Lukas 7
7
Ap tentara aʼge onue ʼgain eragam aʼge Yesus en ou obaptegei wene
(Matius 8:5-13)
1At Yesus en aphwami esan ebano wene asogo ʼberlegat moʼgulontoluk e, o Kapernaum ʼgu aga. 2At ʼgu agama, eba ap tentara Roma aʼge onue ʼgain mesik eragam aʼge ede hwedik aʼge ebam ou modok wiak oruak en e, warom ʼgelaʼgeat welaga. 3Asogo oruak en, ap tentara aʼge ano onue ʼgain Yesus obok esaʼgo hwelegeitik e, eragam aʼge ano obaptumagoluk, ap enarluedek Yahudi aʼge pema moʼgulentasulat e,
“Yesus hai lit o,” oluk moʼgulentesi. 4-5Asogo moʼgulentesimu, is ebano Yesus eʼbek wegesarik e, eniak ningsogoat disogo moʼgulegisa,
“At ap tentara aʼge onue ʼgain ai aphwami nis aʼge edeapnenebiselat, at en o nis seʼban ogumu werik nenebasulat, tisoma ai re, at eragam aʼge ai ou obapti loat o,” oluk, asogo moʼgulegisema re, 6Yesus ebe emin legesa. O pam legesarik e, ʼguogoluk horok lai legesa ʼgal e, ap tentara aʼge onue ʼgain ano en osi pema wene Yesus moʼgulesi louwagoluk peragonobou waga. Peragonobou wagama, is ebano nak Yesus eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Nue. Nis nonue en e,
At oyuk almasogo wemano. An nebe malik wei aʼgeatma, at an nowi pam ʼguom mia o. 7Ye, an en, at eʼbek laigoluk opo erlagat o. Mia o. We, at iak nak hwelak poma re, an neragam aʼge yu op ema o. 8An ogo re, nuelak ʼgaindek eneragam welat eniak hweliselat, ye, an nosi tentara aʼge neragam welat, niak holugulat, tugumu re, an en, ap mesik,
Lak o, oluk moʼguloso holuk e, lasuat o. Ye, ap mesik,
Suk o, oluk moʼguloso holuk e, wagoat o. Ye neragam aʼge mesik,
Yu aʼge tin, oluk moʼguloso holuk e, tagoat o, oluk moʼgulhemagoluk peraknonobou wagama wege o,” oluk moʼgulegisa. 9Moʼgulegisema, at Yesus en e, disogo egei,
“Ap ai nogorlok e,” oluk, erliktegeitik e, orogole edenogo aphwami aʼbik eʼberlik legesa aʼge ebano disogo moʼgulentesi,
“Ap ai ede an nebam heʼberik pesi ai ʼgelaʼge, is aphwami Israel aʼge logon enede asogoat heʼberik pogwiam entasu legi erlak aʼge nogorlok e,” oluk egei. 10Asogo moʼgulentesimu, is yoʼgo wegesa aʼge ebano onowi pam legesa ʼgal e, ap is onue tentara aʼge eragam aʼge ano arat op agarik oruakma enil hai legesa.
At Yesus en ap souwe aʼge mesik o Nain aʼge werak oruakma elalugaptegei wene
11Asogo toluk e, pobuk at Yesus o seli onuk Nain ligagarik lasumu re, at osi iak wogu legesa aʼge ebano emin, aphwami pema enebe modok aʼbik emin, eʼberlik legesa. 12Laga legesarik, leget pakleget wogoma ʼgoduk emde ʼbelakma lau wegesa ʼgal e, ap souwe aʼge mesik ebe omu nak dogo aʼge ia ogo sugwe oruakma waragama re, aphwami o seli ano aʼge enebe logolholuk ap werak aʼge ano e yesogo woluk ia emin liplau wagaimu yerentesi. 13Yerontoluk e, nonue ʼgain Onuk Logo aʼge en e, hwe sugwe ano il holuk ede agarik e, disogo moʼgulesi,
“Nerei o. Nge togun o,” oluk moʼgulesirik e, 14ap werak aʼge yesogo woluk wegesa aʼge ano eragam lagarik e, eʼgik tenhesi. Eʼgik asogo tenhasuam aphwami en werak aʼge ano e yesogo woluk wegesa aʼge ebano duksogo mo egesa. Mo egesema re, at Yesus en ap werak aʼge ano moʼguleselat e, disogo egei,
“Not yu! Helaluk emen oluk moʼgulhese legi o,” oluk moʼgulesimu re, 15malik waraga aʼge ano elaluk agarik hweriogo welat iak egei. Iak egeimu re, Yesus en ap ano ia wogosi. 16Asogo tegeimu, aphwami aʼbik ebano onogorlok agarik e, Allah erliktugulat, disogo egesa,
“Ap ʼgain Allah iak moʼgulnentasu lema aʼge mesik neneʼgerlakma en enam aga yu o! Allah en eiyagai delnenebigoluk waga o!” oluk egesa. 17Asogo egesarik e, wene aga aʼge ai, o Yudea da ya eba en ʼbekhit e, o esaʼgoʼgwe eba Yesus obok woluk libegesema re, saga egei.
