1
1Kova hi o lačo lab o Yezous Kristestar. Yob hi o Debleskro čavo.
O Yohanni vella pash o pani Yordan
2Kova vas yaake har o Debleskro rakepaskro, o Yesaya, glan i rah tsiro an peskro liil činas. O Devel penas ap peskro čaveste: Shoun, me, o Devel, bičrau i morshes glan toute ap o drom, te krell lo touke i drom, te nay vess pash i menshende.#1:2 dik: Malachie 3:1
3 Koy hi yek an o moulo them, kay dell gole: Krenn maro Debleske o drom, te nay vell lo pash i menshende! Lenn halauter krik, hoy o Debleske an o drom čiddo hi! # 1:3 dik:
Yesaya 40:3
4Kova his o Yohanni, kova, kay taufras i menshen. Yob his an o moulo them, oun penas i menshenge: “Moukenn t'maro čilačo drom! Djan ap o Debleskro drom! Oun moukenn t'men te taufrell#1:4 te sikrenn t'mer hakeneste, kay moukan t'maro phouro djipen.! Oun o Devel lell t'mari doosh#1:4 doosh péché, faute t'mendar krik!” 5Oun boud menshe djan pash leste. Yon van dran o tselo them Youdea oun dran o foro Yerusalem. Oun yon penan o čilačo koova, hoy yon kran. Oun o Yohanni taufras len an o pani Yordan.
6O Yohanneskri plaashka his dran firhengre balla. Oun i ledertikri dori his troul leste. Oun leskro rhapen his gvin#1:6a gvin honigo oun stepangre#1:6b stepangre sauterelles . 7Oun yob penas i menshenge: “Koy vella i morsh pal mande, kova hi zorleder har me. Me hom gar moldo, te čivap man glan leste tele, te krap leskre kirrha pre. 8Me čivom t'men an o pani, te vell diklo, kay moukan t'maro phouro djipen. Kova, kay vell pal mande, čivell o Debleskro Dourho ap t'mende.”
O Yezous vella pash o pani Yordan
9His an kol divessa, kay vas o Yezous dran o foro Nazaret, hoy an o them Galilea čiddo hi, oun moukas pes o Yohannestar an o pani Yordan te taufrell. 10Oun har o Yezous pes dran o pani hadas, dikas lo, kay djas o bolepen pre, oun o Debleskro Dourho vas har i parno čirklo ap leste tele. 11Oun i rakepen dran o bolepen penas: “Tou hal miro čavo, koles me kamau. Pral toute hom barhtelo.”
12Oun sik pal kova anas les o Debleskro Dourho an o moulo them. 13Oun kote ačas lo star-deesh divessa. Oun o beng kamas les o Debleskro dromestar tele te anell. Kote his ninna divye firhe. Oun i bolepangre van oun his leske koy.
14Har o Yohanni stildo vas, djas o Yezous an o them Galilea, oun sikras i menshende o Debleskro drom. 15Oun yob penas: “O tsiro vas, kay lell o Devel i menshen dran o čilačepen vin. Moukenn t'maro phouro djipen! Oun djan ap o Debleskro drom! Oun patsenn ap kava lačo lab!”
O Yezous rodell peskre malen vin
16Har o Yezous pash o baro pani an o them Galilea djas, dikas lo o Simones oun leskro phrales, o Andreas. Kolla his mačepangre, oun vitsran pengre mačengre gone an o pani, te taprenn le mačen. 17Oun o Yezous penas ap lende: “Avenn mantsa! Me krau t'mendar menshen, kay anenn vavaren pash mande.”
18Koy pre moukan le pengre mačengre gone oun djan leha.
19Oun o Yezous djas doureder, oun dikas o Yakobes oun leskro phrales, o Yohanni. Lengro dad hi o Zebedeo. Yon his an o bero#1:19 bero barque beshdo oun kran i mačengre gone tseles. 20Har yob len dikas, das lo len gole. Oun yon moukan pengro dades, o Zebedeo, an o bero, khetne kolentsa, kay boudran leske, oun djan o Yezouseha.
21Oun yon djan an o foro Kapernaum.
O Yezous sikrell peskri zoor
Ap o Debleskro dives djas o Yezous an i biboldengri kangri oun sikras i menshende o Debleskro drom.
