Salomos Ordspråk 8:1-36
Salomos Ordspråk 8:1-36 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Hør, visdommen roper! Forstanden lar sin røst høre! Hun står på toppen av haugene ved veien, der hvor stiene møtes, ved siden av portene, ved inngangen til byen, i inngangen til portene roper hun høyt: Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn. Lær klokskap, dere enfoldige! Og dere uforstandige, lær forstand! Hør! Om store ting taler jeg. Rettvise ord kommer fra mine lepper. Min tunge taler sannhet: Ugudelighet er avskyelig for mine lepper. Alle min munns ord er rette, det er ikke noe falskt eller vrangt i dem. De er alle likefremme ord for den forstandige, og de er rette for dem som har funnet kunnskap. Ta imot min formaning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes med den. Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, jeg forstår å finne kloke råd. Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg. Meg tilhører råd og sann innsikt. Jeg er forstand, styrke hører meg til. Ved meg regjerer kongene, og ved meg fastsetter fyrstene det som rett er. Ved meg styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg. Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull. Den vinning jeg gir, er bedre enn det fineste sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier. Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres. Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller - da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.
Salomos Ordspråk 8:1-36 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Er det ikke slik at visdommen kaller? Løfter ikke forstanden sin røst? Den stiller seg opp på toppen av høydene, den står ved veien, der stiene møtes. Ved portene, ved innfarten til byen, ved inngangen til dørene roper den: «På dere mennesker, kaller jeg. Min røst skal lyde for dere menneskebarn. Å, dere uforstandige, lær klokskap, og dere dumme, få et forstandig hjerte! Hør, for jeg taler om det som er edelt, og ut fra mine lepper lyder bare det som er rett. For min munn taler sannhet. Ugudelighet er en styggedom for mine lepper. Alle ord fra min munn tales i rettferdighet, i dem er det ingenting som er forvrengt eller falskt. De er alle sammen tydelige for den som har forstand, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min rettledning i stedet for sølv, og kunnskap framfor utsøkt gull. For visdom er bedre enn perler, og alt en kunne ønske seg, kan ikke lignes med den. Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, og jeg finner kunnskapen og evnen til å vurdere rett. Frykt for Herren er å hate det onde. Hovmod og stolthet, den onde vei og svikefull tale hater jeg. Hos meg er råd og frelsende visdom. Jeg er selve forstanden, meg tilhører styrken. Ved meg regjerer konger, og herskerne styrer rettferdig. Ved meg hersker fyrster og fornemme menn, ja, alle dommerne på jorden. Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg med iver, de skal finne meg. Rikdom og ære er hos meg, den skatten som varer, og rettferdigheten. Min frukt er bedre enn gull, ja, bedre enn fint gull, den vinningen jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt på rettens stier, så jeg kan la dem som elsker meg, arve rikdom, så jeg kan fylle deres forråd. Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før Hans verk fra gammel tid. Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til. Mens dypene ennå ikke var til, ble jeg født, da det ikke fantes kilder som fløt over med vann. Før fjellene ble senket ned, før haugene, ble jeg født. Da Han ennå ikke hadde dannet jorden eller markene eller det første av alt støvet i verden, da Han satte himmelen på plass, var jeg der, da Han dro en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da Han lot dypets kilder være faste, da Han satte grensen for havet, så vannene ikke skulle gå lenger enn Han hadde sagt, da Han ga sine lover for jordens grunnvoller, da var jeg ved Hans side som håndverksmester. Jeg var daglig til velbehag, jeg frydet meg alltid for Hans åsyn. Ja, jeg frydet meg over verden, Hans jord, og jeg hadde min lyst i menneskenes barn. Nå barn, hør på meg, for salige er de som holder fast på mine veier. Hør på rettledningen og bli vise, og ringeakt den ikke! Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved mine porter, som holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får velbehag hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.»
