Markus 8:1-26
Markus 8:1-26 Norsk Bibel 88/07 (NB)
På denne tiden skjedde det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Han kalte da disiplene til seg og sa: Jeg har inderlig medynk med folket. For de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem hjem fastende, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem er jo kommet langveis fra. Hans disipler svarte ham: Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen? Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju. Da bød han folket å sette seg ned på marken. Han tok de sju brødene og holdt takkebønn. Så brøt han dem og ga til disiplene sine for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folket. De hadde også noen få småfisker. Han ba velsignelsesbønnen* og bød at også de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av brødstykkene, sju store kurver. De var omkring fire tusen. Og han lot dem dra bort. Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene sine, og han kom til bygdene ved Dalmanuta. Da kom fariseerne ut og ga seg i ordstrid med ham. For å sette ham på prøve, krevde de et tegn fra himmelen av ham. Han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg dere: Ikke skal det bli gitt denne slekt noe tegn. Og han forlot dem. Han steg igjen i båten og dro over til den andre siden. Men de hadde glemt å ta med brød, og hadde bare et eneste brød med seg i båten. Da bød han dem og sa: Se til å ta dere i vare for fariseernes surdeig og for Herodes’ surdeig! Da sa de seg imellom: Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød. Han merket det, og sa til dem: Hvorfor tenker dere at det var fordi dere ikke har brød med? Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter? Har dere øyne, og ser ikke? Har dere ører, og hører ikke? Minnes dere ikke da jeg brøt de fem brødene til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker dere da tok opp? De sier til ham: Tolv. Og da jeg brøt de sju brødene til de fire tusen, hvor mange store kurver fulle av stykker tok dere da opp? De sier: Sju. Han sier til dem: Forstår dere ennå ikke? De kommer så til Betsaida. Og de fører til ham en blind mann og ber ham røre ved ham. Han tok da den blinde ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han spyttet i øynene hans og la hendene på ham. Så spurte han: Ser du noe? Han så opp og sa: Jeg ser mennesker, for jeg ser noe likesom trær gå omkring. Så la Jesus hendene på øynene hans igjen. Da så mannen klart og var helbredet, han kunne se alt tydelig. Og han sendte ham hjem og sa: Du skal ikke gå inn i landsbyen eller fortelle det til noen i landsbyen.
Markus 8:1-26 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
I de dager hendte det igjen at en svært stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte Jesus til seg disiplene sine og sa til dem: «Jeg har dyp medlidenhet med folkemengden, for de har nå vært sammen med Meg i tre dager og har ikke noe å spise. Hvis Jeg sender dem sultne hjem, blir de helt utmattet på veien. Noen av dem er jo kommet langveis fra.» Disiplene Hans svarte Ham da: «Hvordan skal en mette disse menneskene med brød her i ødemarken?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» Og de svarte: «Sju.» Så befalte Han at folkemengden skulle sette seg ned på marken. Han tok de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til sine disipler for at de skulle dele dem ut. Og de delte dem ut til folkemengden. De hadde også noen få små fisker. Etter å ha velsignet dem, sa Han at de også skulle deles ut. Så spiste de og ble mette, og de samlet inn sju store kurver med brødstykker som var blitt til overs. De som hadde spist, var omkring 4000. Og Han sendte dem av sted. Straks etter gikk Han i båten med disiplene sine, og de kom til traktene ved Dalmanuta. Så kom fariseerne ut og begynte å diskutere med Ham. De krevde et tegn fra Himmelen av Ham, for å sette Ham på prøve. Han sukket dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor søker denne slekten et tegn? Sannelig sier Jeg dere: Det skal ikke bli gitt denne slekten noe tegn.» Han forlot dem, gikk tilbake i båten og satte over til den andre siden. Nå hadde disiplene glemt å ta med brød, og de hadde bare ett brød med seg i båten. Da advarte Han dem og sa: «Vær på vakt, og vokt dere for fariseernes og Herodes’ surdeig!» De snakket med hverandre og sa: «Det er fordi vi ikke har brød.» Men Jesus, som forsto dette, sa til dem: «Hvorfor taler dere om at dere ikke har brød? Begriper og forstår dere det ennå ikke? Er deres hjerte fortsatt hardt? Har dere øyne, men ser ikke? Og har dere ører, men hører ikke? Og husker dere ikke? Da Jeg brøt de fem brødene til de 5000, hvor mange kurver fulle av brødstykker samlet dere inn?» De svarte Ham: «tolv.» «Og da Jeg brøt de sju til de 4000, hvor mange store kurver fulle av brødstykker samlet dere inn?» De sa: «Sju.» Så sa Han til dem: «Hva kommer det av at dere ikke forstår?» Deretter kom Han til Betsaida. Og de førte til Ham en blind mann, og de tryglet Ham om å røre ved ham. Så tok Han den blinde i hånden og ledet ham ut av byen. Og da Han hadde spyttet inn på øynene hans og lagt hendene sine på ham, spurte Han om han så noe. Og han så opp og sa: «Jeg ser mennesker gå omkring; de ligner trær.» Så la Han hendene sine på øynene hans igjen og fikk ham til å se opp, og mannen ble helbredet og kunne se alle klart. Deretter sendte Jesus ham hjem og sa: «Gå ikke inn i landsbyen eller fortell det til noen der!»
