Lukas 9
9
At Yesus en osi enebe 12 ebano enesaʼgo wusogo peragenebesi wene
(Matius 10:5-15; Markus 6:7-13)
1Asogo moʼgulontoluk e, at Yesus en osi iak wogu legesa aʼge enebe 12 ebano odoktumagoluk worlentesimu wegesema re, is en di muʼgat yu muʼgat enebabut wiak aʼge aphwami onogola ʼgoluk oruakma henokho lebigonobogulat, di ou yu ou enebam oruak holuk obabonobugulat, til louwagoluk at anni wogentesirik eiye tagenebesi. 2Asogo tagenebesirik e, is en Allah eragam onobouwa wene ano moʼgulontogulat, ou enebam oruak aʼge obabonobogulat, til louwagoluk peragenebesi. 3Peragenebasulat e, disogo moʼgulentesi,
“His e, ebelaʼgwe aʼge paget di aʼge yu aʼge logon modok woluk lagup o. Honoʼbouwaʼgun emin, honosum di aʼge yu aʼge wokhontogwiam yagarogup aʼge emin, soʼboru emin, uang emin, ye, honosum ʼbuktogup aʼge ʼbiren emin, logon modok woluk lagup o. 4Ye, his o mesik lagaiam e, wokhonobogwi holuk e, ebayat woloroguptik e, o momu louwogoluk holuk, eba enat liplau woroguptik lu o. 5Ye, is aphwami o mesik en henebe wokhonobogwi erlak holuk e, ugonoboluk liplau wagalat e, is o eba aʼge onogola pobi tuagoluk, honoyuk ollong hosogo ʼbelakpoluk liplau manup o,” oluk, enesaʼgo wusogo peragenebesimu, 6is osi ebano legesa. Lagalat e, o eba o seli loʼbok op wene ano moʼgulontogulat, o da ya ou obabonobogulat, til legesa.
ʼGain Herodes ede nalagama wongsogo mo egei wene
(Matius 14:1-12; Markus 6:14-29)
7Asogo til denaga legesema, at Herodes o Galilea doʼgo ʼgain onuk logo aʼge welaga ano, wene ai ʼberlegat esaʼgo hwelegei. Is aphwami pema en e,
“Yohanes werigisema waraga aʼge elaluk agarik denago ai o,” oluk ogu legesa. 8Ye, is pema en e,
“At Elia ano enam agarik denago yo,” ogulat, is pema en e,
“Is ap pageat Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge ebano mesik elaluk agarik denago,” ogulat, ogu legesema re, ap ʼgain Herodes ano ede nalagama wongsogo mo egei. 9Mo egeitik asogo welat e, disogo egei,
“Yohanes ano, an enat oʼgorlop ʼbalogo weregis. Aʼgeat de, at mesik en asogo tago oluk, obok nesaʼgo hwelegis ai, sa en tiso yo,” oluk, Yesus ebe il yethaigoluk walhasu laga.
At Yesus en aphwami enebe 5.000 aʼge soʼboru eseik-ʼbeseiksogo wogentesi wene
(Matius 14:13-21; Markus 6:30-44; Yohanes 6:1-14)
10Is ap Yesus en yoʼgo onoboluk peragenebesi aʼge ebano loluk naikheʼgwe wegesarik e,
“Nis en disogo tige o, asogo tige o,” oluk ʼbeling-ʼbelangsogo Yesus moʼgulosu egesa. Asogo moʼgulosu egesema re, at en is wogonoboluk enematekma ʼgeksogo o seli onuk Betsaida ai laga. 11Eba enematek ʼgeksogo legesa aʼgeat de, aphwami en e,
