Markus 5
5
Den besatte i Gerasener-landet
1De kom så over til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet. #Matt 8:28 ff. Luk 8:26 ff. 2Da han var steget ut av båten, kom det straks en mann mot ham fra gravene. Han var besatt av en uren ånd, 3og hadde sitt tilhold i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker. 4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men hadde revet lenkene av og hadde sprengt fotjernene, og ingen kunne rå med ham. 5Hele tiden, natt og dag, for han omkring i gravene og fjellene, og han skrek og slo seg selv med steiner. 6Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende og falt ned for ham. 7Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg! #1:24. Apg 16:17. 8For han hadde sagt til ham: Du urene ånd, far ut av mannen! 9Han spurte ham: Hva er ditt navn? og han svarte: Legion er navnet mitt, for vi er mange. 10Og han bønnfalt ham om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. 11Nå gikk det en stor svineflokk på beite der ved fjellet. 12De urene åndene ba ham og sa: Send oss i svinene, så vi kan fare inn i dem. 13Han ga dem lov til det. Da for de urene åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken av svin, omkring to tusen i tallet, styrtet seg utfor stupet, ned i sjøen, og de druknet i sjøen. 14De som gjette dem, tok flukten, og de fortalte om dette i byen og i grendene. Folk kom da ut for å se hva som var skjedd. 15Da de kom fram til Jesus, fikk de se den besatte sitte der påkledd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen. Og de ble slått av frykt. 16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte, og hva som var skjedd med svinene. 17Og de begynte å bønnfalle ham om å dra bort fra bygdene deres. 18Da han gikk i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få bli med ham. 19Han lot ham ikke få lov til det, men sa til ham: Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. 20Han gikk da av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Jairus’ datter og kvinnen som rører ved Jesu klær
21Og da Jesus var fart over med båten til den andre siden igjen, samlet mye folk seg om ham. Og han var ved sjøen. #Matt 9:18 ff. Luk 8:40 ff. 22Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit. Da han får se Jesus, kaster han seg ned for hans føtter, 23han ber ham inntrengende og sier: Datteren min ligger på det siste. Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve! #6:5.#7:32. 8:23. 16:18. Luk 4:40. 13:13. Apg 9:12,17. 28:8. 24Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte med, og de trengte seg om ham. 25Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. #3Mos 15:25. 26Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne. 27Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. #6:56. 28For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk. 29Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage. 30Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved klærne mine? #Luk 7:50. Jak 2:16. 31Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg? 32Og han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette. 33Men kvinnen, som visste hva som var skjedd med henne, kom redd og skjelvende fram. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten. 34Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage! #Luk 7:50. 35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger? 36Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro! 37Han lot ingen følge med seg uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. #1:29. 3:16,17. 9:2. 13:3. 14:33. Matt 17:1. 26:37. 38De kommer så til synagogeforstanderens hus. Der ser han et stort oppstyr, folk som storgråter og jamrer høyt. 39Idet han kommer inn, sier han til dem: Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke død, hun sover. 40Men de bare lo av ham. Han driver alle ut, tar med seg barnets far og mor og dem som er med ham, og går inn der barnet er. 41Så tar han barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi! Det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp! 42Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun måtte få noe å spise. #1:44. 7:36. Matt 8:4. 9:30.
Markert nå:
Markus 5: NB
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Norsk Bibel AS