Apostlenes gjerninger 2
2
Den Hellige Ånds komme
1-4Så kom den femtiende dagen etter påsken, kalt pinse, og alle de troende var samlet på samme sted. Plutselig kom det en lyd fra himmelen. Det var lyden av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Noe som så ut som ild, kom inn i rommet og delte seg i mindre ildtunger som la seg på hver enkelt av dem. I samme stund ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og alle begynte å snakke nye språk, ettersom Den Hellige Ånd inspirerte dem til det.
Folkemengdens reaksjon
5-8På den tiden bodde det jøder fra alle verdens land i Jerusalem. Da folket i byen hørte den voldsomme lyden, gikk de etter den og hørte dem som talte på et språk de kunne forstå. Hver og en kunne høre dem snakke på sitt eget morsmål. De ble veldig forskrekket over å høre sine egne språk, og de spurte hverandre: «Er ikke alle disse folkene fra Galilea? Hvordan er det mulig at de snakker våre språk da? Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – vi kan alle høre om hvor fantastisk Gud er, på våre egne språk.»
9-13De var både forundret og forvirret over dette de hørte. De spurte hverandre: «Hvordan i alle dager går dette an?»
Noen andre kritiserte dem og sa: «De har drukket seg fulle på vin.»
Peters tale
14-15Peter stilte seg da fram sammen med de andre elleve disiplene og begynte å tale med høy røst: «Jødiske menn og alle dere som bor her i Jerusalem! La meg forklare dette for dere: Disse mennene er ikke beruset, slik noen av dere tror. Klokken er jo bare ni om morgenen. Nei, det som nå har skjedd, er det som profeten Joel forutsa for flere hundre år siden. Slik beskrev han dette:
16-21‘Gud sier: Når de siste dagene kommer, skal Jeg la Min Ånd komme over alle mennesker. Da skal deres sønner og døtre begynne å profetere. De unge mennene skal få syner og de eldre mennene skal få drømmer.
Slik vil Jeg dele ut Min Ånd til Mine tjenere – både kvinner og menn. Når dette skjer, vil de komme med profetiske budskap.
Både på himmelen og nede på jorden vil Jeg gjøre under. Solen skal bli formørket og månen skal bli rød som blod. Dette skal skje før den store dagen kommer, da Herren skal dømme verden. Da skal enhver som oppriktig ber til Herren fra dypet av sitt hjerte og roper på Jesu navn, bli frelst.’
22-24Nå skal dere høre, israelittiske menn: Jesus fra Nasaret var en Mann som gjorde kraftige under og tegn. Han var sendt fra Gud, og dere kjenner til alt Han har gjort. Gud hadde på forhånd bestemt hva som skulle skje med Ham, og alt dette gikk i oppfyllelse da dere ved hjelp av dem som ikke tror på Gud, korsfestet Jesus. Men Gud lot Ham stå opp igjen, og Han løste Jesus fra dødens grep, for det var ikke mulig for døden å holde Ham fast.
25-28For David sier om Jesus: ‘Herren er alltid foran Meg. Fordi Han er ved Min høyre hånd, står Jeg støtt. Derfor er Jeg glad i Mitt hjerte, og alt som er i Meg, fryder seg. Ja, også når Min kropp skal gå i døden, har Jeg håp. For Du, Gud, skal ikke forlate Min sjel i dødsriket eller la Meg tilintetgjøres. Gud, Du skal befri meg fra døden. I Din nærhet fylles jeg av glede. I Din nærhet er det en glede som varer til evig tid.’
29-32Kjære venner, la meg forklare dere dette: David, vår stamfar, er jo begravd her, og vi kan fortsatt se hans gravsted. Gud hadde gitt profeten David et løfte om at Han ville la Kristus bli født som en av Davids etterkommere. Gud lot David vite at Kristi sjel ikke skulle bli igjen i dødsriket, og at Hans kropp ikke skulle forbli i graven. Så skjedde det som David hadde fått vite: Gud reiste Jesus opp fra døden. Dette er vi alle vitner om.
33-35Etter dette ble Jesus løftet opp og satte seg ved Guds høyre hånd. Han hadde fått løfte fra Gud, sin Far, om at Den Hellige Ånd skulle gis til menneskene på jorden, og det er det dere nå ser og hører. David selv for ikke opp til Himmelen, men likevel sa han: ‘Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg får lagt fiendene Dine ned foran føttene Dine.’
36-37Derfor skal hele Israel få vite at Gud har gjort denne Jesus som dere korsfestet, både til Herre og Messias.» Det gjorde vondt for dem å høre hva de hadde gjort seg skyldige i. De ble opprørt og spurte Peter og de andre apostlene: «Menn og brødre, hva skal vi gjøre?»
38-39Da sa Peter til dem: «Dere må overgi hjertet deres til Gud! Hver og en av dere må la seg døpe i Jesu Kristi navn. Da vil dere få tilgivelse for syndene deres, og dere vil få Den Hellige Ånd – som en gave. For løftet som forfedrene fikk, gjelder oss alle, både dere og de som kommer etter dere. Ja, det gjelder alle som ber til Gud, og ønsker å tilhøre Ham.»
En levende menighet vokser
40-41Peter forkynte både lenge og vel om at de måtte legge om livet sitt og velge å leve for Gud. De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Omkring 3000 mennesker overga livet sitt til Gud den dagen.
42Fra denne dagen la de stor vekt på apostlenes undervisning og lære, fellesskap med hverandre, nattverd og bønn. Dette ble prioritert og holdt fast på.
43-47Alle som var der, ble fylt av en enorm frykt for Gud. Apostlene gjorde mange tegn og under, og alle som trodde, holdt sammen og hadde alle ting felles.
De solgte det de eide, og delte med hverandre, alt ettersom enhver hadde behov. De møttes daglig i tempelet og hadde nattverd i hjemmene. Med glede og oppriktighet kom de sammen og hadde fellesskap rundt matbordet.
Hele tiden lovpriste de Gud, og de ble respektert blant folk. Hver dag kom det nye som ville overgi sitt liv til Kristus og bli med i menigheten.
Currently Selected:
Apostlenes gjerninger 2: BGO_Hver
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
