1. Mosebok 2
2
1Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. 2#2 Mos 20,11; 31,17; Hebr 4,4#2,2 den sjuende dagen =fester og høytider, sabbaten.Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.
Mennesket i Edens hage
4 # 2,4 historien Samme hebr. ord er ellers oversatt med «slektshistorien». Jf.5,1; 6,9; 10,1. Herren Guds hellige navn ble på hebr. skrevet med konsonantene JHWH. Ved opplesning ble navnet ikke uttalt, men erstattet av ordene for «Herren» eller «Gud». =Guds navn. Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. 5Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6#2,6 kilde Ordet gjengis i noen oversettelser med «damp» eller «tåke».Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7#1,27; 1 Kor 15,45ff#2,7 mennesket, jorden På hebr. heter «menneske» adam og «jord» adamah. levende skapning kan også oversettes «sjel». Ordet betegner her mennesket som helhet. Samme uttrykk brukes om dyr og fisker i 1,20.21.24.30.Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
8 # 2,8 i gammel tid kan også oversettes «i øst». Eden Navnet ligner et hebr. ord for «glede». I =Septuaginta kalles hagen paradeisos, derav vårt «paradis». Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9#Ordsp 3,18; Åp 2,7; 22,2Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. 11#2,11 Havila i Arabia. Jf. 25,18; 1 Sam 15,7.#2,11–14 Pisjon, Gihon, Hiddekel paradis-elver; de to første lar seg ikke identifisere sikkert, den tredje er Tigris.Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12#2,12 bedolah-kvae et slag velluktende harpiks.Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. 13#2,13 Kusj afrikansk land og folk sør for Egypt, langs Nilen. Jf. 10,6–8; Est 1,1; Jes 18; Jer 13,23.Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. 14Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
15Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 16Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. 17#Rom 6,23Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»
18 #
Fork 4,8f Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22#1 Kor 11,8; 1 Tim 2,13Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 # 2,23 Den hebr. teksten har her et ordspill: «Mann» heter isj, «kvinne» isja. Da sa mannen:
«Nå er det bein av mine bein
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne,
for av mannen er hun tatt.»
24 #
Matt 19,5; Ef 5,31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
25 #
3,7
Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.
Dewis Presennol:
1. Mosebok 2: NO2011BM
Uwcholeuo
Rhanna
Copi
Eisiau i'th uchafbwyntiau gael eu cadw ar draws dy holl ddyfeisiau? Cofrestra neu mewngofnoda
Norwegian Bible © Norwegian Bible Society, 2011, 2018.
1. Mosebok 2
2
1Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. 2#2 Mos 20,11; 31,17; Hebr 4,4#2,2 den sjuende dagen =fester og høytider, sabbaten.Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.
Mennesket i Edens hage
4 # 2,4 historien Samme hebr. ord er ellers oversatt med «slektshistorien». Jf.5,1; 6,9; 10,1. Herren Guds hellige navn ble på hebr. skrevet med konsonantene JHWH. Ved opplesning ble navnet ikke uttalt, men erstattet av ordene for «Herren» eller «Gud». =Guds navn. Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. 5Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6#2,6 kilde Ordet gjengis i noen oversettelser med «damp» eller «tåke».Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7#1,27; 1 Kor 15,45ff#2,7 mennesket, jorden På hebr. heter «menneske» adam og «jord» adamah. levende skapning kan også oversettes «sjel». Ordet betegner her mennesket som helhet. Samme uttrykk brukes om dyr og fisker i 1,20.21.24.30.Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
8 # 2,8 i gammel tid kan også oversettes «i øst». Eden Navnet ligner et hebr. ord for «glede». I =Septuaginta kalles hagen paradeisos, derav vårt «paradis». Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9#Ordsp 3,18; Åp 2,7; 22,2Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. 11#2,11 Havila i Arabia. Jf. 25,18; 1 Sam 15,7.#2,11–14 Pisjon, Gihon, Hiddekel paradis-elver; de to første lar seg ikke identifisere sikkert, den tredje er Tigris.Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12#2,12 bedolah-kvae et slag velluktende harpiks.Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. 13#2,13 Kusj afrikansk land og folk sør for Egypt, langs Nilen. Jf. 10,6–8; Est 1,1; Jes 18; Jer 13,23.Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. 14Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
15Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 16Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. 17#Rom 6,23Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»
18 #
Fork 4,8f Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22#1 Kor 11,8; 1 Tim 2,13Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 # 2,23 Den hebr. teksten har her et ordspill: «Mann» heter isj, «kvinne» isja. Da sa mannen:
«Nå er det bein av mine bein
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne,
for av mannen er hun tatt.»
24 #
Matt 19,5; Ef 5,31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
25 #
3,7
Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.
Dewis Presennol:
:
Uwcholeuo
Rhanna
Copi
Eisiau i'th uchafbwyntiau gael eu cadw ar draws dy holl ddyfeisiau? Cofrestra neu mewngofnoda
Norwegian Bible © Norwegian Bible Society, 2011, 2018.