Jona 2:1-10 - Sammenlign alle versjoner

Del

Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jona. Og Jona var tre dager og tre netter i fiskens buk. Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens buk. Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, du hørte min røst. Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omga meg, alle dine brenninger og bølger slo over meg. Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Men jeg vil igjen se opp til ditt hellige tempel. Vannene omsluttet meg like til sjelen. Dypet omga meg, tang innhyllet mitt hode. Til fjellenes grunn sank jeg ned, jordens bommer lukket seg etter meg for evig. Men, Herre min Gud, du førte mitt liv opp av graven. Da min sjel visnet i meg, kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel. De som dyrker tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til.

HERREN sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i buken på fisken i tre dager og tre netter. Jona ba til HERREN sin Gud fra fiskebuken. Han sa: Jeg kalte på HERREN i min nød, og han svarte meg. Jeg ropte om hjelp fra dødsrikets dyp, og du hørte meg. Du kastet meg i dypet midt ute på havet, strømmen omga meg. Alle dine brenninger og bølger slo over meg. Jeg tenkte: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Skal jeg aldri mer få løfte blikket mot ditt hellige tempel? Vannet lukket seg om strupen, dypet omringet meg, sivet viklet seg rundt hodet. Jeg sank ned til foten av fjellene. Bommene på jordens porter slo igjen bak meg for alltid. Men du, HERRE, min Gud, førte meg levende opp av graven. Da livet mitt ebbet ut, husket jeg på HERREN, og bønnen min nådde til deg, til ditt hellige tempel. De som holder seg til vind og tomhet, har sviktet sin kjærlighet. Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra HERREN.

Herren sendte en stor fisk som slukte Jona; og han var i fiskens buk i tre dager og tre netter. Jona bad til Herren sin Gud fra fiskens buk. Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han bønnhørte meg. Jeg ropte fra dødsrikets dyp, og du hørte min røst. Du kastet meg i dypet midt på havet, og strømmen omgav meg. Dine brenninger og bølger slo alle over meg. Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra deg. Skal jeg aldri mer få se ditt hellige tempel? Vannet nådde meg helt til halsen, havdypet omsluttet meg på alle kanter. Tang slynget seg om mitt hode. Til fjellenes grunn fór jeg ned. Jordens bommer lukket seg etter meg for alltid. Men, Herre min Gud, du førte meg levende opp av graven. Da min sjel var kraftløs, kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel. De som dyrker falske og gagnløse guder, har oppgitt sin troskap mot deg. Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.

Herren hadde sett ut en stor fisk som skulle sluke Jona. Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter. Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk. Han sa: «Jeg ropte til Herren i min nød, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og Du hørte min røst. For Du kastet meg i dypet, ut i havets hjerte, og vannstrømmene omga meg. Alle Dine bølger og Dine brottsjøer gikk over meg. Da sa jeg: ‘Jeg er kastet bort fra Dine øyne. Likevel vil jeg igjen se opp mot Ditt hellige tempel.’ Vannene trengte seg inn på meg helt til sjelen. Dypet lukket seg rundt meg. Tang viklet seg rundt mitt hode. Jeg for ned til fjellenes grunnvoller. Jorden med sine bommer lukket seg bak meg for evig. Men Du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. Da min sjel ble kraftløs i meg, husket jeg på Herren. Min bønn steg opp til Deg, inn i Ditt hellige tempel. De som holder seg til tomme avguder, har forlatt Din miskunnhet. Men jeg vil ofre til Deg med takkesangens røst. Jeg vil holde det jeg har lovt. Frelsen er fra Herren!»

Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig. Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel. Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode, til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud! Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel. De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet {sin miskunnelige Gud.} Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.