Johannes 18

Jesu lider og dør

(Kap. 18–19)

Jesus blir tatt til fange

(Matt 26,47–56; Mark 14,43–50; Luk 22,47–53)

1 # Matt 26,36 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. 2Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. 3#18,3 vaktstyrken, vaktmenn Romerne hadde en egen hæravdeling stasjonert i Jerusalem for å sikre ro og orden under de store valfartshøytidene. Jødene hadde i tillegg sitt eget «tempelpoliti» under =Rådet, Det høye råd. =vaktstyrken. Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen.

4Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» 5#18,5 Det er jeg >4,26. «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. 6Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden. 7Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de. 8«Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» 9#17,12 Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»

10 # 18,10 Malkos Navnet er kjent bare fra Joh. Jf. Matt 26,51; Mark 14,47; Luk 22,50. Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. 11Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?»

Jesus for øverstepresten. Peter fornekter

(Matt 26,57–75; Mark 14,53–72; Luk 22,54–71)

12 # 18,12 kommandanten en høyere offiser i den romerske hær med myndighet over en avdeling på ca. tusen soldater. Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14#11,49f#18,14 jødene >1,19. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.

15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, 16mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn. 17Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei», svarte han, «det er jeg ikke.» 18Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem.

19Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. 20#Mark 14,49; Luk 19,47; 21,37 Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte. 21Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.» 22En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» 23Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?» 24#18,13 Så sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas.

25Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.» 26#18,10 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?» 27#13,38 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.

Jesus for Pilatus

(Matt 27,1–2.11–21; Mark 15,1–11; Luk 23,1–5.13–20)

28 # 18,28 landshøvdingens borg landshøvdingens hovedkvarter når han var i Jerusalem. urene =hellighet og renhet. Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet. 29Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» 30De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» 31#19,6f#18,31 ta livet av Det høye råd hadde på denne tiden ikke myndighet til å avsi dødsdom. =Rådet, Det høye råd. «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.» 32#3,14; 12,32f Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide.

33 # 18,33 jødenes konge Jf. 12,13. Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35«Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36#6,15#18,36 kongsmakt kan også oversettes «kongerike» eller «rike». Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37#1 Tim 6,13 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38«Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. 39Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» 40Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.

Currently Selected:

Johannes 18: N11BM

Highlight

Copy