2 Mosebok 5:1-23 - Sammenlign alle versjoner

Del

Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høytid for meg i ørkenen! Men farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare. De sa da: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd. Men kongen i Egypt sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra arbeidet? Gå tilbake til det dere har å gjøre. Og farao sa: Se, hvor tallrikt folket er blitt i landet, og så vil dere dra dem bort fra det de har å gjøre! Samme dag ga farao slavefogdene og folkets arbeidsformenn denne befalingen: Dere skal ikke gi folket halm til teglarbeidet, slik som før. De skal selv gå og sanke seg halm. Men dere skal pålegge dem å lage den samme mengde murstein som de før har laget. Dere skal ikke slå av noe i deres arbeid. For de er late, derfor skriker de: La oss gå og ofre til vår Gud! Legg tungt arbeid på mennene så de har nok med det og ikke hører på løgnaktige ord! Da gikk slavefogdene og formennene ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm. Gå selv og finn dere halm, hvor dere kan. Men det skal ikke kreves mindre arbeid av dere. Da spredte folket seg ut over hele landet Egypt for å sanke halmstrå til å bruke istedenfor halm. Men slavefogdene drev på og sa: Gjør arbeidet ferdig! Fullt dagsverk for hver dag, akkurat som den gang dere hadde halm. Og arbeidsformennene som faraos slavefogder hadde satt over Israels barn, ble slått, og slavefogdene sa til dem: Hvorfor har dere ikke gjort ferdig den fastsatte mengde murstein, likesom før, verken i går eller i dag? Da gikk arbeidsformennene over Israels barn til farao og klaget høylytt for ham og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere? Dine tjenere får ikke halm, og likevel sier de til oss: Lag murstein! Og så blir dine tjenere slått, enda det er dine folk som har skylden. Men farao sa: Late er dere, late! Derfor sier dere: Vi vil dra av sted og ofre til Herren. Gå nå og arbeid! Halm får dere ikke, men den fastsatte mengde murstein skal dere komme med. Israels arbeidsformenn så at de var ille ute da det ble sagt: Dere får ikke avslag i tallet på murstein, fullt dagsverk hver dag! Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem. Og de sa til dem: Måtte Herren hjemsøke dere og dømme dere fordi dere har vakt uvilje mot oss hos farao og hans tjenere. Dere har gitt dem sverd i hånd til å drepe oss med. Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk inn til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har jo ikke hjulpet ditt folk.

Siden gikk Moses og Aron til farao og sa: «Så sier HERREN, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan feire høytid for meg i ørkenen!» «Hvem er HERREN?» spurte farao. «Skulle jeg lyde ham og la folket dra? Jeg kjenner ikke HERREN, og jeg vil ikke la Israel dra.» De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til HERREN vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.» Men egypterkongen sa til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere holde folket borte fra pliktene? Gå tilbake til arbeidet deres!» Så sa farao: «Se hvor tallrikt folket er blitt i landet nå. Og dere vil få dem til å legge ned arbeidet!» Samme dag ga farao befaling til folkets slavedrivere og oppsynsmenn: «Heretter skal dere ikke gi folket halm til å lage murstein med, slik som før. De skal selv gå og sanke halm. Men dere skal pålegge dem å lage like mye murstein som før, dere skal ikke skjære ned på mengden. For de er late, derfor skriker de: La oss dra og ofre til vår Gud! Legg tungt arbeid på mennene, så de har nok å gjøre og ikke får tid til løgnaktig snakk!» Da gikk slavedriverne og oppsynsmennene ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke halm. Gå selv og hent halm hvor dere finner den! Men det blir ikke skåret ned på arbeidsmengden.» Da spredte folket seg ut over hele Egypt for å sanke strå til halm. Slavedriverne presset på og sa: «Gjør arbeidet deres ferdig, fullt dagsverk hver dag, som da dere fikk halm!» Og oppsynsmennene som faraos slavedrivere hadde satt over israelittene, ble slått. Slavedriverne sa: «Hvorfor har dere verken i går eller i dag fått ferdig den fastsatte mengde murstein, slik som før?» Da gikk israelittenes oppsynsmenn og ropte til farao: «Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine? Tjenerne dine får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, og det er ditt folk som har skylden.» Men farao sa: «Late er dere, late! Derfor sier dere: La oss dra og ofre til HERREN. Men gå nå og arbeid! Halm får dere ikke, men dere skal likevel levere den fastsatte mengden murstein.» Israelittenes tilsynsmenn innså at de var ille ute da det ble sagt: «Dere får ikke skjære ned på den daglige mengden med murstein!» Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem. De sa til dem: «Måtte HERREN se dere og dømme dere, for dere har gjort oss frastøtende i faraos og hans tjeneres øyne. Dere har lagt sverdet i hånden på dem så de kan drepe oss.» Da vendte Moses seg til HERREN igjen og sa: «Herre, hvorfor har du handlet ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han handlet ondt mot dette folket. Og du har ikke gjort noe for å befri folket ditt!»