Salomos Ordspråk 8:1-36 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre. Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes; ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit: Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn. Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige! Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet; min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber. Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap. Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den. Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til. Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er. Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig. Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere. Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann. Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller(-) da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier. Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper. For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Salomos Ordspråk 8:1-36 Bibelen – Bibelselskapets omsetjing 2011 (NO2011NN)
Høyr, Visdomen ropar, forstanden lyfter si røyst. Visdomen stiller seg på toppen av høgdene, ved vegen, der stigane møtest. Ved portane inn til byen, der folk går inn, ropar ho høgt: Eg ropar til dykk, de menn, mi røyst når ut til menneska. Lær dykk klokskap, de urøynde, få forstand i hjartet, de dårar! Høyr, eg talar om det som er edelt, frå leppene mine kjem ærlege ord. Tunga mi talar sanning, og leppene avskyr urett. Kvart ord frå min munn talar om rettferd, dei er ikkje svikefulle og falske. Dei er gode for den som forstår, og rette for den som finn kunnskap. Ta imot mi formaning heller enn sølv og kunnskap framfor utvalt gull. For Visdomen er betre enn perler, av alle skattar er ingen som ho. Eg, Visdomen, bur i lag med klokskap; kunnskap og omtanke finst hos meg. Å frykta HERREN er å hata det vonde. Eg hatar hovmod og stormod, den vonde vegen og all svikefull tale. Meg høyrer råd og klokskap til, innsikt er eg, og styrke har eg. Ved meg herskar kongar, og fyrstar fastset kva som er rett. Ved meg rår fyrstar og stormenn, alle som styrer rettferdig. Eg elskar dei som elskar meg, og dei som leitar, finn meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Mi frukt er betre enn det finaste gull, den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sølv. Eg går på rettferds veg, held meg på dei rette stigar. Eg gjev rikdom i eige til dei som elskar meg, og fyller skattkammera deira. HERREN bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerningar i fjerne tider. Frå eldgammal tid vart eg forma, i opphavet, før jorda vart til. Eg vart fødd då djupa ikkje fanst og dei vassrike kjeldene ikkje var til. Før fjella vart sette på plass, før høgdene vart eg fødd. Han hadde enno ikkje laga jorda og marka og dei første støvkorn på landjorda. Eg var der då han grunnfeste himmelen og rissa opp himmelranda over djupet, då han gav kraft til skyene der oppe og kjeldene i djupet fekk styrke, då han sette grense for havet så vatnet stansa der han baud, då han rissa opp grunnvollane under jorda. Eg var byggmeister hos han. Eg var til glede for han dag etter dag og leika meg støtt for hans andlet. Eg leika på hans vide jord og gledde meg med menneska. Så høyr no på meg, born! Sæle er dei som følgjer mine vegar. Høyr på formaninga og bli vise, forakt henne ikkje! Sælt er det mennesket som høyrer på meg, som dagleg vaker ved dørene mine og held vakt ved portane mine. For den som finn meg, finn livet og vinn velvilje hos HERREN. Men den som ikkje finn meg, skader si sjel. Alle som hatar meg, elskar døden.
Salomos Ordspråk 8:1-36 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Hør, hvordan visdommen roper og forstanden hever sin røst! Den står på bakketoppen ved veien, nettopp der hvor stiene møtes. Ved portene som fører inn i byen, ved inngangen til portene roper den høyt: Godt folk, jeg roper til dere, til menneskene lyder min røst. Lær klokskap, dere uerfarne, få nå forstand, dere dårer! Hør! Viktige ting vil jeg tale om, fra min munn kommer rettvise ord. Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr det onde. Hvert ord fra min munn er rett, det er ikke noe galt eller vrangt i dem. De er enkle for den forstandige, lette å skjønne for dem som har kunnskap. Ta imot min advarsel heller enn sølv, den kunnskap jeg gir, framfor utsøkt gull. For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes med den. Jeg, visdommen, har klokskap til granne, jeg har kunnskap og gir gode råd. Frykt for Herren er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, dårlig atferd og løgnaktig tale. Jeg gir råd og hjelp til fremgang, jeg har forstand og styrke. Ved meg kan konger herske og fyrster fastsette hva som er rett. Ved meg kan stormenn styre og alle høvdinger dømme rettferdig. Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, finner meg. Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettmessig vinning. Min frukt er bedre enn det fineste gull, min vinning bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei, holder meg midt på de rette stier. Så gir jeg rikdom til dem som elsker meg, og fyller deres forrådsrom. Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid. I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. Jeg ble født før havdypet var der, før kildene fyltes med vann. Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født, før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden. Jeg var der da han reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet, da han samlet skyene der oppe og lot havdypets kilder strømme sterkt. Da han satte en grense for havet, så vannet stanset der han bød, og han la jordens grunnvoll, da var jeg bygningsmann hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna. Så hør nå på meg, mine barn! Sæle er de som følger mine veier. Hør på min formaning, og slå ikke vrak på den! Så skal dere bli vise. Sæl er den som hører på meg, som daglig våker ved mine dører og holder vakt ved mine porter. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader seg selv, alle som hater meg, elsker døden.