At Yohanes ik olomu ʼbelabenebise laga aʼge ano en osi Yesus eʼbek peragenebesi wene
(Matius 11:2-19)
18Obok woluk libegesema re, is at Yohanes osi iak wogu legesa aʼge ebano en, wene aga aʼge ano at Yohanes moʼgulegisema esaʼgo holholuk e, at en osi enebe ʼbiren worlentesimu wegesema re, 19disogo moʼgulentesi,
“Ap mesik wema ogu legesa ano re, harat no? Ye, at e, ap muon yetharok wolomul a, oluk moʼgulesi lit o,” oluk, nonue ʼgain Onuk Logo aʼge eʼbek perakpou waga. 20Perakpou wagama, Yesus eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Nonue. At Yohanes ik olomu ʼbelabenebiso aʼge ano en e,
Ap mesik wema oluk ogu legesa ano harat a? Ye, at e, muon yehtarok wolomul a, oluk, ebam hin wai lit o, oluk peraknonobou wagama wege o,” oluk moʼgulegisa. 21Asogo moʼgulosu egesarik oruakhwe eria hegit e, at Yesus en e, aphwami ou wiak aʼge emin, nonouk aʼbik togu legesa aʼge emin, obabenebiselat, muʼgat ebabut wiak aʼge onogola ʼgwegeitik oruakma henokho lebikpasulat, enil hopnik aʼge op emagoluk dektak enebasulat, taga lagarik, 22Yohanes osi wegesa aʼge ebano disogo moʼgulentesi,
“His en e, an disogo yusogo tagokhwe henil niogulat, wene osokhwe henesaʼgo holugulat, tigep aʼge ai, at Yohanes dokhumsogo moʼgulesi lit o. Enil hopnik aʼge dek otluk op agalat, enawe edenak aʼge op otluk ebela lagalat, enebam hwenaʼgo onogorlok aʼge ʼgelaʼge oruakma obabenebisoam op agalat, enesaʼgo lerak aʼge husogo holugulat, werak aʼge enelalugabenebiselat, is pema enaʼge erlak aʼge op wene moʼgulentasulat, tagokhwe henil niegep aʼge ano dokhumsogo moʼgulesi lit o. 23Moʼgulotluk e,
Ap sa en an ebirapsogo uknebasu erlak welema holuk e, ogola agai hasu lema o, oluk moʼgulesi lu o,” oluk moʼgulentesi.
24Asogo moʼgulentesimu, is Yohanes en yoʼgo peragonobou waga aʼge ebano legesema re, pobuk at Yesus en aphwami esan ebano Yohanes obok disogo moʼgulentesi,
“His e, o leimu aphwami erlakma eba noʼgwe henil houwogoluk laga legeptik no. ʼBide eʼgen ʼbare eʼgen sogwei en pusogo lak-wak osokhwe dim tuogoluk laga legeptik a? 25Ye, at e, noʼgwe on henil houwogoluk laga legeptik, Ap mesik osum op modok aʼge ʼbuktak oruakma de, houwogoluk laga legeptik a? Yethemit! Ap ʼgain aʼge onowi pam welat holugat onosum op aʼge ʼbuktugulat, enaʼge di aʼge yu aʼge aʼbik tenak welat en de, togwi ani o. 26Holuk e, eba noʼgwe aʼge houwogoluk laga legeptik. Ye, at e, ap Allah iak moʼgulontogwi aʼge mesik oruakma de, houwogoluk laga legeptik a? Demat ai o. An en moʼgulhentaik. Is ap Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge logon welegesa aʼgeat de, is ai ononuk mia ʼgelaʼge. Aʼgeat de, at Yohanes ai nak e, onuk oruak aʼge logoat o. 27Ye, wene at Allah en disogo egei,
Nomlogo yo. Hat pobuk ebela lagun oʼgwe, heʼgebela yakhese lemagoluk,
ap mesik yoʼgo poluk naduk perakpaik ani o, (Maleakhi 3:1)
oluk egeimu pelal wokho pegesa ano ebe re, at Yohanes pagerat egei yo. 28Holuk e, an en wene mesik yu moʼgulhentaik. Aphwami ʼberlegat enialak en dagenebil wegesa aʼge re, ononuk erlak nak. Aʼgeat de, Yohanes ai nak e, onuk oruak ʼgelaʼgeat o. Aʼgeat de, Allah eragam enebasumu eba re, at Yohanes onuk erlak ʼgelaʼgeat de, is aphwami muon ononuk erlak aʼge eba ononuk oruak ʼgelaʼgeat o,” oluk moʼgulentesi.