“At Yesus ano o eba laga o,” oluk ogwiam, aphwami aʼbik enesaʼgo hweligisarik e, enebe esanat eʼberlik legesa. Legesema re, at Yesus en hau wusogo wogenebegeitik e, Allah eragam enebasu wene ano moʼgulentasulat, enebam ou oruak aʼge ebano obabenebiselat, tegei. 12Asogo tagenebasukhwe, o mo arat obuk lai lagama re, at osi enebe 12 ebano eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Nis yema aphwami enareng erlakma welegema re, aphwami yema onsoʼboru noʼgulat, nogogulat, til louwagoluk e, o yema esaʼgoʼgwe o seli wei oʼgwe lok oʼgwe peragenebemen o,” oluk moʼgulegisa. 13Asogo moʼgulegisema, at Yesus en e, disogo egei,
“His enat wogentemit o,” oluk moʼgulentesi. Asogo moʼgulentesimu, is en e, disogo moʼgulegisa,
“Nis e, soʼboru roti aʼge huaben, ye, hiane re, ʼbiren nak oruak yema re, nis en aphwami yema enebaget logon oʼgo ʼbali louwagoluk ese legen a?” oluk moʼgulegisa ai, 14aphwami enebe ap nak e, 5.000 ʼgelaʼge oruak en egesa. Asogo moʼgulegisema, at Yesus en osi ebano moʼgulentasulat e,
“Is eba enebe 50 pam logologo logologo huretil louwagoluk, moʼgulentemit o,” oluk moʼgulentesi. 15Asogo moʼgulentesimu, at en egei ʼgelaʼgeat,
“Owi wetil lit o,” oluk moʼgulentigisema, enebe ʼberlegat huretil legesa. 16Arat huretil legesema re, at Yesus en soʼboru roti aʼge huaben eriano emin, hiane ʼbiren eriano emin, eʼgikmu wesirik e, il ʼbogorl pam likholuk, Allah hau wusogo re, soʼboru emin, hiane emin, eriano ʼgusogo, at osi ebano en aphwami aʼbik ebano soʼburontouwagoluk wogentesi. 17Arat soʼburentigisema, enebe ʼberlegat onogum ningsogo neʼgesema re, dedilaga aʼge mul sum egeik aʼge 12 yagasogo pegesa.
At Petrus en, “Hat hebe Kristus at o,” oluk ʼbaksogo Yesus moʼgulesi wene
(Matius 16:13-19; Markus 8:27-29)
18Agauwa mesik erlige re, Yesus ematek nak seʼban osoma, at osi iak wogu legesa aʼge ebano eʼbek wegesa. Wegesema, at en enebam hin wasulat e, disogo moʼgulentesi,
“Aphwami aʼbik en an nebe paget nobok ogulat e, sa oluk ogwi no,” oluk moʼgulentesimu re, is en e, disogo moʼgulegisa,
19“Is pema en e,
Yohanes ik olomu ʼbelabenebise laga aʼge ano ogulat, ye, is nin pema en e,
Elia de ogulat, is nin pema en e,
Is ap pageat Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge ebano de, mesik elaluk agarik oruak o, ogulat, ogwi o,” oluk moʼgulegisa. 20Asogo moʼgulegisema, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Is en asogo ogwi aʼgeat de, his nak e, an nebe paget sa ogu legep no,” oluk moʼgulentesimu at Petrus en e, disogo moʼgulesi,
“Hat hebe re, Kristus, nis delnonobuagoluk Allah en perakpou weigoluk obok moʼgulnentesi aʼge anoat o,” oluk moʼgulesimu, 21at Yesus en e, is osi ebano ʼberlegat disogo moʼgulentesi,
“An nebe paget egei ai re, aphwami ado modok moʼgulentagup o,” oluk enesaʼgo weregei.
