Apostlenes gjerninger 9:1-31
Apostlenes gjerninger 9:1-31 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien* til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem. Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! Men mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å legge i lenker alle dem som påkaller ditt navn. Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt. Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn. Alle som hørte det, ble ute av seg selv av undring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å legge dem i lenker og føre dem til yppersteprestene? Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene som bodde i Damaskus, til taushet ved å bevise at Jesus er Messias. Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham. Men Saulus fikk kjennskap til planen deres. De holdt også vakt ved byportene dag og natt, for å få slått ham i hjel. Men disiplene tok ham om natten og fikk ham ut gjennom muren ved å fire ham ned i en kurv. Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham, for de trodde ikke at han var en disippel. Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han i Damaskus hadde talt i Jesu navn. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem, og han forkynte frimodig i Herrens navn. Han talte med de gresktalende jødene og lå i ordskifte med dem. Men de prøvde å drepe ham. Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea, og sendte ham derfra til Tarsus. Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.
Apostlenes gjerninger 9:1-31 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Saulus, som fremdeles fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler, gikk da til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at han, om han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem. Mens han var på denne reisen og nærmet seg Damaskus, skinte plutselig et lys fra Himmelen rundt ham. Da falt han til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?» Han svarte: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot broddene.» Så sa han skjelvende og forundret: «Herre, hva vil Du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, og det skal bli fortalt deg hva du må gjøre.» Mennene som reiste sammen med ham ble stående målløse, for de hørte en stemme, men så ingen. Da reiste Saulus seg opp fra bakken, og da øynene hans ble åpnet, så han ingen. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk. Det var en disippel i Damaskus som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias!» Og han svarte: «Her er jeg, Herre.» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå til gaten som blir kalt Den Rette, til Judas’ hus, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsos, for se, han ber. I et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på seg, slik at han kan få synet igjen.» Da svarte Ananias: «Herre, av mange har jeg hørt om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot Dine hellige i Jerusalem. Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller Ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for Meg til å bære Mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels etterkommere. For Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for Mitt navns skyld.» Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Der la han hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake med det samme. Og han sto opp og ble døpt, fikk mat og ble styrket. Så ble Saulus noen dager hos disiplene i Damaskus. Straks forkynte han Kristus i synagogene, at Han er Guds Sønn. Alle som hørte det, sa forundret: «Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkalte dette Navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?» Men Saulus fikk stadig mer kraft, og han forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at denne Jesus er Kristus. Etter at det var gått mange dager, lagde jødene en sammensvergelse for å drepe ham. Men planen deres ble røpet for Saulus. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham. Da tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs muren i en stor kurv. Da Saulus var kommet til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham, og de trodde ikke at han var en disippel. Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene. Han forklarte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, at Han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus. Så var han sammen med dem og gikk inn og ut blant dem i Jerusalem. Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende jøder, men de forsøkte å få ham drept. Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham av sted til Tarsos. Menighetene over hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble bygd opp. Og ved at de vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trøst, ble de stadig flere.
Apostlenes gjerninger 9:1-31 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem. Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham, og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre! Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen. Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk. Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas'hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder, og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen. Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem, og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn. Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn; for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld. Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt, og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn. Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene. Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias. Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel; men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel; men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv. Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel. Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn. Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel; men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus. Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.
Apostlenes gjerninger 9:1-31 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk. I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter. Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus, hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.» Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.
Apostlenes gjerninger 9:1-31 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og bad om brev til synagogene i Damaskus med fullmakt til å føre alle han fant som hørte til «veien», i lenker til Jerusalem, både menn og kvinner. Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, stod der målløse; de hørte røsten, men så ingen. Saulus reiste seg opp, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De måtte ta ham i hånden og leie ham inn til Damaskus. I tre dager satt han der blind, og han verken spiste eller drakk. I Damaskus bodde en disippel som hette Ananias. Herren kalte på ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset hvor Judas bor, skal du spørre etter Saulus fra Tarsus. For han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.» Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og han er kommet hit med fullmakt fra overprestene for å fengsle alle som påkaller ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la sine hender på ham og sa: «Saul, min bror! Herren har sendt meg, Jesus som viste seg for deg på veien hit; han vil at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han gjorde seg klar og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter. Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus, hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.» Alle som hørte på, ble meget forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navn? Kom han ikke hit for å arrestere dem og føre dem til overprestene?» Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene i Damaskus ut av fatning ved å vise klart at Jesus er Messias. Etter en tid la jødene planer om å drepe ham. Men Saulus fikk høre om dette. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få slått ham i hjel. Men en natt fikk hans disipler ham ut ved å fire ham ned langs muren i en kurv. Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Og han fortalte dem hvorledes Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus fritt og åpent hadde forkynt i Jesu navn. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte frimodig i Herrens navn. Han talte og diskuterte med de gresktalende jøder, men de forsøkte å få ham drept. Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus. Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige Ånd.