Apostlenes gjerninger 4
4
Peter og Johannes blir arrestert
1 #
Matt 22,23
Mens de talte til folket, kom prestene, offiseren for tempelet og saddukeerne over dem.
2De ble svært oppbrakt over at de lærte folket og at de i Jesus forkynte oppstandelsen fra de døde.
3De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, siden det allerede var blitt kveld.
4Mange av dem som hadde hørt Ordet, kom til tro, og tallet på mennene steg til omkring 5000.
Talen for Det høye råd
5I Jerusalem samlet de seg dagen etter, deres rådsherrer, eldste og skriftlærde,
6 #
Luk 3,2
sammen med øverstepresten Annas, Kaifas, Johannes og Aleksander og enhver som var av øversteprestelig slekt.
7 #
Matt 21,23
Da de hadde stilt dem midt mellom seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: «Folkets rådsherrer og Israels eldste,
9hvis vi på denne dag blir dømt for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, på hvilken måte han er blitt legt,
10 #
3,6f så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Han som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere.
11Han er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnestein.#4,11 Sal 118,22
12 # [1 Tim 2,5] Det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
Forbud mot å forkynne Jesus
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. De kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.
14Da de så mannen som var blitt frisk, stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot.
15Etter at de hadde bedt dem om å gå ut fra rådssalen, samtalte de seg imellom.
16Og de sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et åpenbart tegn er blitt gjort ved dem, er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
17Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, la oss nå true dem alvorlig så de fra nå av ikke taler mer til noe menneske i dette Navnet.»
18 #
5,28
Så kalte de på dem og befalte at de slett ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn.
19 #
5,29
Men Peter og Johannes svarte dem: «Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om.
20 #
1,8; 2,32 [1 Joh 1,1.3] For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt.»
21Så truet de dem enda mer og lot dem gå. De fant ingen utvei til å straffe dem, på grunn av folket, siden alle æret Gud for det som hadde skjedd.
22For den mannen dette helbredelsestegnet var blitt utført på, var over 40 år gammel.
Bønn om frimodighet
23 #
2,44–46; 12,12 Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 #
2 Mos 20,11
Da de hørte dette, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: «Herre, Du er Gud som har gjort Himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem,
25Du som ved Din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor planla folkene tomme ting?
26Jordens konger stilte seg opp, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot Hans Kristus#4,26 Sal 2,1–2 Kristus er Messias, Den salvede.»
27 # [Luk 1,35] For i sannhet, de samlet seg mot Din Hellige Tjener Jesus, Ham Du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningfolk og Israels folk,
28 #
2,23; 3,18 for å gjøre det Din hånd og Ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje.
29 #
4,1.31; 9,27; 13,46; 14,3; 19,8 Nå, Herre, legg merke til truslene deres og gi Dine tjenere å tale Ditt ord med all frimodighet,
30 #
3,6
idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og at tegn og under skjer ved Din hellige tjener Jesu navn.»
31 #
2,2; 4; 16,26; 4,29 Da de hadde bedt skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds Ord med frimodighet.
De troende deler alt
32 #
2,44; Rom 15,5–6 Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel. Det var ingen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
33 # [1,8] Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
34 #
2,45
Det var heller ingen blant dem som manglet noe. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt
35 #
4,37; 2,45 og la den ved apostlenes føtter. De delte så ut til hver enkelt etter deres behov.
36Joses,#4,36 UN: Josef som av apostlene også ble kalt Barnabas, som oversatt betyr «oppmuntringens sønn», en levitt født på Kypros,
37 #
4,34–35; 5,1–2 hadde en jordeiendom. Han solgte den, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 4: BGO
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.