Juan 13
13
Inonawan i Jesus se benis te menge tinoledaan din
1Te wedà pa dateng se aldaw te Pista te Pegpelowà, tapay netegahan i Jesus te agpet den se pegkesayo din lekat te keneyonan amon molì doton te Amay din. Gayed dakel se pedowan din diyà te menge tinoledaan din dini te keneyonan, aw nedekelan din dan te pedowan lamig te pegkematay din.
2Kimaen dan te iyambong. Kidoen heman si Judas Iscariote, batà i Simon, tapay binoyo i Satanas amon megtolok ki Jesus. 3Meneng si Jesus, tapay netegahan din te insalig diyà kandin se pegpengibing te kedita. Netegahan din heman te Timanem se migsogò kandin aw sikandin se olian din heman. 4Yan dalem pa te peg-iyambong dan, timindeg si Jesus, aw miglowas te saol din, aw nemagkes te towalya diyà te pawak din. 5Penga niyan, nenoyong sikandin te wayeg diyà te pelenggana, aw mig-onaw te benis te menge tinoledaan din teg sebad-sebad. Miglegalis heman sikandin te benis dan te towalya diyà te pawak din. 6Pegdateng din doton ki Simon, iningedanan din ki Pedro, nepela si Pedro aw minikagi, “Pengolo ko, eked kepakay aw sikona se meg-onaw te benis ko.”
7Timaba si Jesus, “Wedà no pa kelebeti aw eden se inangen ko seini. Meneng kelebetan no te modi aldaw.”
8Minikagi si Pedro, “Eked ka palos peg-onaw te benis ko.”
Minikagi si Jesus, “Aw eked ta onawi, wedad labut no kanak.”
9Meneng wedà pekelabet si Pedro, aw yan se doun te minikagi sikandin, “Pengolo, kenà olò benis ko se onawan no, meneng belad ko heman aw olo ko.”
10Minikagi si Jesus, “Se otaw nemedigos den, olò benis din se keilangan onawan amon melinis se kedakel te lawa din. Melinis kaw den, meneng kenà melinis se kedita niyo.”
11Netegahan i Jesus aw sinu se megtolok kandin, aw yan se doun te peg-ikagi din te kenà melinis se kedita dan.
12Penga te peg-onaw din te benis dan, nenaol sikandin aw limikò kidoen te lemisa. Penga niyan, minikagi sikandin, “Wedà niyo besi kelebeti aw eden se ininang ko gina diyà kenyo. 13Eg-ikagi kaw te siak se Menenoladà, aw egtewalen a niyo Pengolo. Neketotok iyan, so ontò a Pengolo niyo, aw egtoladà a kenyo. 14Nayan, pengkey siak se Menenoladà aw Pengolo niyo, meneng migpedanà a te kanak pegkeotawun aw mig-onaw a te kenyo benis. Yan keilangan megpedanà kaw heman te kenyo pegkeotawun aw megpeonaway kaw te benis niyo. 15Yan se ininang ko amon meg-iling kaw kanak. 16Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo. Se sineligan, kenà melangkaw diyà te amo din. Se sogounun, kenà heman melangkaw diyà te otaw simogò kandin. 17Aw kelebetan niyo se kebenalan intoladà ko den kenyo seini, yan ontò kaw meluba aw tomolò kaw kenyan. 18Meneng kenà kedita niyo se pinunuan ko kani. Netegahan ko aw eden se awop te pedowan te kedita niyo pinemallì ko, aw keilangan metoman se kagi te Timanem insolat,
‘Pengkey tomogen se sebad otaw kanak, meneng peelegen a din pa.’
19Mig-indan a den kenyo tepad kani te eked pa iyan ketoman, amon aw kitaen niyo se pegketoman niyan, memenal kaw te benal se inikagi ko tepad te pegkeotawun ko. 20Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo. Aw megsagman se otaw te menge sogounun ko, segmanen a din heman. Aw megsagman se otaw kanak, segmanen din heman se Amay ko simogò kanak.”
