Salomos Ordspråk 13:1-25
Salomos Ordspråk 13:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
En klok sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold. Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv. Men den som lukker sine lepper vidt opp, for ham blir det til ulykke. Den late krever og får ikke noe, men den flittige får sine ønsker oppfylt. Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige handler ondt og skammelig. Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd. Den ene opptrer som rikmann, men har ingenting. Den andre viser seg som en fattig mann og har mye gods. En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer. De rettferdiges lys skinner klart, men de ugudeliges lampe slokner. Hovmod volder bare trette, men hos dem som tar imot råd, er det visdom. Lettvunnet rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker sitt gods. Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et oppfylt ønske er et livets tre. Den som forakter ordet, ødelegger seg selv. Men den som frykter budet, han får lønn. Den vises lære er en livets kilde, ved den slipper en fra dødens snarer. Med god forstand vinner en menneskenes velvilje, men de troløses vei er hard. Hver den som er klok, går fram med forstand, men en dåre stiller sin dårskap til skue. Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men det følger legedom med en trofast budbærer. Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt. Men den som akter på refselse, blir æret. Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, men det å holde seg fra ondt, er motbydelig for dårer. Søk omgang med de vise, og du skal bli vis. Men dårers venn går det ille. Syndere forfølges av ulykke, men rettferdige lønnes med godt. En god mann etterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige. Den fattiges nybrott gir rikelig føde, men den går tapt når uretten rår. Den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig. Den rettferdige eter og blir mett, men de ugudelige må gå med tom mage.
Salomos Ordspråk 13:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
En vis sønn lytter til sin fars rettledning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. En mann spiser det gode fra munnens frukt, men de troløses sjel nærer seg av vold. Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel. Den som åpner sine lepper vidt opp, rammes av ødeleggelse. Den lates sjel begjærer og får ingenting. Men de flittiges sjel får i overflod. Den rettferdige hater løgn, men den ugudelige viser forakt og går skammelig fram. Rettferdigheten vokter den som følger den ulastelige vei, men ugudeligheten fører synderen til undergang. Én vil regnes som rik, men har ingenting. En annen regner seg som fattig, men har stor rikdom. Løsepengen for en manns liv er hans rikdom, men den fattige hører ingen trussel. De rettferdiges lys stråler i glede, men de ugudeliges lampe slokner. Fra overmot kommer bare strid, men hos dem som tar imot gode råd, er det visdom. Lettvunnet rikdom minker fort, men den som samler ved sitt arbeid, skal få mer. Et håp som drar ut, gjør hjertet sykt, men et ønske som er oppfylt, er livets tre. Den som forakter ordet, skader seg selv, men den som frykter budet, skal få lønn. Den vises lov er en kilde til liv, så en kan unngå dødens snarer. God forstand gir velvilje, men de troløses vei er hard. Hver den som er klok, handler med kunnskap, men en dåre legger åpent fram sin dumhet. En ugudelig budbærer faller i noe ondt, men et trofast sendebud kommer med legedom. Fattigdom og skam kommer over den som ringeakter rettledning, men den som lar seg irettesette, skal få ære. Et oppfylt ønske er søtt for sjelen, men det er en styggedom for dårer å vende seg bort fra ondskap. Den som vandrer sammen med vise menn, blir selv vis, men dårers følgesvenn lider ondt. Det onde forfølger syndere, men de rettferdige skal lønnes med det gode. Den gode etterlater en arv til sine barnebarn, også synderens rikdom blir holdt i forvaring for den rettferdige. Det er rikelig føde i fattiges nybrott, men det blir bare revet bort når ikke retten råder. Den som holder sin tuktestav tilbake, hater sin sønn, men den som elsker ham, rettleder ham med oppmerksomhet. Den rettferdige får spise så hans sjel blir mettet, men de ugudelige må gå med tom mage.