At Yesus en e, “Di wene yu wene nebam poluk watnobua ani o,” oluk naduk naduk obok moʼgulentesi wene
(Matius 16:21-28; Markus 8:31–9:1)
22Asogo enesaʼgo weregeitik e,
“An abat daklau wegi ano, is ap enarlue aʼge emin, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge emin, enemin en, an nebe enebirapnobouwarik, di obotut yu obotut aʼbigat taknoboluk, nebe watnobua ani o. Watnobuema re, nebe agauwa ʼbiren werak weleiktik en, henaganak aʼge, Allah en nelalugapnobua o,” oluk moʼgulentesi. 23Asogo moʼgulentesirik, wene mesik is aphwami ʼberlegat disogo moʼgulentesi,
“Ap sa an neʼberlik denaga leigoluk holuk e, uʼgwarek ebaget tiso aʼge,
Nebit, oluk ukpoluk e, e pam edigonoboluk waronobogwi aʼge ai, agan aʼgeat nin hwedik nan hwedik woluk e, an neʼberlik denaga leigoluk wemak o. 24Ye, ap sa en,
An nebe nelaluk wolom nagai, oluk, ebe erlele horlouwa holuk e, warotluk nal ema o. Aʼgeat de, an nebaget warema holuk e, ebe delhorlouwa o. 25Ye, ap sa en, di aʼge yu aʼge ʼgwiangma aʼge ʼberlegat eiye ema aʼgeat de, uʼgwarek ebe paget wiagap poluk nal ema holuk e, mesik sabuthwerlegi u no? Modok erlak o. 26Ap sa en,
An Yesus ot, eselat, an niak ai moʼgulentasulat, aphwami enilem ʼbaksogo u eʼgerli holuk e, an abat daklau wegi aʼge yu en ogo re, pobuk an nebe erliknobugulat, naik erliktugulat, malaikat Allah ematek paget yoʼgo ʼbelagonobou wago aʼge ebano erligonobogulat, tugukhwe wagalat e,
At yu an not o, oluk niak ʼbaksogo u neʼgerliat ema ani o. 27Ye, his edik welegep aʼge yema logon warom erlak welat, Allah eragam onobouwa aʼge ano enebasukhwe henil hagup ani o, oluk demat moʼgulhentegis o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus dom pam ligagarik oruakma orogole muat aga wene
(Matius 17:1-8; Markus 9:2-8)
28At Yesus en wene asogo arat moʼgulentesirik e, agauwa siragen ʼgelaʼge nogoluk e, Petrus emin, Yohanes emin, Yakobus emin, wogonoboluk seʼban igoluk dom mesik pam ligaga. 29Ligagarik e, seʼban osokhwe, at Yesus orogole muat agalat osum orogole modok ʼgut agarik, sellim-wallimsogo yogo pesi. 30Asogo agokhwe, ap enebe ʼbiren, Musa emin, Elia emin, Yesus emin weneane ogumu, 31enebe ʼbogorl pam erligonobu ʼgelaʼgeat enam egesarik oruakma, enil entigisa. Ye, weneane egesa ai re, at Yesus agauwa loksogo wolom erlakma enat Allah en egei hegitsogoat o Yerusalem warema wene ogu legesa. 32Asogo ogukhwe, at Petrus arilak eriano enemin nogo enil agama nogogisarik enat, enelaluk egesarik Yesus ebe amulit aʼbik sellim-wallimsogo yogo pesimu, ap enebe ʼbiren eriano Yesus emin oruakma enil entigisa. 33Asogo tigisema, ap enebe ʼbiren eriano Yesus ebano ukpoluk louwogoluk tugukhwe re, Petrus en Yesus moʼguleselat e, disogo moʼgulesi,
“Nue! Nis o yema op welege hegi. Holuk, nis en orabo henagan, hat hebaget mesik, Musa paget mesik, Elia paget mesik uthontul o,” oluk asogo egei ai re, wene noʼgwe aʼge paget ese legi hwe, pobirak erlakma en de, moʼgulesi ai o. 34Asogo moʼgulosokhwe erianoat, o hena sebelonobou wagama, enebe o hena ogola welat onogorlok modok aga. 35Asogo onogorlok agama, at Allah iak o hena ano ogola en disogo moʼgulentesi,
“An nomlogo pulogo poluk edikpegi aʼge ebe aiat o. Holuk e, at iak hwelak wolomup o,” oluk moʼgulentesi. 36Asogo moʼgulentesi ai, iak ʼgoboksogo, enil yethegesa ʼgal e, at Yesus ematek oruakma hegesa. Asogo agama enil hegesarik, wene aga aʼge ano, ai erlige en aphwami logon moʼgulonto erlakma en, onogolasogo welegesa.
