Salmene 119:81-128 - Sammenlign alle versjoner

Del

Min sjel tæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord. Mine øyne tæres av lengsel etter ditt ord, og jeg sier: Når vil du trøste meg? For jeg er blitt som en skinnsekk i røk. Dine forskrifter glemmer jeg ikke. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere? De overmodige har gravd fallgraver for meg, de som ikke skikker seg etter din lov. Alle dine bud er trofasthet. Med løgn forfølger de meg, hjelp meg! På lite nær har de tilintetgjort meg i landet, men jeg har ikke forlatt dine befalinger. Hold meg i live etter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vitnesbyrd. Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den sto der. Til å utføre dine dommer står de der ennå i dag, for alle ting er dine tjenere. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live. Din er jeg, frels meg! For jeg har søkt dine befalinger. De ugudelige har ventet på meg for å ødelegge meg. Jeg gir akt på dine vitnesbyrd. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker seg meget vidt. Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger. Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord. Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg. Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Jeg har sverget, og jeg skal holde det: Å ta vare på din rettferdighets lover. Jeg er dypt nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord! La min munns frivillige offer behage deg, Herre! Og lær meg dine lover! Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. De ugudelige setter snare for meg, men jeg har ikke forvillet meg bort fra dine befalinger. Jeg har fått dine vitnesbyrd i evig eie, for de er mitt hjertes glede. Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter dine forskrifter for evig, inntil enden. Vinglete mennesker hater jeg, men din lov elsker jeg. Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. Vik fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud! Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme i mitt håp. Støtt meg, så jeg kan bli frelst! Da vil jeg alltid se med lyst på dine forskrifter. Du forkaster alle dem som farer vill fra dine forskrifter, for alt de sier er ondskap og løgn. Du rydder vekk som slagg alle de ugudelige i landet. Derfor elsker jeg dine vitnesbyrd. Min kropp skjelver av redsel for deg, og jeg frykter for dine dommer. Jeg har gjort rett og rettferdighet, du vil ikke overgi meg til undertrykkere. Gå god for din tjener, så det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke meg! Mine øyne blir matte, slik speider jeg etter din frelse og etter ditt rettferdige ord. Gjør med din tjener etter din miskunn, og lær meg dine forskrifter! Jeg er din tjener. Lær meg, så jeg kan kjenne dine vitnesbyrd! Det er tid for Herren til å gripe inn, de har brutt din lov. Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull. Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette, jeg hater alle falske veier.

Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse, jeg venter på ditt ord. Øynene slukner, jeg venter på dine ord, jeg spør: «Når vil du trøste meg?» Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter. Hvor mange dager har din tjener igjen? Når vil du felle dom over dem som jager meg? De frekke graver fallgraver for meg i strid med din lov. Pålitelige er alle dine bud. Hjelp meg! De jager meg med løgn. De har nesten gjort ende på meg her på jorden, men jeg forlater ikke dine påbud. Gi meg liv i din godhet, så vil jeg holde lovbudet fra din munn. I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen. Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består. Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg. Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød. Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv. Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine påbud. De lovløse venter på å ødelegge meg, jeg tenker på dine lovbud. Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense, men ditt bud når uendelig vidt. Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen. Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg. Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud. Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine påbud. Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord. Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg. Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Jeg har sverget, og det står jeg ved, at jeg vil holde dine rettferdige lover. Jeg er dypt nedbøyd. HERRE, gi meg liv slik du har sagt! HERRE, ta imot gaven fra min munn og lær meg dine lover! Jeg går alltid med livet i hendene, men glemmer ikke din lov. De lovløse satte en snare for meg, men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud. Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte. Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter for alltid, til evig tid. Jeg hater dem som har et delt hjerte, men jeg elsker din lov. Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. Vik fra meg, voldsmenn! Jeg vil ta vare på budene fra min Gud. Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve. La ikke mitt håp bli til skamme! Støtt meg så jeg blir berget og alltid har dine forskrifter for øye. Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du, for de farer med svik og løgn. Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg, derfor elsker jeg dine lovbud. Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine lover. Jeg har gjort det som er rett og rettferdig. Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg! Gå god for din tjener så det går ham vel. La ikke de frekke undertrykke meg! Øynene slukner, jeg venter på din frelse og på ditt rettferdige ord. Vis godhet mot din tjener, lær meg dine forskrifter! Jeg er din tjener, gi meg innsikt så jeg kan kjenne dine lovbud! Det er tid for å gripe inn, HERRE, for de har brutt din lov. Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull. Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske veier.