Salomos Ordspråk 13:1-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold. Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke. Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig. Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er. Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd. Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods. En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer. De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner. Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom. Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods. Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre. Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn. Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer. Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård. Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap. Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom. Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret. Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer. Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille. Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt. Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige. De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er. Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig. Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Salomos Ordspråk 13:1-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
En sønn blir vis av fars formaning, spotteren hører ikke på advarsler. Av munnens frukt kan en nyte godt, men svikere hungrer etter vold. Den som vokter sine lepper, tar vare på livet, den som er stor i munnen, ødelegger seg selv. Den late får ikke det han begjærer, men flittige får i overflod. Den rettferdige hater løgnaktig tale, den urettferdige handler skammelig og frekt. Rettferd vokter den som er hel i sin ferd, men urett fører en synder til fall. Én kan spille rik, men har ingen ting, en annen spiller fattig, men eier mye. Noen kan kjøpe seg fri med rikdom, men den fattige blir ikke utsatt for trusler. De rettferdiges lys skinner klart, men de urettferdiges lampe slukner. Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd. Lettvunnet rikdom minker fort, den som samler jevnt og trutt, får mer. Langvarig venting gjør hjertet sykt, et oppfylt ønske er et livets tre. Den som forakter ordet, går det ille, den som har ærefrykt for budet, får lønn. Den vises lære er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer. God forstand vinner velvilje, svikeres ferd er alltid den samme. Den kløktige opptrer med forstand, dåren viser fram sin dumhet. En upålitelig budbærer faller i ulykke, et trofast sendebud bringer legedom. Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning. Den som lar seg vise til rette, får ære. Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, dårer avskyr å vende seg bort fra det onde. Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille. Ulykke forfølger syndere, den rettferdige lønnes med det som er godt. Den gode etterlater arv til barnebarn, det synderen eier, blir spart til den rettferdige. Fattigfolks nybrott gir rikelig føde, men alt går tapt når uretten rår. Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig. Den rettferdige får spise seg mett, men urettferdige må gå med magen tom.
Salomos Ordspråk 13:1-25 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
En klok sønn hører på sin fars formaning, men spotteren bryr seg ikke om å bli irettesatt. En mann nyter godt av det munnen bærer fram, de troløse er ute etter vold. Den som vokter sin munn, tar vare på livet, den som er stor i munnen, skader seg selv. Den late vil ha, men får ikke noe, de flittiges ønsker blir rikelig oppfylt. Den rettskafne hater løgnaktig tale, den gudløse handler skammelig og stygt. Rettferdighet bevarer den som er hel i sin ferd, men gudløshet fører en synder til fall. Én opptrer som rikmann, men har ingen ting, en annen later som om han er fattig, men eier mye. En rik mann må kjøpe seg fri med sin rikdom, en fattig blir ikke utsatt for trusler. De rettferdiges lys skinner klart, men de ugudeliges lampe slokner. Hovmod fører bare til trette, kloke er de som tar imot råd. Lettvunnet rikdom minker snart, den som samler litt etter litt, får mye. Langvarig venting gjør vondt i hjertet, et oppfylt ønske er som et livstre. Den som ringeakter ordet, skader seg selv, den som frykter budet, får lønn. Vismannens lære er en kilde til liv, en hjelp til å unngå dødens snarer. Den som har godt vett, vinner velvilje, men svikeres vei blir til ulykke for dem. Den som er klok, gjør alt med forstand, men dåren stiller sin dumhet til skue. En ond budbærer faller i ulykke, med et trofast sendebud følger legedom. Den som ikke vil vite av tukt, får fattigdom og skam, men ære får den som akter på refsing. Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, å avstå fra ondskap er en gru for dårer. Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille. Syndere forfølges av ulykke, de rettskafne lønnes med lykke. En god mann etterlater arv til barnebarn, men en synders eiendom blir spart til en som er rettferdig. Fattigfolks nybrott gir rikelig føde, men den går tapt når uretten rår. Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig. Den rettskafne får spise seg mett, men de gudløse må gå med magen tom.