Muʼgat ebabut wiak aʼge malik mesik ogola ʼgoluk oruakma Yesus en henokho lebikpesi wene
(Matius 17:14-18; Markus 9:14-27)
37Loruk oʼgwe re, at Yesus osi enemin dom pam en ʼbu agaimu re, aphwami modok aʼbik esan logolak mesik Yesus eʼbek wegesa. 38Wegesarik, at ap mesik is eneʼgerlakma en e, iak loksogoat Yesus disogo moʼgulesi,
“Nue! An nomlogo mesigat dogo aʼge yuno hil hagun en hiau wegi o. 39At ai muʼgat ebabut wiak aʼge ogola ʼgwiselat e, eʼgik pirok oyuk pirok tagalat eragop emde loʼgwe hopo tu agalat, ngai il il ʼgwiangma erleʼgaksogo ʼbulak tagalat, tagalat e, malik ai ogola en muʼgat ebabut wiak aʼge ai libom mia ʼgelaʼge welat ebe wik-wiak takpasu. 40Asogo tiso ai en, hat hosi hiak wogwi aʼge en henokho lebikpouwagoluk yoʼgo enebegi aʼgeat de, is en asogo tu re, mia aga o,” oluk moʼgulesi. 41Asogo moʼgulesimu, at Yesus en is aphwami logolak ebano disogo moʼgulentesi,
“Logwe! His aphwami o yogodak ya welegep aʼge yema re, henede nebam heʼberik erlak welat, nal aga legep yema re! An nepe mosogo agauwa merenam ʼgelaʼge henemin wolomul no!” oluk moʼgulentesirik e, ap ano disogo moʼgulesi,
“Homlogo ai woluk suk o,” oluk moʼgulesi. 42Moʼgulesimu, nemi ano Yesus eʼbek horoksogo woluk wagokhwe erianoat, muʼgat ebabut wiak aʼge ano en nemi ano ʼgwiangma pelaʼgogo ʼbo pasuam e, eʼgik pirok oyuk pirok hesi. Asogo tegeimu, at Yesus en muʼgat ebabut wiak aʼge ano wene yagesirik e, nemi ano obap poluk aik wogesi. 43Asogo wogesimu aphwami ebano ʼberlegat enil hegesarik e,
“Allah anni modok aʼbik ai nonogorlok e,” oluk erliktigisa.
At Yesus en, “An watnobuayat o,” oluk, obok naduk moʼgulentesirik pobuk ogo moʼgulentesi wene
(Matius 17:22-23; Markus 9:30-32)
Is aphwami ebano ʼberlegat, at Yesus en di tagalat, yu tagalat, taga laga aʼge ebano paget e,
“Eige!” oluk, erliktugukhwe re, at en osi iak wogu legesa aʼge ebano disogo moʼgulentesi,
44“An wene moʼgulhentaik aʼge yu opsogo pobi togu lemis o. An abat daklau wegi ano ap en yoʼgo loluk is pema en watnobuagoluk eneʼgikmu nobouwa ani o,” oluk moʼgulentesi aʼgeat de, 45wene ai is pobi tuano oluk Allah en enede o hena ʼgelaʼge sebelogo pesimu, is pobi tu erlak welat, disogo egesa,
“Wene ai ʼgesogo oluk moʼgulnentigen,” oluk hin wokho onogorlok en mo egesa.
Yesus osi en, “ʼGain e, hat no? Anat o,” oluk eniak sagaligisa wene
(Matius 18:1-5; Markus 9:33-37)
46Asogo oruakhwe, is Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano en ogulat e, at ap mesik en e,
“ʼGain honuk logo aʼge hat no? Anat o,” oluk eselat, ye, mesik en e,
“ʼGain honuk logo aʼge hat no? Anat o,” oluk eselat, eniak sagaligisa. 47Eniak asogo sagaligisa aʼgeat de, Yesus en enede epegesa aʼge enagat pobi enebegeitik, malik wei aʼge mesik wokho eragam pou wagarik e, 48is ebano wene disogo moʼgulentesi,
“His heneʼgerlakma yema at onuk erlak aʼge aiat ebe ʼgain onuk oruak ema ai en e, ap sa en malik wei yu aʼge an nebaget wasu holuk e, anat woknobua o. Ye, ap sa en an woknebiso holuk e, at peraknobou waga aʼge anoat wouwa o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus en, “Ap sa en, his wene yakhentasu erlak holuk e, at ebe his oruak oʼgwe aʼgeat o,” oluk moʼgulentesi wene
(Markus 9:38-40)
49Asogo moʼgulentasuam, at Yohanes en e, disogo moʼgulesi,
“Nue! Ap mesik muʼgat enebabut wiak aʼge aphwami onogola ʼgoluk oruakma hat honuk ʼbalholuk henokho lebigenebasuam nenil hegerik e, at ai nis nenemin denaga lege erlak aʼge ai en,
Hat asogo tiso puk o, oluk wene yagige o,” oluk asogo moʼgulesimu, 50at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“His en asogo wene yagorogup o. Ap sa en his wene yakhentasu erlak holuk e, at ap ai his oruak oʼgwe aʼgeat o,” oluk moʼgulentesi.
