1 Mosebok 48

Jakob velsigner Josefs to sønner

1En tid etter kom noen og sa til Josef: Din far er syk. Han tok da med seg begge sønnene sine, Manasse og Efra’im. 2De fortalte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til deg. Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen. 3Og Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kana’ans land og velsignet meg. #28:19. 35:6,9-13. 4Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en mengde folkeslag. Og jeg vil gi din ætt etter deg dette landet til evig eiendom. 5Dine to sønner som ble født deg i landet Egypt, før jeg kom til deg her i Egypt, de skal nå være mine. Efra’im og Manasse skal tilhøre meg likesom Ruben og Simeon. #46:20. 1Krøn 5:1,2. 6Men de barna som du senere får, skal være dine egne, og de skal kalles ved sine brødres navn i det landet de skal arve. 7Og jeg - da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra meg på veien gjennom Kana’ans land, da vi ennå hadde et stykke vei igjen til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat*, det er Betlehem. #33:18. 35:19.#*et annet navn på Betlehem.

8Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det? 9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Kjære, kom hit til meg med dem, så vil jeg velsigne dem. 10Israels øyne var svekket av alder så han ikke kunne se. Josef førte guttene bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn. 11Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle få se ansiktet ditt mer, og nå har Gud endog latt meg få se dine barn! 12Så førte Josef dem bort fra hans knær, og han bøyde seg med sitt ansikt til jorden. 13Så tok Josef dem begge, Efra’im i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og førte dem fram til ham. 14Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efra’ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd la han på Manasses hode. Han la armene i kors, selv om Manasse var den førstefødte. #v.19. 41:51,52.

15Så velsignet han Josef og sa: Den Gud som var Abrahams og Isaks Gud - for hans åsyn vandret de - den Gud som var min hyrde fra jeg ble til og inntil denne dag, #17:1. 49:24. Sal 23:1. 80:2. Matt 2:6. Joh 10:11.

16den engel som forløste meg fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn, og med Abrahams og Isaks, mine fedres navn. Og må de vokse til en stor skare på jorden. 17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efra’ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efra’ims hode over på Manasses hode. 18Josef sa til sin far: Ikke så, far! For dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode! 19Men hans far ville ikke. Han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Han skal også bli til et folk, han skal også bli stor. Men likevel skal hans bror, som er yngre, bli større, og hans ætt skal bli til en mengde folkeslag. #25:23. Rom 9:12. 20Så velsignet han dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efra’im og Manasse! Og han satte Efra’im foran Manasse.

Josef arver mer enn sine brødre

21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land. 22Og jeg gir deg et høydedrag mer enn dine brødre, jeg har tatt det fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue. #Joh 4:5.

Currently Selected:

1 Mosebok 48: NB

Highlight

Copy