Markus 8:1-26 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra. Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen? Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv. Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket. Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut. Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver. Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare. Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta. Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham. Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn. Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side. Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten. Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes'surdeig! Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med. Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet? Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv. Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv. Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår? Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham. Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget. Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær. Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand. g han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
Markus 8:1-26 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
En annen gang på den tiden var en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien; noen av dem kommer jo langveisfra.» Disiplene svarte: «Hvordan kan noen skaffe brød til å mette alle disse her i ødemarken?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de. Da ba han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut, og de delte dem ut til folket. De hadde også noen få småfisk. Han velsignet dem og sa at også de skulle deles ut. Og de spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju store kurver. Det var omkring fire tusen mennesker der. Og han lot dem dra hjem. Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta. Fariseerne kom og ga seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve ba de ham om et tegn fra himmelen. Da sukket han dypt og sa: «Hvorfor krever denne slekten et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Aldri skal denne slekten få noe tegn.» Dermed gikk han fra dem, steg i båten igjen og dro over til den andre siden. Men disiplene hadde glemt å ta med brød. De hadde bare et eneste brød med seg i båten. Jesus ga seg til å advare dem og sa: «Pass dere og hold dere unna fariseernes surdeig og surdeigen til Herodes!» Men seg imellom snakket de om at de ikke hadde brød. Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Begriper og forstår dere ennå ingenting? Har dere så harde hjerter? Dere har øyne – ser dere ikke? Dere har ører – hører dere ikke? Husker dere ikke hvor mange kurver fulle med brødstykker dere samlet opp da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen?» «Tolv», svarte de. «Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?» «Sju», svarte de. Han sa til dem: «Forstår dere ennå ikke?» Så kom de til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba ham røre ved mannen. Han tok den blinde i hånden og ledet ham utenfor landsbyen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: «Ser du noe?» Han så opp og svarte: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.» Så la Jesus hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig. Og Jesus sendte ham hjem. «Men gå ikke inn i landsbyen {{og si det ikke til noen der}}!» sa han.
Markus 8:1-26 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
På denne tid hendte det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien – noen av dem kommer jo langveisfra.» Disiplene svarte: «Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de. Da bad han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folket. De hadde også noen få småfisk. Han velsignet dem og bød at de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, hele sju kurver. Det var omkring fire tusen mennesker der. Han lot dem dra hjem, og straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta. Da kom fariseerne og gav seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve bad de ham om et tegn fra himmelen. Da sukket han dypt og sa: «Hvorfor krever denne slekt et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke få noe tegn.» Dermed gikk han fra dem, steg i båten igjen og drog over til den andre siden. Men disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde bare et eneste brød med seg i båten. Da advarte Jesus dem og sa: «Pass dere og ta dere i vare for fariseernes surdeig og surdeigen fra Herodes!» Da sa de til hverandre: «Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Begriper og forstår dere ennå ingen ting? Er dere så forherdet? Har dere øyne, men ser ikke? Har dere ører, men hører ikke? Husker dere ikke hvor mange kurver fulle med brødstykker dere fikk da jeg brøt de fem brødene og gav til de fem tusen?» «Tolv,» svarte de. «Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?» «Sju,» svarte de. Da sa han: «Og enda forstår dere ikke?» De kom til Betsaida, og noen førte en blind mann til Jesus og bad ham røre ved mannen. Han tok ham i hånden og ledet ham utenfor byen, fuktet øynene hans med spytt og la hendene på ham. Så spurte han: «Ser du noe?» Han så opp og svarte: «Jeg kan se mennesker; for jeg ser noe som ligner trær, gå omkring.» Så la han hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig. Og Jesus sendte ham hjem og sa: «Gå ikke inn i byen!»