Dommerne 3
3
1Herren lot disse folkeslagene bli igjen for å bruke dem til å sette Israel på prøve, alle som ikke hadde vært med i noen av kampene om Kanaan. #2 Mos 16,4+ 2Han gjorde det bare for å lære de kommende slekter av israelitter å føre krig, siden de ikke hadde vært med før. 3Det var disse folkene som ble igjen: de fem filisterfyrstene, alle kanaaneerne, sidonerne og hevittene som bodde i Libanon-fjellene, fra Ba’al-Hermon-fjellet til Lebo-Hamat. #Jos 13,3ff 4Gjennom dem ble Israel satt på prøve, så det kunne vise seg om de ville lyde de bud som Herren hadde gitt fedrene deres ved Moses.
5Israelittene bodde nå midt iblant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 6De tok døtrene deres til ekte og gav sine døtre til sønnene deres, og så dyrket de deres guder.#1 Mos 24,3+
Otniel
7Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene. #2,11.13 8Da ble Herren brennende harm på israelittene. Han overgav dem til Kusjan-Risjatajim, som var konge i Mesopotamia. Ham måtte de tjene i åtte år. #2,14.20 9Da ropte israelittene til Herren, og han lot en redningsmann stå fram i Israel og berge dem. Det var Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror. #3,15; 6,6f; 10,10.12 10Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav kongen i Mesopotamia, Kusjan-Risjatajim, i hans hånd, så han vant over ham. #6,34; 11,29; 13,25; 14,6.19; 15,14; 1 Sam 10,6; 16,13; Jes 11,2; 42,1; 61,1 11Siden hadde landet fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.#5,31; 8,28.33; 13,1
Ehud
12Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Da gav Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var Herren imot. #2,11+ 13Han fikk med seg ammonittene og amalekittene. Så drog han ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen. #1,16 14Israelittene måtte nå tjene Moab-kongen Eglon i atten år.
15Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram iblant dem og berge dem. Det var Ehud, Geras sønn, av Benjamins ætt; han var keivhendt. Israelittene sendte ham en gang med gaver til Eglon, kongen i Moab. 16Ehud laget seg et tveegget sverd som var en alen langt, og spente det på seg under klærne, på høyre side. 17Så førte han gavene fram for Moab-kongen Eglon, som var en meget tykk mann. 18Da Ehud var ferdig med å levere gavene, lot han folkene som hadde båret dem, dra hjem. 19Selv snudde han ved billedstøttene nær Gilgal, drog tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» «Hysj!» sa kongen, og så gikk de ut, alle som stod omkring ham.
20Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i sin svale takstue. Ehud sa til ham: «Jeg har et ord til deg fra Gud.» Da reiste kongen seg opp fra stolen. 21I det samme rakte Ehud ut sin venstre arm, grep sverdet som han hadde på høyre side, og stakk det i livet på ham, 22så håndtaket fulgte bladet inn. Og fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av livet på ham; det stakk ut på baksiden. 23Så gikk Ehud ut i forhallen, lukket døren til takstuen etter seg og låste den.
24Da han hadde gått, kom kongens tjenere, og da de fikk se at døren til takstuen var låst, tenkte de: «Han har vel et ærend i det svale kammerset.» #1 Sam 24,4 25De ventet til de skammet seg over å vente lenger. Men da han ikke åpnet døren til takstuen, tok de nøkkelen og låste opp. Da fikk de se at deres herre lå død på gulvet.
26Mens tjenerne ventet, slapp Ehud unna. Han var allerede kommet forbi billedstøttene og nådde fram til Se’ira. 27Da han kom til Efraim-fjellene, blåste han i hornet. Og israelittene fulgte ham ned fra fjellet; selv gikk han i spissen for dem. 28«Skynd dere etter meg!» sa han til dem. «For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i hendene på dere.» De drog ned etter ham, besatte vadestedene ved Jordan og stengte dem for moabittene. De lot ikke en eneste slippe over. #7,24; 12,5 29Den gang hogg de ned ti tusen moabitter, alle sammen kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna. 30Den dagen ble Moab lagt under Israels herredømme, og så hadde landet fred i åtti år.#3,11+; 8,28; 11,33
31Etter Ehud fulgte Sjamgar, Anats sønn. Han felte seks hundre mann av filisterne med piggstav, en slik som oksedriverne bruker. Også han berget Israel.
