Markus 5
5
Den besatte fra gravhulene
(Matt 8,28–34; Luk 8,26–39)
1Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet. #5,1 Gerasener-landet av byen Gerasa, området sørøst for Gennesaret-sjøen. Innbyggerne her var ikke jøder. 2Da han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han var besatt av en uren ånd 3og holdt til i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker. 4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham. 5Natt og dag skrek han i gravhulene og i fjellet, og slo seg selv med steiner.
6Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham 7og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke!» #1,24 8For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» 9Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Mitt navn er Legion; for vi er mange.» #5,9 Legion stor hæravdeling. Her brukt om et stort antall. 10Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. 11Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, 12og de urene ånder bad ham: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare inn i dem!» 13Det gav han dem lov til. Da fór de urene ånder ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.
14De som gjette dem, løp av sted og fortalte det i byen og grendene omkring, og folk kom ut for å se hva som hadde hendt. 15Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling – han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de forferdet. 16De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene. 17Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres.
18Da han gikk i båten, bad han som hadde vært besatt, om å få være med ham. 19Jesus gav ham ikke lov, men sa: «Gå hjem til dine, og fortell dem alt det Herren har gjort mot deg, og at han har vært barmhjertig mot deg.» 20Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.#5,20 Dekapolis [Matt 4,25.]
Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe
(Matt 9,18–26; Luk 8,40–56)
21Jesus drog igjen med båten over til den andre siden, og der samlet det seg en stor mengde om ham. Han holdt til ved sjøen, 22og da kom en av synagogeforstanderne, som hette Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for hans føtter 23og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve.» #6,5; 7,32; 8,23; Luk 4,40; 13,13; Apg 9,12; 28,8 24Jesus gikk med ham, fulgt av en stor flokk som trengte seg inn på ham.
25Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. #3 Mos 15,25 26Hun hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye, og alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun gjennom mengden og rørte ved kappen hans bakfra. #6,56 28For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» 29Med en gang stanset blødningen, og hun merket at hun var blitt helbredet for plagen. 30I det samme kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» #Luk 6,19 31Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg.» 32Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. 33Kvinnen skalv av frykt, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og falt ned for ham og fortalte ham alt som det var. 34Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage.»#Luk 7,50+
35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. #1,29; 3,16f; 9,2; 13,3; 14,33 38Da de kom til synagogeforstanderens hus, og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Pike, jeg sier deg: Stå opp!» #Luk 7,14 42Straks reiste piken seg opp og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og bad dem gi henne noe å spise.#1,44+
Currently Selected:
Markus 5: NO7885BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
