
som alltid er trygge og øker sin rikdom. #49,7+
13Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
og vasket mine hender til tegn på uskyld. #Job 35,3; Sal 26,6
14Enda ble jeg plaget hele dagen,
hver morgen ble jeg tuktet.
15Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
da hadde jeg sveket dine sønners ætt.
16Så grublet jeg for å skjønne dette;
det var pinefullt for meg
17– til jeg gikk inn i Guds helligdom;
da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt.
18Ja, du fører dem ut på glatte veier,
du lar dem falle og gå til grunne. #Job 21,17f; Jer 23,12
19Å, hvor brått de går til grunne,
de blir revet bort og ender i redsel. #37,38
20Likesom vi forakter en drøm
når vi våkner om morgenen,
slik ringeakter du synet av dem
når du reiser deg, Herre. #Job 20,8+
21Så lenge mitt sinn var bittert,
og jeg kjente at det stakk i hjertet,
22var jeg dum og uforstandig;
som et fe var jeg mot deg.
23Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
24Du leder meg med ditt råd,
og siden tar du meg opp i herlighet. #48,15+
25Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg bare har deg,
ønsker jeg ikke noe på jorden. #16,2.5; 18,3+; Klag 3,24
26Om kropp og sjel forgår,
er Gud for evig min klippe og min del.
# 73,26 min del [16,5.]
27Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne,
du gjør ende på alle som er utro mot deg.
28Men for meg er det godt å være nær Gud.
Jeg tar min tilflukt til Herren.
Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på