Inikagi i Jesus se pegtolok kandin
Juan 13:21-30; Mat. 26:20-25; Mar. 14:17-21; Luc. 22:21-23
21Penga te peg-ikagi i Jesus kenyan, ontò nelidò se pedowan din, aw minikagi, “Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo. Doen sebad kenyo megtolok kanak.”
22Pegdineg te menge tinoledaan din kenyan, nepela dan aw migpetengtengay dan, so wedà dan ketegahi aw sinu se nepeselowan te inikagi din sìyan. 23Se timangkil ki Jesus, yan se tinoledaan ontò nedekelan i Jesus te pedowan. 24Kimapay si Pedro kandin, aw minikagi, “Insai si Jesus aw sinu otawi se nepeselowan te inikagi din.”
25Yan minonsalig sikandin ki Jesus aw mig-insà, “Pengolo, sinu lay otawi diyà kenami se megtolok kamno?”
26Timaba si Jesus, “Yan se otaw begayan ko te pan tapay imbawog diyà te lipong.”
Penga niyan, migbawog si Jesus te pan, aw imbegay din ki Judas, batà i Simon Iscariote. 27Penga te pegkinawà i Judas te pan, dimateng si Satanas diyà kandin. Minikagi si Jesus, “Eyasi se inangen nikaw.”
28Meneng se menge doma tinoledaan kidoen te lemisa, wedà dan ketegahi aw eden se tod te inikagi i Jesus diyà ki Judas. 29Si Judas se egtonggò te kwarta te kedita dan, aw yan se doun te mig-aneng-aneng dan te insogò sikandin amon mayad te menge kelidoan dan tepad te pista. Mig-aneng-aneng se doma te insogò sikandin amon memegay te kwarta diyà te menge otaw sagkep. 30Na, penga te pegkaen i Judas te pan imbegay i Jesus kandin, limowà te balay, aw delem den.
Doen den kaling punù
31Penga te pegkesayo i Judas, minikagi si Jesus, “Ipekità den te siak se Timanem Migpekeotaw, aw pineokit kanak ipekità heman te melangkaw se Timanem. 32Aw ipekità te melangkaw se Timanem pineokit kanak, sikandin heman se megpekità te melangkaw a, aw yan se ipekità din te eked den kenamay.
33“Menge batà ko, eked den kenamay se pegdoma ko kenyo. Penga niyan, pengkey pemehaen a niyo, meneng onawa se kagi ko kenyo te inikagi ko kedengan diyà te menge obanen te Judiyo, te eked kaw pa pekedoton te dotonan ko. 34Doen den kaling punù ko kenyo seini. Pegpedekelay kaw te pedowan. Keilangan megpedekelay kaw te pedowan iling te kedakel te pedowan ko kenyo. 35Aw megpedekelay kaw te pedowan, yan se pengilala amon metaga-taga se kedita te otaw te menge tinoledaan ko sikiyo.”
Inikagi i Jesus se pegbolon i Pedro kandin
Juan 13:36-38; Mat. 26:31-35; Mar. 14:27-31; Luc. 22:31-34
36Mig-insà si Pedro, “Pengolo, kenan ka lay doton?”
Timaba si Jesus, “Eked ka pa pekedoma kanak doton te dotonan ko. Meneng tomelokon ka kanak te modi aldaw.”
37Minikagi si Pedro, “Pengolo, nengà lay eked a den pekedoma kamno? Neketagad a den pengkey imetayan a tandà te pegtaking ko kamno.”
38Timaba si Jesus, “Eden no aw neketagad ka den imetayan tandà te pegtaking no kanak. Eneng-enengi se kagi ko kamno. Te eked pa pegkolaak se manok te iselem, ibolon a nikaw te meketelo.”
Chwazi Kounye ya:
Juan 13: mbs
Pati Souliye
Pataje
Kopye
Ou vle gen souliye ou yo sere sou tout aparèy ou yo? Enskri oswa konekte
© 1982, Wycliffe Bible Translators, Inc. All rights reserved.
