Salmene 119:81-128

Min sjel tæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord. Mine øyne tæres av lengsel etter ditt ord, og jeg sier: Når vil du trøste meg? For jeg er blitt som en skinnsekk i røk. Dine forskrifter glemmer jeg ikke. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere? De overmodige har gravd fallgraver for meg, de som ikke skikker seg etter din lov. Alle dine bud er trofasthet. Med løgn forfølger de meg, hjelp meg! På lite nær har de tilintetgjort meg i landet, men jeg har ikke forlatt dine befalinger. Hold meg i live etter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vitnesbyrd. Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den sto der. Til å utføre dine dommer står de der ennå i dag, for alle ting er dine tjenere. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live. Din er jeg, frels meg! For jeg har søkt dine befalinger. De ugudelige har ventet på meg for å ødelegge meg. Jeg gir akt på dine vitnesbyrd. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker seg meget vidt. Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger. Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord. Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg. Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Jeg har sverget, og jeg skal holde det: Å ta vare på din rettferdighets lover. Jeg er dypt nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord! La min munns frivillige offer behage deg, Herre! Og lær meg dine lover! Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. De ugudelige setter snare for meg, men jeg har ikke forvillet meg bort fra dine befalinger. Jeg har fått dine vitnesbyrd i evig eie, for de er mitt hjertes glede. Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter dine forskrifter for evig, inntil enden. Vinglete mennesker hater jeg, men din lov elsker jeg. Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. Vik fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud! Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme i mitt håp. Støtt meg, så jeg kan bli frelst! Da vil jeg alltid se med lyst på dine forskrifter. Du forkaster alle dem som farer vill fra dine forskrifter, for alt de sier er ondskap og løgn. Du rydder vekk som slagg alle de ugudelige i landet. Derfor elsker jeg dine vitnesbyrd. Min kropp skjelver av redsel for deg, og jeg frykter for dine dommer. Jeg har gjort rett og rettferdighet, du vil ikke overgi meg til undertrykkere. Gå god for din tjener, så det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke meg! Mine øyne blir matte, slik speider jeg etter din frelse og etter ditt rettferdige ord. Gjør med din tjener etter din miskunn, og lær meg dine forskrifter! Jeg er din tjener. Lær meg, så jeg kan kjenne dine vitnesbyrd! Det er tid for Herren til å gripe inn, de har brutt din lov. Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull. Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette, jeg hater alle falske veier.