Siden gikk Moses og Aron fram for farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høytid for meg i ørkenen!» «Hvem er Herren,» spurte farao, «siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare.» De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Derfor vil vi dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd.» Da sa egypterkongen til dem: «Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra det de har å gjøre? Gå til arbeidet! Se hvor tallrikt folket er blitt i landet nå!» sa farao. «Og så vil dere få israelittene til å holde opp med arbeidet sitt!» Samme dag gav farao fogdene og folkets arbeidsformenn denne befaling: «Heretter skal dere ikke gi folket halm til mursteinen, slik som dere før har gjort. De skal selv gå og sanke seg halm. Men dere skal kreve like mye murstein av dem nå som før; dere skal ikke slå av på tallet. For de er late; derfor skriker de: Vi vil dra av sted og ofre til vår Gud. Legg tungt arbeid på mennene, så de har nok å gjøre og ikke hører på løgnaktig snakk!» Da gikk fogdene og arbeidsformennene ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke halm lenger. Gå selv og hent dere halm hvor dere finner den! Men dere slipper ikke med mindre arbeid.» Da spredte folket seg ut over hele Egypt og sanket halmstrå til å ha i leiren. Men fogdene drev dem og sa: «Gjør arbeidet deres ferdig, fullt dagsverk hver dag, som da dere fikk halm!» Og arbeidsformennene som faraos fogder hadde satt over israelittene, ble slått. Fogdene sa til dem: «Hvorfor har dere verken i går eller i dag fått ferdig så mye murstein som dere skulle, slik som før?» Da gikk israelittenes arbeidsformenn og klaget til farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere? Vi får ikke halm, og likevel sier de at vi skal lage murstein. Og så blir dine tjenere slått, enda det er dine folk som har skylden.» Men farao sa: «Late er dere, late! Derfor sier dere: Vi vil dra av sted og ofre til Herren. Gå nå og arbeid! Halm får dere ikke, men dere skal komme med murstein, så mye som er fastsatt.» Israelittenes arbeidsformenn skjønte at de var ille ute da det ble sagt: «Dere får ikke avslag i tallet på murstein; fullt dagsverk hver dag!» Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som stod og ventet på dem. De sa til dem: «Måtte Herren rette sine øyne mot dere og dømme dere fordi dere har vakt uvilje mot oss hos farao og hans tjenere. Dere har gitt dem sverd i hånd til å drepe oss med.» Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk fram for farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot folket, og du har ikke berget ditt folk.»

Etterpå gikk Moses og Aron og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘La Mitt folk fare, så de kan holde pilegrimshøytid for Meg i ørkenen.’» Farao sa: «Hvem er Herren, at jeg skulle lyde Hans røst og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel fare.» Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så Han ikke kommer over oss med pest eller med sverd.» Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor tar dere folket bort fra arbeidet deres? Gå tilbake til tvangsarbeidet!» Farao sa: «Se, folket i landet er nå blitt mange, og dere lar dem hvile fra tvangsarbeidet.» Samme dag påla Farao slavevokterne og oppsynsmennene for folket, og sa: «Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein av, slik som før. La dem selv gå og sanke halm! Dere skal kreve det samme antall murstein av dem som de lagde før. Dere skal ikke slå av på det. For de er late. Derfor roper de og sier: ‘La oss gå og ofre til vår Gud!’ Gjør bare slavearbeidet tyngre for mennene, så de kan streve med det og ikke høre på løgnaktige ord.» Slavevokterne og oppsynsmennene for folket gikk ut og talte til dem og sa: «Så sier Farao: ‘Jeg vil ikke gi dere halm. Gå selv og skaff dere halm, der dere kan finne den. Men det blir ikke slått av noe som helst på slavearbeidet deres.’» Så ble folket spredt over hele landet Egypt for å sanke enkle halmstrå til halm. Slavevokterne tvang dem til å skynde seg og sa: «Fullfør arbeidet deres, like mye hver dag som da dere hadde halm.» Også oppsynsmennene over Israels barn, som Faraos slavevoktere hadde satt over dem, ble slått. De ble spurt: «Hvorfor har dere verken i går eller i dag oppfylt pålegget om å lage nok murstein, slik som før?» Da kom oppsynsmennene for Israels barn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot slavene dine? Slavene dine får ikke halm, og de sier til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, slavene dine blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.» Men han sa: «Dere er late, late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren!’ Derfor skal dere nå gå og gjøre slavearbeidet. Halm skal dere ikke få, men dere skal lage like mye murstein.» Oppsynsmennene for Israels barn innså at de var i nød da det ble sagt: ‘Dere skal ikke slå av på antallet murstein som kreves hver dag.’ Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto der og ventet på dem. De sa til dem: «La Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss til en ond stank for Farao og tjenerne hans, så de har tatt sverdet i hånden for å drepe oss.» Så vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har Du ført noe så ondt over dette folket? Hvorfor har Du sendt meg? For helt fra jeg kom til Farao for å tale i Ditt navn, har han bare ført ondt over dette folket. Og Du har slett ikke fridd folket Ditt ut.»

Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen! Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare. Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd! Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal! Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre! Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa: I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm. Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud! Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord! Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm. Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget. Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm. Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm. Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag? Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere? Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden. Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren. Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med. Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig(-)fullt dagsverk for hver dag! Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem. Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel. Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig? For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.