Min sjel fortæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord. Mine øyne lengter etter ditt ord, og jeg spør: «Når vil du trøste meg?» For jeg er blitt som en tørr skinnsekk; men dine forskrifter glemmer jeg ikke. Hvor lenge skal din tjener vente? Når vil du dømme dem som forfølger meg? De frekke som ikke holder din lov, graver fallgraver for meg. Alle dine bud er pålitelige. Hjelp meg mot dem som forfølger meg med løgn. De har nesten gjort ende på meg her i landet, men jeg svikter ikke dine påbud. Du som er trofast, hold meg i live, så vil jeg følge de lovbud du har gitt. I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen. Din trofasthet varer fra slekt til slekt; du har grunnlagt jorden, og den står fast. Etter din ordning står den fremdeles, for alle ting må tjene deg. Hvis ikke din lov var min lyst og glede, gikk jeg til grunne i min nød. Aldri glemmer jeg dine påbud, for ved dem har du holdt meg i live. Frels meg, for jeg tilhører deg! Jeg spør etter dine påbud. De gudløse ligger på lur og vil gjøre ende på meg. Jeg akter på dine lovbud. Jeg har sett at alt tar slutt, hvor fullendt det enn er, men ditt bud har ingen grense. Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for dem har jeg alltid hos meg. Jeg har større innsikt enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud. Jeg skjønner mer enn de gamle, for jeg følger dine påbud. Jeg holder min fot fra hver ond sti, så jeg kan ta vare på ditt ord. Jeg har ikke veket fra dine dommer, for du har lært meg opp. Å, dine ord er søte for ganen, bedre enn honning for min munn. Av dine påbud får jeg forstand, derfor hater jeg alle falske stier. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Jeg har sverget – og det har jeg holdt – å følge dine rettferdige dommer. Dypt er jeg nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord! Ta vel imot mitt sangoffer, Herre, og lær meg dine dommer! Jeg går stadig med livet i hendene, men har aldri glemt din lov. De gudløse setter snarer for meg, men jeg vildrer meg ikke vekk fra dine påbud. Dine lovbud er min eiendom for alltid; ja, de gleder mitt hjerte. Etter dine forskrifter retter jeg meg, og det vil jeg alltid gjøre, helt til siste stund. Ustadige mennesker hater jeg, men jeg elsker din lov. Du er mitt skjold og vern; jeg venter på ditt ord. Vik fra meg, dere som gjør ondt! Jeg vil holde min Guds bud. Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan få leve! La ikke mitt håp bli til skamme! Støtt meg, så jeg kan bli frelst og stadig ha dine forskrifter for øye! Alle som farer vill, bort fra dine forskrifter, viser du fra deg, for de tenker på svik. Alle onde i landet fjerner du som slagg; derfor elsker jeg dine lovbud. Mitt legeme skjelver av redsel for deg; jeg frykter for dine dommer. Jeg har gjort rett og rettferdighet. Overgi meg ikke til undertrykkerne! Gå god for din tjener, så det går ham vel. La ikke de frekke underkue meg! Jeg ser med lengsel etter din frelse og etter ditt rettferdige ord. Grip inn i troskap mot din tjener og lær meg dine forskrifter! Jeg er din tjener; gi meg innsikt, så jeg kan skjønne dine lovbud! Det er tid for Herren til å gripe inn; for de har brutt din lov. Jeg elsker dine bud mer enn gull, ja, fint gull. Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske stier.

