Men du var like barmhjertig
og forlot dem ikke i ørkenen.
Skystøtten vek ikke fra dem om dagen,
men ledet dem på veien;
og ildstøtten vek ikke fra dem om natten,
men lyste opp veien der de skulle gå.
Du rettledet dem med din gode Ånd,
du gav dem manna til mat
og lot dem få vann når de var tørste.
Du sørget for dem i førti år,
i ørkenen savnet de ingen ting.
Klærne deres ble ikke utslitt,
og føttene hovnet ikke opp.