Lukas 8:41-56
Lukas 8:41-56 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Og se, det kom en mann som hette Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til sitt hus. For han hadde en eneste datter, som var omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk av sted, trengte folkemengden seg inn på ham. Og det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt til leger alt det hun skulle leve av, men kunne ikke bli helbredet av noen. Hun kom nå bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. Og straks stanset blødningen. Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo! Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg. Da nå kvinnen så at det ikke var skjult, kom hun skjelvende fram. Hun falt ned for ham, og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet. Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred! Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer! Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst. Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover. Og de lo av ham, for de visste at hun var død. Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp! Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise. Hennes foreldre var helt ute av seg av undring. Men han bød dem at de ikke skulle tale til noen om det som var skjedd.
Lukas 8:41-56 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Se, det kom en mann som het Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba Ham om å komme til sitt hus, for han hadde en eneste datter på omkring 12 år, og hun lå for døden. Mens Han gikk, trengte folkemengden seg inn på Ham. En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år, og som hadde brukt alt hun hadde til livets opphold på leger og ikke kunne bli legt av noen, kom nå bakfra og rørte ved kanten av kappen Hans. Straks stanset blødningen hennes. Jesus sa: «Hvem var det som rørte Meg?» Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: «Mester, folkemengden trenger på og presser Deg, og Du sier: Hvem var det som rørte ved Meg?» Men Jesus sa: «Noen var det som rørte ved Meg, for Jeg merket at det gikk kraft ut fra Meg.» Da kvinnen innså at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned foran Ham. Hun forklarte for Ham foran hele folket grunnen til at hun hadde rørt ved Ham, og hvordan hun ble helbredet med det samme. Og Han sa til henne: «Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!» Mens Han fremdeles talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa til ham: «Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer!» Men da Jesus hørte det, svarte Han og sa til ham: «Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.» Da Han kom inn i huset, lot Han ingen gå inn, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, og pikens far og mor. Alle gråt og sørget over henne, men Han sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.» Men de bare lo av Ham, for de visste at hun var død. Han sendte alle utenfor, tok piken ved hånden og ropte på henne: «Lille pike, stå opp!» Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto opp med det samme. Han ba dem gi henne noe å spise. Foreldrene hennes var forundret, men Han forbød dem å si til noen hva som hadde skjedd.
Lukas 8:41-56 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus; for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham; og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen, hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott. Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo! Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig. Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet. Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred! Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren! Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst! Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor. Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut; for de visste at hun var død. Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op! Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat. Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.
Lukas 8:41-56 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
En mann som het Jairus, kom fram; han var forstander for synagogen. Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei dit, presset mengden seg inn på ham fra alle kanter. Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. {{Alt hun eide, hadde hun brukt til leger,}} men ingen hadde klart å gjøre henne frisk. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, og straks stanset blødningen. Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da ingen ville svare, sa Peter: «Mester, folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.» Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle så på, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk med det samme. Da sa Jesus til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå i fred!» Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.» Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham, for de visste at hun var død. Men han tok henne i hånden og ropte: «Barnet mitt, stå opp!» Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Han ba dem gi henne noe å spise. Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen om det som hadde hendt.
Lukas 8:41-56 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
En mann som hette Jairus og var forstander ved synagogen, kom da og kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å bli med ham hjem. For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Jesus gikk med, og underveis trengte mengden seg inn på ham fra alle kanter. Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Alt hun eide hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk igjen. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen. Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Men ingen ville være ved det. Peter sa da: «Mester, folk trykker og trenger seg inn på deg fra alle kanter.» Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle hørte på, hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk igjen med det samme. Da sa Jesus til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!» Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!» Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» Da han var kommet fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob, foruten pikens far og mor. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død; hun sover.» De bare lo av ham, for de visste at hun var død. Men han tok henne i hånden og ropte: «Barn, stå opp!» Da vendte livet tilbake, og med en gang reiste hun seg opp. Og han bød dem gi henne noe å spise. Hennes foreldre ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen det som hadde hendt.