22Oun yon kran bare yaka pral kova, hoy yob lenge penas. Yob rakras bari zoryah oun gar yaake har i biboldengre čačepangre rakrenna. 23An koy kangri his ninna i morsh, kay his an leste i beng. Oun kova das gole:
24“Hoy kameh tou mendar, Yezous dran Nazaret? Val tou, te maress men? Me djinau, koon tou hal: Tou veh o Deblestar.” 25Oun o Yezous das les trad oun penas ap leste: “Ma rake oun dja dran leste vin!” 26Oun ko beng, kay an ko morsheste his, tserdas kava morshes kate oun kote, das zoreles gole, oun djas dran leste vin.
27Oun lenge ačas o rakepen krik. Oun yon poučan mank pende: “Hoy hi kova? I nevo drom sikrell lo men i bari zoryah. Les hi ninna penepaske pral i benga. Oun yon shounenn ap leste, oun venn dran i menshende vin.” 28Oun an i tikno tsiro shounas hakeno lestar an kava tselo them Galilea.
O Yezous krell boud nasselen sasto
29Har yon dran i biboldengri kangri vin van, djan le an ko kheer, kay o Simon oun o Andreas djivenn. Ninna o Yakobo oun o Yohanni djan lentsa. 30Oun i day o Simoneskri romyatar his čiddo ap o čiben, oun lakro shero his tato. Oun yon penan o Yezouseske latar. 31Oun yob vas pash late, tapras lat pash o vast oun kras, te stell li pale pre. Oun o nasslepen djas latar. Oun yoy anas lenge i rhapen.
32Ap i rati, har o kham tele djas, anan yon pash leste i tsele nasselen oun kolen, kay his benga an lende. 33Oun i tsele menshe dran o foro van khetne glan o voudar. 34Oun yob kras boud nasselen sasto, oun las boud nasslepen lendar. Ninna boud bengen#1:34 I bibolde patsan, kay his yek pralstouno beng oun ninna boud tikne benga, kay leske koy hi. tradas lo vin oun moukas len gar rakrell. Yon djinan, koon yob hi. Doleske moukas o Yezous len gar te rakrell.
An o them Galilea
35Oun taysarlake, glan o dives, stas lo pre, oun djas kote, kay lo kokres hi. Oun kote rakras lo o Debleha. 36Oun o Simon oun kolla, kay pash leste his, nashan leske sik palla.
37Oun har hatsan le les, penan le leske: “Hakeno rodell tout.” 38Penas lo ap lende: “Mer djas ninna an i vavar forya, te penap kote i menshenge o Debleskro lab. Doleske vom kay, te penap kova lenge.” 39Oun yob djas an o tselo them Galilea trouyel, oun rakras an i biboldengre kangria, oun tradas i bengen dran i menshende vin.
O Yezous krell yekes sasto, koleskro mass tele merella
40I morsh vas pash o Yezouseste. Koles his i djoungelo nasslepen, kay leskro mass tele merella. Yob peras glan leste tele, oun mangas lestar: “Te kameh tou, nay kreh man sasto.” 41Oun o Yezouses khaytas kova, oun yob čivas peskro vast ap leste, oun penas ap leste: “Me kamau, te vess sasto.”
42Oun har yob kova penas, djas ko nasslepen lestar, oun yob vas sasto. 43Oun o Yezous bičras les pestar oun penas zoreles ap leste: 44“Shoun, pen kekeske, hoy me krom touke! Dja pash o rashayeste oun sike leste, kay tou sasto val! Oun an kova glan o Debleste, hoy o Mose penas, te vess erligo kerdo#1:44 An o them Israel his yek pale-čiddo, koles i djoungelo nasslepen ap peskri hauta his.. Kre kova, te djinenn i menshe, kay tou sasto val.” #1:44 dik: 3. Mose 14
45Oun ko morsh djas peske, oun rakras boud pral kova, hoy o Yezous leske kras. Oun boud shounan kova, yaake, te nay djas o Yezous bouder gar an i forya dren, har yob kamas. Oun yob his vin, kote, kay kek menshe djivan. Oun kote van le pash leste dran i tsele gaba oun forya.