Rut 1
1
Rut og No’omi
1I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da dro en mann med sin kone og sine to sønner av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land. 2Mannen hette Elimelek, hans kone No’omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon. De var efratitter* - fra Betlehem i Juda. De kom nå til Moabs land og ble der. #1Mos 35:19. *fra Efrata, det vil si Betlehem. 3Så døde Elimelek, No’omis mann, og hun satt igjen med sine to sønner. 4De tok seg moabittiske koner. Den ene hette Orpa og den andre Rut. De ble boende der i om lag ti år. 5Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen satt alene igjen etter sine to sønner og sin mann. 6Da brøt hun opp med svigerdøtrene sine og vendte tilbake fra Moabs land. For hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til folket sitt og gitt dem brød.
7Hun dro bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene var med henne. Mens de nå gikk fram etter veien for å vende tilbake til Juda land, 8sa No’omi til sine to svigerdøtre: Vend nå om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, som dere har gjort mot de døde og mot meg! 9Herren gi at dere må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem. Men de brast i gråt 10og sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk. 11Da sa No’omi: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg da ennå sønner i mitt liv som dere kunne få til menn? #5Mos 25:5. 12Snu om og dra hjem igjen, mine døtre! Jeg er jo for gammel til å bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har ennå håp! - ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og så fødte sønner, #1:16. 13skulle dere derfor vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og ikke få dere menn? Nei, mine døtre! Det er mye bitrere for meg enn for dere, ettersom Herrens hånd har rammet meg så hardt. 14Da brast de igjen i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel. Men Rut klynget seg til henne. 15Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til folket sitt og til sin gud. Vend nå du òg tilbake og følg din svigerinne! 16Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. 17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg. 18Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det. 19Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld. Kvinnene sa: Er dette No’omi?
20Da sa hun til dem: Kall meg ikke No’omi*, kall meg Mara**! For Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg. #*ynde. **besk, bitter. 21Med fulle hender dro jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg No’omi*, når Herren har ydmyket meg, og Den Allmektige har latt det gå meg ille? #Jes 45:7. Klag 3:38. *ynde 22Så kom da No’omi tilbake med svigerdatteren sin, moabittkvinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land, og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
Markert nå:
Rut 1: NB
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Norsk Bibel AS