Juan 13
13
Inonawan i Jesus se benis te menge tinoledaan din
1Te wedà pa dateng se aldaw te Pista te Pegpelowà, tapay netegahan i Jesus te agpet den se pegkesayo din lekat te keneyonan amon molì doton te Amay din. Gayed dakel se pedowan din diyà te menge tinoledaan din dini te keneyonan, aw nedekelan din dan te pedowan lamig te pegkematay din.
2Kimaen dan te iyambong. Kidoen heman si Judas Iscariote, batà i Simon, tapay binoyo i Satanas amon megtolok ki Jesus. 3Meneng si Jesus, tapay netegahan din te insalig diyà kandin se pegpengibing te kedita. Netegahan din heman te Timanem se migsogò kandin aw sikandin se olian din heman. 4Yan dalem pa te peg-iyambong dan, timindeg si Jesus, aw miglowas te saol din, aw nemagkes te towalya diyà te pawak din. 5Penga niyan, nenoyong sikandin te wayeg diyà te pelenggana, aw mig-onaw te benis te menge tinoledaan din teg sebad-sebad. Miglegalis heman sikandin te benis dan te towalya diyà te pawak din. 6Pegdateng din doton ki Simon, iningedanan din ki Pedro, nepela si Pedro aw minikagi, “Pengolo ko, eked kepakay aw sikona se meg-onaw te benis ko.”
7Timaba si Jesus, “Wedà no pa kelebeti aw eden se inangen ko seini. Meneng kelebetan no te modi aldaw.”
8Minikagi si Pedro, “Eked ka palos peg-onaw te benis ko.”
Minikagi si Jesus, “Aw eked ta onawi, wedad labut no kanak.”
9Meneng wedà pekelabet si Pedro, aw yan se doun te minikagi sikandin, “Pengolo, kenà olò benis ko se onawan no, meneng belad ko heman aw olo ko.”
10Minikagi si Jesus, “Se otaw nemedigos den, olò benis din se keilangan onawan amon melinis se kedakel te lawa din. Melinis kaw den, meneng kenà melinis se kedita niyo.”
11Netegahan i Jesus aw sinu se megtolok kandin, aw yan se doun te peg-ikagi din te kenà melinis se kedita dan.
12Penga te peg-onaw din te benis dan, nenaol sikandin aw limikò kidoen te lemisa. Penga niyan, minikagi sikandin, “Wedà niyo besi kelebeti aw eden se ininang ko gina diyà kenyo. 13Eg-ikagi kaw te siak se Menenoladà, aw egtewalen a niyo Pengolo. Neketotok iyan, so ontò a Pengolo niyo, aw egtoladà a kenyo. 14Nayan, pengkey siak se Menenoladà aw Pengolo niyo, meneng migpedanà a te kanak pegkeotawun aw mig-onaw a te kenyo benis. Yan keilangan megpedanà kaw heman te kenyo pegkeotawun aw megpeonaway kaw te benis niyo. 15Yan se ininang ko amon meg-iling kaw kanak. 16Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo. Se sineligan, kenà melangkaw diyà te amo din. Se sogounun, kenà heman melangkaw diyà te otaw simogò kandin. 17Aw kelebetan niyo se kebenalan intoladà ko den kenyo seini, yan ontò kaw meluba aw tomolò kaw kenyan. 18Meneng kenà kedita niyo se pinunuan ko kani. Netegahan ko aw eden se awop te pedowan te kedita niyo pinemallì ko, aw keilangan metoman se kagi te Timanem insolat,
‘Pengkey tomogen se sebad otaw kanak, meneng peelegen a din pa.’
19Mig-indan a den kenyo tepad kani te eked pa iyan ketoman, amon aw kitaen niyo se pegketoman niyan, memenal kaw te benal se inikagi ko tepad te pegkeotawun ko. 20Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo. Aw megsagman se otaw te menge sogounun ko, segmanen a din heman. Aw megsagman se otaw kanak, segmanen din heman se Amay ko simogò kanak.”
