Matteus 27

Rådet over gir Jesus til Pilatus

(Mark 15,1; Luk 23,1)

1Så snart det ble morgen, møttes alle overprestene og folkets eldste og fattet vedtak om å få Jesus henrettet. 2De lot ham binde, førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.#Joh 18,28

Judas angrer og tar sitt liv

(Apg 1,18–19)

3Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene #26,14f 4og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.» 5Da kastet han pengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg.

6Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i templets kasse, for det er blodpenger.» 7De besluttet da at de skulle kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. 8Derfor blir den kalt Blodåkeren den dag i dag. 9Slik ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia:#Sak 11,12f; Jer 18,2f; 19,1f; 32,6ff

De tok tretti sølvstykker,

den pris han ble verdsatt til,

han som israelittene ¬lot verdsette;

10og de gav dem ¬for pottemakerens åker,

slik som Herren påla meg.

Jesus for Pilatus

(Mark 15,2–15; Luk 23,1–5. 13–25; Joh 18,33–40; 19,6–16)

11Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Det er dine ord,» svarte Jesus. 12Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. #Jes 53,7 13Pilatus spurte ham da: «Hører du ikke hva de anklager deg for?» 14Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, slik at landshøvdingen ble meget forundret.

15Nå var det vanlig på høytiden at landshøvdingen gav en fange fri, den folket selv ønsket. 16På den tiden satt det fengslet en beryktet mann som hette Barabbas. 17Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem ønsker dere løslatt, Barabbas eller Jesus, han som kalles Messias?» 18For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.

19Mens han nå satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham: «Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg hadde onde drømmer i natt for hans skyld.»

20Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og få Jesus henrettet. 21Da landshøvdingen så spurte dem: «Hvem av de to ønsker dere frigitt?» svarte de: «Barabbas.» #Apg 3,13f 22«Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som én ropte: «Han skal korsfestes!» 23«Hva ondt har han gjort?» sa han. Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» 24Da Pilatus så at han ingen vei kom, og at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene mens mengden så på. Han sa: «Jeg er uskyldig i denne manns blod. Dette blir deres sak.» #5 Mos 21,6f 25Og hele forsamlingen svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn.»#2 Sam 1,16; Apg 5,28

26Da gav han Barabbas fri, men han lot Jesus piske og overgav ham til korsfestelse.

Soldatene spotter Jesus

(Mark 15,16–20; Joh 19,2–3)

27Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. #27,27 borgen landshøvdingens hovedkvarter når han var i Jerusalem. 28De tok av ham klærne og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, #Luk 23,11 29flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og stakk et rør i hans høyre hånd. De falt på kne foran ham, gjorde narr av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» 30Og de spyttet på ham, grep røret og slo ham i hodet. #Jes 50,6 31Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær.

Jesus blir korsfestet

(Mark 15,20–32; Luk 23,26–43; Joh 19,17–27)

Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. 32På veien møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. 33De kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 34Der gav de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. #27,34 vin blandet med galle bedøvelsesmiddel. Det var vanlig å gi dødsdømte en bedøvende drikk. Se Sal 69,22. 35Da de hadde korsfestet ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. #Sal 22,19 36Så satt de der og holdt vakt over ham. 37Over hans hode hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

38Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. #Jes 53,12 39De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: #Sal 22,8; 109,25 40«Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!» #26,61; 4,3 41På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og de sa: 42«Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. #Joh 1,49; 12,13 43Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn.» #Sal 22,9 44Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

Jesus dør

(Mark 15,33–41; Luk 23,44–49; Joh 19,28–30)

45Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. 46Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» #Sal 22,2 47Noen som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. #27,48 eddikvin [Rut 2,14.]#Sal 69,22 49Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.

51Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. #27,51 forhenget det teppet som skilte mellom Det hellige og Det aller helligste i templet. Se 2 Mos 26,31ff; Hebr 9,3. #2 Mos 26,31ff; Hebr 10,20; Esek 37,12f 52Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. 53Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange.

54Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»#16,16

55Det var også mange kvinner der; de stod langt borte og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. #Luk 8,2f 56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.#Joh 19,25

Jesus blir gravlagt

(Mark 15,42–47; Luk 23,50–56; Joh 19,38–42)

57Da det ble kveld, kom en rik mann som hette Josef og var fra Arimatea. Han var blitt en disippel av Jesus. 58Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Pilatus gav da ordre om at det skulle gis ham. 59Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede 60og la det i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk bort. #Jes 53,9 61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett overfor graven.#27,56

Vakt ved graven

62Neste dag, dagen etter helgaften, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus #27,62 helgaften på gresk «forberedelse» (til sabbaten). 63og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå. #16,21+ 64Gi derfor ordre om å holde vakt ved graven til den tredje dag er over, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» 65Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» 66Da gikk de av sted og sikret graven, både med vakter og med segl som de satte på steinen.

Currently Selected:

Matteus 27: N78BM

Highlight

Copy