Aphwami o Samaria aʼge en Yesus ebe wo erlakma en ukpegesa wene
51Asogo moʼgulontoluk e, at Yesus ebe Allah en ʼbogorl pam woluk ligom ano arat horok lau wagama re, at ogola en,
O Yerusalem ʼbik, oluk ningsogo mnnei perakpesirik e, ebela laga. 52At owan ʼbiselat, ap logon naduk yoʼgo ʼbelebagenebesi. ʼBelebagenebesimu, is ebano ʼbigisarik Yesus ologotma di aʼge yu aʼge odoksogo pogu lomogoluk, o Samaria seli mesik weimu ʼgwigisa. 53Asogo ʼgwigisema re, aphwami o Samaria aʼge en,
At Yesus o Yerusalem ʼbigoluk ʼbu ago yo, oluk ebabut enak aʼge ʼbaligisarik e, at ebe wo erlakma en ukpegesa. 54Asogo ukpegesema, at iak wogu legesa aʼge ap Yakobus o, Yohanes o, enil ontoluk e, disogo moʼgulegisa,
“Nue! Hat en op epegen holuk e, enebe waronobuagoluk ʼbogorl pam en odouk ʼbelakpoumagoluk, ʼgonu moʼgulomok hwi a?” oluk egesa. 55Asogo egesema, at Yesus orogole edenogo wogontoluk e,
“Asogo togup o,” oluk osi wene yagentesi. 56Asogo wene yagontoluk e, o momu mesik legesa.
Ap logon e, “Yesus eʼberlik denaga lomul ani o,” oluk moʼgulegisa wene
(Matius 8:19-22)
57At Yesus osi enemin ebela lagaimu, at ap mesik en Yesus moʼguleselat e, disogo moʼgulesi,
“Nue. An e, hat ʼgebane lagun holuk e, an heʼberlik modok denaga leik ani o,” oluk moʼgulesi. 58Asogo moʼgulesimu, at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Orlomene ai re, owi werik ogola welago yo. Ye, sue darak noso aʼge ai ogo, asogoat owi werikmu welago yo. Asogo aʼgeat de, an abat daklau wegi aʼge ai nak e, nogosoma nowi werik e, modok erlak o,” oluk moʼgulesi. 59Asogo moʼgulesirik, ap mu aʼge mesik disogo moʼgulesi,
“Neʼbirek denaga lomok en neʼberlik suk o,” oluk, moʼgulesi aʼgeat de, ap ano en, disogo moʼgulesi,
“Eige, nue! An naduk naik werak aʼge yuno ʼgwiangma sali laik en, hat en,
“I o. Lak, oluk moʼgulnorogun en moʼgulhegis o,” oluk moʼgulesi. 60Asogo moʼgulesimu, at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Werak aʼge holuk, is aphwami enebe werak aʼge ʼgelaʼge oruak ai enat salonobogu lemagoluk, hat Allah eragam enebasu wene ai, o di owi yu owi moʼgulentil denaga lomup o,” oluk moʼgulesi. 61Asogo moʼgulesimu, ap muon enat e, at Yesus moʼguleselat disogo moʼgulesi,
“Nue! Hat heʼberlik denaga leigoluk nede epegirikmu re, lul en, an nue nari naduk hau warenebi laiktik en de, peraknebagun en moʼgulhegis o,” oluk moʼgulesimu, 62at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Is aphwami, enebe loʼbok yabuk woruogoluk yabuk hua woluk loluk, yabuk ebe tenak polugat de, pobuk onorogole hebeksogo yethau wagai holuk e, Allah eragam enebasumu eba ʼgwi louwa modok erlak o,” oluk moʼgulesi.
Currently Selected:
Lukas 9: WUL
Highlight
Share
Copy
![None](/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimageproxy.youversionapistaging.com%2F58%2Fhttps%3A%2F%2Fweb-assets.youversion.com%2Fapp-icons%2Fen.png&w=128&q=75)
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in