Min sjel fortæres av lengsel etter Din frelse, men jeg håper på Ditt Ord. Mine øyne tæres bort av å granske Ditt Ord, og jeg sier: «Når vil Du trøste meg?» For jeg er blitt som en skinnsekk i røyk som tørker bort, men jeg glemmer ikke Dine forskrifter. Hvor mange er Din tjeners dager? Når vil Du felle dom over dem som forfølger meg? De stolte som ikke følger Din lov, har gravd fallgraver for meg. Alle Dine bud er trofaste. Men det er noen som bruker løgn til å forfølge meg. Hjelp meg! På lite nær gjorde de ende på meg her på jorden, men jeg forlot ikke Dine befalinger. Gi meg liv etter Din godhet, så jeg kan holde Din munns vitnesbyrd. Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i Himmelen. Din trofasthet varer fra slekt til slekt. Du grunnla jorden, og den består. Etter Dine beslutninger står de der i dag, for alle er Dine tjenere. Om ikke Din lov var min fryd, hadde jeg gått fortapt i min elendighet. Jeg vil aldri glemme Dine befalinger, for ved dem har Du gitt meg liv. Jeg er Din, frels meg! For jeg har lagt vinn på Dine befalinger. De ugudelige venter på meg for å ødelegge meg, men jeg vil gi akt på Dine vitnesbyrd. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men Ditt bud har ingen grense. Å, hvor jeg elsker Din lov! Hele dagen grunner jeg på den. Ved Dine bud gjør Du meg visere enn mine fiender. For de er hos meg for evig. Jeg er klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd. Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder Dine befalinger. Jeg har holdt mine føtter borte fra enhver ond sti, slik at jeg kan holde Ditt Ord. Jeg har ikke veket bort fra Dine dommer, for Du har selv rettledet meg. Hvor søte Dine ord er for min gane, søtere enn honning i min munn! Av Dine befalinger får jeg forstand. Derfor hater jeg enhver løgnens sti. Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Jeg har sverget og stadfestet at jeg vil ta vare på Dine rettferdige dommer. Dypt er jeg ydmyket. Gi meg liv, Herre, etter Ditt Ord! Jeg ber Deg: Herre, la de frivillige offer fra min munn behage Deg og lær meg Dine dommer! Jeg går alltid med livet i hendene, men Din lov glemmer jeg ikke. De ugudelige har lagt en snare for meg, likevel har jeg ikke veket av fra Dine befalinger. Dine vitnesbyrd har jeg fått som arv til evig tid, for de er mitt hjertes fryd. Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter Dine forskrifter til evig tid, helt til enden. Jeg hater dem som lar sinnet trekkes til begge sider, men jeg elsker Din lov. Du er mitt skjul og mitt skjold. Jeg har satt mitt håp til Ditt Ord. Gå bort fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud. Hold meg oppe etter Ditt Ord, så jeg kan leve. Og la meg ikke bli til skamme for mitt håps skyld! Hold meg oppe, så skal jeg bli frelst, og jeg skal alltid ha Dine forskrifter for øye. Du forkaster alle som farer vill fra Dine forskrifter, for deres svik fører bare til falskhet. Som slagg utrydder Du alle de ugudelige på jorden. Derfor elsker jeg Dine vitnesbyrd. Jeg skjelver av redsel for Deg og jeg frykter Dine dommer. Jeg har gjort rett og rettferdighet. Overlat meg ikke til dem som undertrykker meg. Still sikkerhet for Din tjener til det gode. La ikke de stolte undertrykke meg. Mine øyne tæres bort av å granske Din frelse og Din rettferdighets ord. Gjør med Din tjener etter Din miskunnhet og lær meg Dine forskrifter! Jeg er Din tjener. Gi meg forstand, så jeg kan kjenne Dine vitnesbyrd. Tiden er inne for Herren til å gripe inn, for de har satt Din lov til side. Derfor elsker jeg Dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull! Alle Dine befalinger godtar jeg derfor som rette på alle områder. Jeg hater hver eneste løgnens sti.

Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord. Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig? For jeg er som en skinnsekk i røk; {de. jeg tørker bort} dine forskrifter glemmer jeg ikke. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere? De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov. Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig! På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger. Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd. Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. Til å utføre dine dommer står de {himmelen og jorden.} der enn idag; for alle ting er dine tjenere. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live. Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger. De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt. Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den. Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord. Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig. Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti. Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden. De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg. Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud! Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp! Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves. Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd. Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer. Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig. Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig! Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord. Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter! Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd! Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov. Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.