1 Mosebok 3
3
Adam og Eva faller i synd
1Men slangen* var listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? #2Kor 11:3.#Åp 12:9. *her taler den onde frister, Satan. 2Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, #2:16,17. 3men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. #2:16,17. 4Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! #Joh 8:44. 2Kor 11:3. 5Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt. 6Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var med henne, og han åt. #1Tim 2:14. Jak 1:14,15. 1Joh 2:16.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet. #2:25. 8Og de hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen. 9Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte din røst i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. 11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av?
12Adam sa: Kvinnen som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg åt. 13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt. #3:4. 2Kor 11:3. 14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
15Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. #Rom 16:20. Heb 2:14,15. 1Joh 3:8. 16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye meget stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg. #1Kor 14:34. Ef 5:22. 1Tim 2:11,12,15. 1Pet 3:1. 17Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. 19I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake. #2:7. 18:27. Sal 90:3. 104:29. Fork 12:7. 2Tess 3:10. 20Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er mor* til alle som lever. #*navnet Eva minner om det hebr. ordet for liv. 21Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. 22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig!
23Så viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. 24Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
Markert nå:
1 Mosebok 3: NB
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Norsk Bibel AS