Inikagi i Jesus se pegtolok kandin
Juan 13:21-30; Mat. 26:20-25; Mar. 14:17-21; Luc. 22:21-23
21Penga te peg-ikagi i Jesus kenyan, ontò nelidò se pedowan din, aw minikagi, “Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo. Doen sebad kenyo megtolok kanak.”
22Pegdineg te menge tinoledaan din kenyan, nepela dan aw migpetengtengay dan, so wedà dan ketegahi aw sinu se nepeselowan te inikagi din sìyan. 23Se timangkil ki Jesus, yan se tinoledaan ontò nedekelan i Jesus te pedowan. 24Kimapay si Pedro kandin, aw minikagi, “Insai si Jesus aw sinu otawi se nepeselowan te inikagi din.”
25Yan minonsalig sikandin ki Jesus aw mig-insà, “Pengolo, sinu lay otawi diyà kenami se megtolok kamno?”
26Timaba si Jesus, “Yan se otaw begayan ko te pan tapay imbawog diyà te lipong.”
Penga niyan, migbawog si Jesus te pan, aw imbegay din ki Judas, batà i Simon Iscariote. 27Penga te pegkinawà i Judas te pan, dimateng si Satanas diyà kandin. Minikagi si Jesus, “Eyasi se inangen nikaw.”
28Meneng se menge doma tinoledaan kidoen te lemisa, wedà dan ketegahi aw eden se tod te inikagi i Jesus diyà ki Judas. 29Si Judas se egtonggò te kwarta te kedita dan, aw yan se doun te mig-aneng-aneng dan te insogò sikandin amon mayad te menge kelidoan dan tepad te pista. Mig-aneng-aneng se doma te insogò sikandin amon memegay te kwarta diyà te menge otaw sagkep. 30Na, penga te pegkaen i Judas te pan imbegay i Jesus kandin, limowà te balay, aw delem den.
Doen den kaling punù
31Penga te pegkesayo i Judas, minikagi si Jesus, “Ipekità den te siak se Timanem Migpekeotaw, aw pineokit kanak ipekità heman te melangkaw se Timanem. 32Aw ipekità te melangkaw se Timanem pineokit kanak, sikandin heman se megpekità te melangkaw a, aw yan se ipekità din te eked den kenamay.
33“Menge batà ko, eked den kenamay se pegdoma ko kenyo. Penga niyan, pengkey pemehaen a niyo, meneng onawa se kagi ko kenyo te inikagi ko kedengan diyà te menge obanen te Judiyo, te eked kaw pa pekedoton te dotonan ko. 34Doen den kaling punù ko kenyo seini. Pegpedekelay kaw te pedowan. Keilangan megpedekelay kaw te pedowan iling te kedakel te pedowan ko kenyo. 35Aw megpedekelay kaw te pedowan, yan se pengilala amon metaga-taga se kedita te otaw te menge tinoledaan ko sikiyo.”
Inikagi i Jesus se pegbolon i Pedro kandin
Juan 13:36-38; Mat. 26:31-35; Mar. 14:27-31; Luc. 22:31-34
36Mig-insà si Pedro, “Pengolo, kenan ka lay doton?”
Timaba si Jesus, “Eked ka pa pekedoma kanak doton te dotonan ko. Meneng tomelokon ka kanak te modi aldaw.”
37Minikagi si Pedro, “Pengolo, nengà lay eked a den pekedoma kamno? Neketagad a den pengkey imetayan a tandà te pegtaking ko kamno.”
38Timaba si Jesus, “Eden no aw neketagad ka den imetayan tandà te pegtaking no kanak. Eneng-enengi se kagi ko kamno. Te eked pa pegkolaak se manok te iselem, ibolon a nikaw te meketelo.”
Chwazi Kounye ya:
:
Pati Souliye
Pataje
Kopye
Ou vle gen souliye ou yo sere sou tout aparèy ou yo? Enskri oswa konekte
© 1982, Wycliffe Bible Translators, Inc. All rights reserved.