Josva 10:7-14 - Sammenlign alle versjoner

Del

Så dro Josva opp fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine tapre stridsmenn. Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender, og ikke én av dem skal kunne stå seg mot deg. Josva kom brått over dem. Han brøt opp fra Gilgal og marsjerte hele natten. Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon. Siden forfulgte han dem på veien opp til Bet-Horon og hogg dem ned, helt til Aseka og Makkeda. Mens de nå flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de døde. De som ble drept ved haglsteinene, var flere enn de Israels barn slo i hjel med sverdet. På denne dagen da Herren ga amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren. Han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! Og solen sto stille, og månen ble stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Står det ikke skrevet så i «Den rettskafnes bok»: - Solen ble stående midt på himmelen og drøyde nesten en hel dag, før den gikk ned. Aldri har det vært noen dag som denne, verken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst. For Herren stred for Israel.

Josva dro da opp fra Gilgal sammen med hele hæren, alle de tapre krigerne. HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd for dem, jeg overgir dem i dine hender! Ikke én av dem skal greie å holde stand mot deg.» Josva kom uventet på dem, etter en hel natts marsj fra Gilgal. HERREN skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet HERREN store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd. På den dagen da HERREN ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til HERREN. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da HERREN bønnhørte en mann slik. For HERREN førte krig for Israel.

Josva drog da opp fra Gilgal med hele hæren, alle de djerve krigerne. Herren sa til ham: «Vær ikke redd for dem! Jeg gir dem i din hånd. Ikke én av dem skal greie å stå seg mot deg.» Josva kom uventet over dem, etter at han hadde vært på veien fra Gilgal hele natten. Herren skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, så fienden led et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte Josva dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. Mens de flyktet for israelittene og var kommet til bakken ved Bet-Horon, lot Herren store hagl falle ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de falt døde om. De som ble drept av haglskuren, var flere enn de som israelittene drepte med sverd. Det var den gangen Josva ropte til Herren, da Herren gav amorittene i Israels-sønnenes vold. Han sa mens israelittene hørte på: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, stans i Ajjalons dal!» Og solen stod stille, og månen stanset til folket fikk hevn over sine fiender. Ja, slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag før den gikk ned. Aldri, verken før eller siden, har det vært en dag som denne, da Herren bønnhørte en mann slik. For Herren kjempet for Israel.

Så dro Josva opp fra Gilgal, han og hele stridsstyrken sammen med ham, og alle de mektige krigerne. Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for Jeg har overgitt dem i din hånd. Ikke én mann blant dem skal bli stående mot deg.» Derfor kom Josva brått over dem etter å ha marsjert hele natten fra Gilgal. Slik forvirret Herren dem rett foran Israel og påførte dem et stort mannefall i Gibeon, jaget dem langs veien som går til Bet-Horon, og slo dem ned helt til Aseka og Makkeda. Da de flyktet fra Israel og var i bakkene ved Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle ned over dem fra himmelen, helt til Aseka, så de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn Israels barn hadde drept med sverdet. Så talte Josva til Herren på den dagen Herren overga amorittene til Israels barn, og han sa mens Israel så ham: «Sol, stå stille over Gibeon, og måne i Ajjalons dal.» Så sto solen stille, og månen stanset til folket hadde fått hevn over sine fiender. Er ikke dette skrevet i Jasers bok? Slik sto solen stille midt på himmelen, og den gikk ikke ned før nesten en hel dag var omme. Det har ikke vært noen dag som denne, verken før eller etter, da Herren hørte på én manns røst. For Herren stred for Israel.

Så drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn. Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke én av dem skal kunne stå sig mot dig. Så kom Josva brått over dem; han brøt op fra Gilgal og marsjerte hele natten. Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem på veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda. Som de nu flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet. Og Josva talte til Herren på den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! Og solen stod stille, og månen blev stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Således står det jo skrevet i Den rettskafnes bok(-)Solen blev stående midt på himmelen og drygde næsten en hel dag, før den gikk ned. Og aldri har det vært nogen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst; for Herren stred for Israel.