29Asogo moʼgulentesimu, aphwami esan ebano emin pemerintah paget uang ʼgonu oluk odoksogo pogwi aʼge ebano emin, at Yohanes en pageat ik olomu ʼbelabenebegeimu no oluk e, wene Yesus en moʼgulentesi aʼge ai enesaʼgo hweligisarik,
“At Allah ogola en epasu aʼge ai re, hegit modok o,” oluk egesa. 30Asogo egesa aʼgeat de, is ap Farisi aʼge emin, is ap Allah iak pelal wogo moʼgulontogu legesa aʼge emin, is nak e, Yohanes en ik olomu ʼbelabonobuagoluk lo erlak welat, Allah en asogo taga lemagoluk ogola epesi aʼge ano enebit en ukpoluk welegesa.
31At Yesus en wene mesik moʼgulentasulat e,
“Is aphwami o yogodak ya pam oruak aʼge re, noʼgwe pam elitsogo moʼgulhentaik. ʼGe ʼgelaʼge oruak. 32Is enebe re, yu emin hegit o. Malik pasar oʼgo wogumu hweriogo welat, enarilak enemin eniak pei lo wom ogulat,
Nis en weni his wathontouwogoluk edip lebige aʼgeat de, his en pangtak lagai erlak o. Ye, loʼgu maruogoluk loʼgu edip lebige aʼgeat de, his en loʼgu maru erlagat o, oluk ogwi ai ʼgelaʼge togwi o. 33At Yohanes ik olomu ʼbelabenebiso aʼge waga ai re, soʼboru emin, anggur eʼgen aʼbosu emin, no erlakma en wagama no oluk e, his en,
Muʼgat ebabut wiak aʼge ogola ʼgwegeitik oruak o, oluk ogu legep. 34Aʼgeat de, an abat daklau wegi ano nak e, soʼboru emin, anggur eʼgen aʼbosu emin, nil wegirikmu no oluk e, his en e,
Yethemit! Ap yu re, soʼboru emin, anggur eʼgen aʼbosu emin, emde lagorak wiak nasulat e, ap pemerintah aʼge paget uang ʼgonu oluk wogwi aʼge emin, ap wiak togwi aʼge emin, enemin hwedik takpoluk noʼgwi yu yethemit, oluk moʼgulnogu legep. 35Asogo aʼgeat de, at Allah ede modok ʼgagalak welat tago ai en, is pema en op opoluk, asogo hegitsogo togu lema holuk, ai hegit o, oluk e, pobi tua o,” oluk moʼgulentesi.
