To dager etter var det påske og de usyrede brøds høytid. Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter å få grepet Ham med list og drepe Ham.
Men de sa: «Ikke under høytiden, så det ikke skal bli opprør blant folket.»
Da Han var i Betania, mens Han satt til bords i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, svært kostbar nardussalve. Hun knuste krukken og helte salven over hodet Hans.
Men det var noen der som ble forarget og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne velduftende oljen sløst bort?
Den kunne vært solgt for mer enn 300 denarer og gitt til de fattige.» De refset henne strengt.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot Meg.
De fattige har dere jo alltid hos dere, og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil. Men Meg har dere ikke alltid.
Hun har gjort det hun kunne. Hun kom på forhånd for å salve Min kropp til gravferden.
Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det denne kvinnen har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
Judas Iskariot, en av de tolv, gikk så til øversteprestene for å forråde Ham til dem.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han så etter en passende anledning til å forråde Ham.
På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da de slaktet påskelammet, sa disiplene Hans til Ham: «Hvor vil Du vi skal gå og gjøre i stand, slik at Du kan ete påskemåltidet?»
Han sendte ut to av disiplene sine og sa til dem: «Gå inn i byen, og en mann som bærer en krukke med vann, skal møte dere. Følg ham!
Der han går inn, skal dere si til herren i huset: ‘Mesteren sier: Hvor er gjesterommet hvor Jeg kan ete påskemåltidet sammen med disiplene Mine?’
Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, ferdig utstyrt og klargjort. Der skal dere gjøre i stand for oss.»
Så gikk disiplene Hans av sted og kom inn i byen, og de fant det akkurat slik Han hadde sagt dem. Og de gjorde i stand påskemåltidet.
Om kvelden kom Han sammen med de tolv.
Da de satt og spiste, sa Jesus: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere som spiser med Meg, skal forråde Meg.»
De begynte å bli bedrøvet og sa til Ham, én etter én: «Det er vel ikke jeg?» En annen sa: «Det er vel ikke jeg?»
Han svarte: «Det er én av de tolv, den som dypper sammen med Meg i fatet.
For Menneskesønnen går bort som det er skrevet om Ham, men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt ved! Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født.»
Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet, brøt det, ga dem og sa: «Ta, et, dette er Mitt legeme.»
Så tok Han begeret, og da Han hadde takket, ga Han det til dem, og de drakk alle av det.
Og Han sa til dem: «Dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som blir utgytt for mange.
Sannelig sier Jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen da Jeg drikker den ny i Guds rike.»
Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Bibelappen
Bibelappen for barn
