Romerne 9
9
Guds vei med Israel
(Kap. 9–11)
Guds gaver til Israel
1Det jeg nå sier, er sannhet; jeg lyver ikke! For jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd. 2Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg. 3Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. #2 Mos 32,32; Rom 10,1f 4De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, #2 Mos 4,22; 5 Mos 7,6; Apg 2,39+; Rom 3,2 5dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen.#Matt 1; Joh 1,1; Kol 2,9
Gud utvelger sitt folk
6Med dette vil jeg ikke ha sagt at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, #4 Mos 23,19; Rom 2,28 7og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. #1 Mos 21,12; Joh 8,37ff; Gal 4,22ff 8Dette betyr at den naturlige avstamning ikke gjør noen til Guds barn. Det er de som er barn i kraft av løftet, som skal regnes som Abrahams ætt. 9For det var jo et løfte han fikk: Neste år på denne tid kommer jeg til deg, og da skal Sara ha en sønn. #1 Mos 18,10 10Og dette er ikke alt. Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. #1 Mos 25,21 11Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast, #1 Mos 25,23 12og den er ikke avhengig av menneskers gjerninger, men bare av ham som kaller. 13Det står jo skrevet: Jeg hadde Jakob kjær, men Esau hadde jeg uvilje mot.#Mal 1,2f
14Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! #5 Mos 32,4; Rom 3,5 15Han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg miskunner meg over, og er barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. #2 Mos 33,19 16Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn. 17For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg og for å la mitt navn bli forkynt over hele jorden. #2 Mos 9,16 18Altså viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
19Da vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan da stå imot hans vilje?» 20Men hvem er du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?» #Jes 29,16; 45,9 21Er ikke pottemakeren herre over leiren, så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar? #Jer 18,6 22Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. #2,4 23Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant de andre folk. 25Slik sier han det hos Hosea:#Hos 2,23; 1 Pet 2,10
Dem som ikke er mitt folk,
vil jeg kalle mitt folk,
og henne jeg ikke elsket,
vil jeg kalle min elskede.
26Og på samme sted ¬hvor det ble sagt til dem:
Dere er ikke mitt folk,
der skal de bli kalt ¬den levende Guds barn. #Hos 1,10
27Og Jesaja roper ut over Israel:#Jes 10,22f
Om Israel var så tallrikt ¬som havets sand,
skal bare en rest bli frelst.
28Det Herren har sagt, ¬skal han gjøre på jorden;
han begrenser, ¬men fullfører det.
29Og som Jesaja før har sagt:#Jes 1,9; 1 Mos 19,24f
Hadde ikke Herren, ¬Allhærs Gud,
latt en ætt bli igjen for oss,
da var vi blitt som Sodoma,
da lignet vi Gomorra.
Israel og evangeliet
30Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. #10,20 31Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven. #10,3; 11,7 32Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, #Matt 21,42.44 33slik det står skrevet:#Jes 8,14; 28,16; Luk 2,34+; Rom 10,11
Se, jeg legger på Sion ¬en snublestein
og en klippe til fall.
Men den som tror på ham,
skal ikke bli til skamme.
Markert nå:
Romerne 9: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Romerne 9
9
Guds vei med Israel
(Kap. 9–11)
Guds gaver til Israel
1Det jeg nå sier, er sannhet; jeg lyver ikke! For jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd. 2Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg. 3Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. #2 Mos 32,32; Rom 10,1f 4De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, #2 Mos 4,22; 5 Mos 7,6; Apg 2,39+; Rom 3,2 5dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen.#Matt 1; Joh 1,1; Kol 2,9
Gud utvelger sitt folk
6Med dette vil jeg ikke ha sagt at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, #4 Mos 23,19; Rom 2,28 7og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. #1 Mos 21,12; Joh 8,37ff; Gal 4,22ff 8Dette betyr at den naturlige avstamning ikke gjør noen til Guds barn. Det er de som er barn i kraft av løftet, som skal regnes som Abrahams ætt. 9For det var jo et løfte han fikk: Neste år på denne tid kommer jeg til deg, og da skal Sara ha en sønn. #1 Mos 18,10 10Og dette er ikke alt. Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. #1 Mos 25,21 11Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast, #1 Mos 25,23 12og den er ikke avhengig av menneskers gjerninger, men bare av ham som kaller. 13Det står jo skrevet: Jeg hadde Jakob kjær, men Esau hadde jeg uvilje mot.#Mal 1,2f
14Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! #5 Mos 32,4; Rom 3,5 15Han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg miskunner meg over, og er barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. #2 Mos 33,19 16Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn. 17For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg og for å la mitt navn bli forkynt over hele jorden. #2 Mos 9,16 18Altså viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
19Da vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan da stå imot hans vilje?» 20Men hvem er du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?» #Jes 29,16; 45,9 21Er ikke pottemakeren herre over leiren, så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar? #Jer 18,6 22Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. #2,4 23Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant de andre folk. 25Slik sier han det hos Hosea:#Hos 2,23; 1 Pet 2,10
Dem som ikke er mitt folk,
vil jeg kalle mitt folk,
og henne jeg ikke elsket,
vil jeg kalle min elskede.
26Og på samme sted ¬hvor det ble sagt til dem:
Dere er ikke mitt folk,
der skal de bli kalt ¬den levende Guds barn. #Hos 1,10
27Og Jesaja roper ut over Israel:#Jes 10,22f
Om Israel var så tallrikt ¬som havets sand,
skal bare en rest bli frelst.
28Det Herren har sagt, ¬skal han gjøre på jorden;
han begrenser, ¬men fullfører det.
29Og som Jesaja før har sagt:#Jes 1,9; 1 Mos 19,24f
Hadde ikke Herren, ¬Allhærs Gud,
latt en ætt bli igjen for oss,
da var vi blitt som Sodoma,
da lignet vi Gomorra.
Israel og evangeliet
30Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. #10,20 31Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven. #10,3; 11,7 32Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, #Matt 21,42.44 33slik det står skrevet:#Jes 8,14; 28,16; Luk 2,34+; Rom 10,11
Se, jeg legger på Sion ¬en snublestein
og en klippe til fall.
Men den som tror på ham,
skal ikke bli til skamme.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).