Currently Selected:
Dommerne 3: N78BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Dommerne 3
3
1Herren lot disse folkeslagene bli igjen for å bruke dem til å sette Israel på prøve, alle som ikke hadde vært med i noen av kampene om Kanaan. #2 Mos 16,4+ 2Han gjorde det bare for å lære de kommende slekter av israelitter å føre krig, siden de ikke hadde vært med før. 3Det var disse folkene som ble igjen: de fem filisterfyrstene, alle kanaaneerne, sidonerne og hevittene som bodde i Libanon-fjellene, fra Ba’al-Hermon-fjellet til Lebo-Hamat. #Jos 13,3ff 4Gjennom dem ble Israel satt på prøve, så det kunne vise seg om de ville lyde de bud som Herren hadde gitt fedrene deres ved Moses.
5Israelittene bodde nå midt iblant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 6De tok døtrene deres til ekte og gav sine døtre til sønnene deres, og så dyrket de deres guder.#1 Mos 24,3+
Otniel
7Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene. #2,11.13 8Da ble Herren brennende harm på israelittene. Han overgav dem til Kusjan-Risjatajim, som var konge i Mesopotamia. Ham måtte de tjene i åtte år. #2,14.20 9Da ropte israelittene til Herren, og han lot en redningsmann stå fram i Israel og berge dem. Det var Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror. #3,15; 6,6f; 10,10.12 10Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav kongen i Mesopotamia, Kusjan-Risjatajim, i hans hånd, så han vant over ham. #6,34; 11,29; 13,25; 14,6.19; 15,14; 1 Sam 10,6; 16,13; Jes 11,2; 42,1; 61,1 11Siden hadde landet fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.#5,31; 8,28.33; 13,1
Ehud
12Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Da gav Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var Herren imot. #2,11+ 13Han fikk med seg ammonittene og amalekittene. Så drog han ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen. #1,16 14Israelittene måtte nå tjene Moab-kongen Eglon i atten år.
15Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram iblant dem og berge dem. Det var Ehud, Geras sønn, av Benjamins ætt; han var keivhendt. Israelittene sendte ham en gang med gaver til Eglon, kongen i Moab. 16Ehud laget seg et tveegget sverd som var en alen langt, og spente det på seg under klærne, på høyre side. 17Så førte han gavene fram for Moab-kongen Eglon, som var en meget tykk mann. 18Da Ehud var ferdig med å levere gavene, lot han folkene som hadde båret dem, dra hjem. 19Selv snudde han ved billedstøttene nær Gilgal, drog tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» «Hysj!» sa kongen, og så gikk de ut, alle som stod omkring ham.
20Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i sin svale takstue. Ehud sa til ham: «Jeg har et ord til deg fra Gud.» Da reiste kongen seg opp fra stolen. 21I det samme rakte Ehud ut sin venstre arm, grep sverdet som han hadde på høyre side, og stakk det i livet på ham, 22så håndtaket fulgte bladet inn. Og fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av livet på ham; det stakk ut på baksiden. 23Så gikk Ehud ut i forhallen, lukket døren til takstuen etter seg og låste den.
24Da han hadde gått, kom kongens tjenere, og da de fikk se at døren til takstuen var låst, tenkte de: «Han har vel et ærend i det svale kammerset.» #1 Sam 24,4 25De ventet til de skammet seg over å vente lenger. Men da han ikke åpnet døren til takstuen, tok de nøkkelen og låste opp. Da fikk de se at deres herre lå død på gulvet.
26Mens tjenerne ventet, slapp Ehud unna. Han var allerede kommet forbi billedstøttene og nådde fram til Se’ira. 27Da han kom til Efraim-fjellene, blåste han i hornet. Og israelittene fulgte ham ned fra fjellet; selv gikk han i spissen for dem. 28«Skynd dere etter meg!» sa han til dem. «For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i hendene på dere.» De drog ned etter ham, besatte vadestedene ved Jordan og stengte dem for moabittene. De lot ikke en eneste slippe over. #7,24; 12,5 29Den gang hogg de ned ti tusen moabitter, alle sammen kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna. 30Den dagen ble Moab lagt under Israels herredømme, og så hadde landet fred i åtti år.#3,11+; 8,28; 11,33
31Etter Ehud fulgte Sjamgar, Anats sønn. Han felte seks hundre mann av filisterne med piggstav, en slik som oksedriverne bruker. Også han berget Israel.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).