Hwe wiak tiso aʼge mesik en aʼbosu eʼben op aʼge Yesus oyuk pam egelegei wene
36At Yesus en asogo moʼgulentesirik oruakma re, ap Farisi aʼge mesik onuk Simon, Yesus eʼbirek soʼboru at owi pam mesikmu nouwogoluk yoʼgo pesi. Yoʼgo pesimu owi pam ʼgwigisarik eʼbirek soʼboru nouwogoluk, huraga. 37Huragarik, soʼboru noʼgwi oruakma, hwe o seli eba aʼge mesik wiak tagokhwe obok aphwami enaluk aʼge, aphwami en,
“Yesus o ai welat soʼboru nasu,” oluk egesema esaʼgo hwelegeitik e, aʼbosu eʼben op aʼge oʼgo eʼgin aʼge ʼbalogo ik eʼbe helep aʼge onuk pualam heleʼgik aʼge ogola naʼgogo woluk waga. 38Woluk wagarik ogola ʼgoluk e, Yesus oyuk oʼgurl akhit horoksogo oʼborlma wagarik e, eba edik welat nge taga laga. Nge tisokhwe il aʼbosu Yesus oyuk pam ʼbegeimu re, asu pam pobuk horegei. Horegeitik e, oyuk pam hau emde motok weregeitik e, aʼbosu eʼben op aʼge woluk waga ano Yesus oyuk pam egelik pesi. 39Asogo tisokhwe, ap Farisi aʼge en,
“Yesus, soʼboru nemin nul o,” oluk yoʼgo pesi aʼge ano ogola en disogo epesi,
“Ap yu Allah iak moʼgulentasu aʼge wellepma re,
Hwe yu wiak tago aʼge en taknebesi, oluk enak aʼge pobi telip o,” oluk ede epasumu, 40at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Simon. An wene mesik moʼgulheik o,” oluk moʼgulesimu at en e,
“Nue. Moʼgulnemin da,” oluk moʼgulesimu, 41at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Ap enebe ʼbiren aʼge de, ap mesik ouang lodu paget wogese laga aʼge en wogentesimu enebam ʼbelak welaga. Mesik uang lok aʼge 500 ribu rupiah ʼgelaʼge. Ye, mesik e, 50 ribu rupiah ʼgelaʼge enebam ʼbelak welaga. 42Asogo oruakma, is en oʼgo wogoum mia agama re, uang wegesa aʼge pelal wogo ai, at ʼgain ano en hosogo ukpoluk e,
Weat hwerlege ai o, oluk moʼgulentesi. Asogo tegeimu re, ap enebe ʼbiren eriano sa ʼgelaʼge en onue ʼgain ano edeaptegei epegen,” oluk moʼgulesimu, 43at Simon en e,
“Ai ap mesik uang aʼbik ʼgelaʼge ebam ʼbelak welaga aʼgeat de,
Weat hwerlegen o, oluk moʼgulesi ai en, edeaptegei yo,” oluk moʼgulesimu at Yesus en,
“Egen aiat o,” oluk moʼgulesi. 44Asogo moʼgulesirik e, at Yesus orogole edenogo, hwe ano akhit poluk e, disogo moʼgulesi,
“Simon. Hwe yu hil hegen a? Erlak a. An hat howi pam ʼgu wegi aʼgeat de, hat en e,
Hoyuk petne emerin, oluk, ik mesik woknigen erlak. Aʼgeat de, hwe yu nak e, il aʼbosu noyuk pam ʼbelakpoluk e, asu pam honebegei o. 45Ye, hat en hau hemde motok watnebigen erlagat o. Aʼgeat de, hwe yu nak e, an ʼgu wegi hwerli en, noyuk pam hau emde motok watnebiso modok oruak o. 46Ye, hat en aʼbosu an naʼgul pam mesik watniegen erlak aʼgeat de, hwe yu nak e, aʼbosu eʼben op aʼge noyuk pam watniesi o. 47Asogo tegei ai en e, an en hat mesik moʼgulheik o. At hwe yu en wiak logat tiso aʼgeat de, at ogola en e,
Yesus en erlagapsogo ukpesimu, oluk loksogoat edeapnebesi ai pam enagat aga o. Is aphwami weiyat wiak togwi aʼge, Allah en erlagapsogo ukpasuam, we, wei ʼgelaʼge enedeap pogwi o,” oluk moʼgulesirik e, 48at hwe ano disogo moʼgulesi,
“Wiak taga legen aʼge ai, arat erlagapsogo ukpegi o,” oluk moʼgulesi. 49Asogo moʼgulesimu, is aphwami Yesus emin hweriogo welat soʼboru neʼgesa aʼge ebano, is-is nak ogulat e, disogo egesa,
“Aphwami wiak togwi aʼge erlagapsogo ukpasu yu, ebe sa ʼgelaʼge en erlagapsogo ukpasu epegep,” oluk ogukhwe, 50at Yesus en, hwe ano moʼguleselat e, disogo moʼgulesi,
“Hat hede an nebam heʼberik pegen ai en delhebegis o. Holuk e, hogola opsogo howi pam lak o,” oluk perakpesi.
Currently Selected:
Lukas 7: WUL
Highlight
Share
Copy
![None](/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimageproxy.youversionapistaging.com%2F58%2Fhttps%3A%2F%2Fweb-assets.youversion.com%2Fapp-icons%2Fen.png&w=128&q=75)
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in