Markus’ evangelium 5

5
En demonbesatt mann blir helbredet
1 # Matt 8,28–34; Luk 8,26f Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gadarener#5,1 UN: Gerasener-landet.
2 # 1,23; 7,25 Da Han var kommet ut av båten, kom det straks en mann#5,2 gresk: anthropos mot Ham ut fra gravene. Mannen hadde en uren ånd.
3Han hadde sitt oppholdssted blant gravene, og ingen klarte å binde ham#5,3 UN legger til: nå lenger, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker. Men lenkene hadde han revet i stykker, og fotjernet hadde han brutt i biter. Det var ingen som kunne rå med ham.
5Hele tiden, både natt og dag, var han i fjellene og i gravene, og han skrek og skar seg opp med steiner.
6Da han så Jesus på lang avstand, sprang han bort og kastet seg ned for Ham.
7 # Apg 19,13 Han ropte høyt og sa: «Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg besverger Deg ved Gud at Du ikke må pine meg!»
8For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
9Så spurte Han: «Hva er ditt navn?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10Han tryglet Ham inntrengende om ikke å sende dem bort fra området.
11Nå gikk det en stor griseflokk på beite like ved fjellene.
12Alle demonene ba Ham og sa: «Send oss i grisene, så vi kan fare inn i dem.»
13Det ga Jesus dem straks lov til. Da for de urene åndene ut, og så for de inn i grisene; tallet på dem var omkring 2000. Og griseflokken sprang i veldig fart ned bratthenget og ut i sjøen, og de druknet i sjøen.
14Da flyktet de som passet#5,14 matet grisene, og fortalte om dette i byen og i bygdene. Folk gikk ut for å se hva som var skjedd.
15 # Matt 4,24 De kom da til Jesus og så at han som hadde vært demonbesatt av legionen, satt påkledd og frisk til sinns. Og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått til med ham som hadde vært demonbesatt, og om grisene.
17Da begynte de å bønnfalle Ham om å gå bort fra deres område.
18 # Luk 8,38–39 Da Han gikk i båten, kom han som hadde vært demonbesatt, og ba inderlig om å få være med Ham.
19Jesus lot ham ikke få lov, men sa til ham: «Gå hjem#5,19 til huset ditt til dine og fortell dem hvilke store ting Herren har gjort for deg, og hvordan Han har forbarmet seg over deg.»
20Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis om alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
En pike vekkes til live, og en kvinne helbredes
21 # Luk 8,40 Da Jesus hadde krysset over med båten til den andre siden igjen, samlet en stor folkeskare seg om Ham. Og Han holdt seg der ved sjøen.
22 # Matt 9,18–26; Luk 8,41f Og se, en av synagogeforstanderne kom. Han het Jairus. Da han så Ham, falt han ned for føttene Hans.
23 # Apg 9,17; 28,8 Han ba Ham sterkt og inderlig og sa: «Min lille datter ligger på det siste. Kom og legg hendene Dine på henne, så hun kan bli helbredet#5,23 frelst og få leve.»
24Da gikk Jesus med ham, og en stor folkemengde fulgte Ham og trengte seg om Ham.
25 # 3 Mos 15,19 Nå var det en kvinne som hadde hatt store blødninger i tolv år,
26og hun hadde lidd mye under mange leger. Hun hadde brukt opp alt hun eide, uten å bli bedre. Det ble heller verre med henne.
27 # Matt 14,35–36 Da hun hørte om Jesus, kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen Hans.
28Hun sa: «Hvis jeg bare kan få rørt ved klærne Hans, blir jeg helbredet#5,28 frelst
29Straks tørket kilden for blødningene hennes, og hun kjente på kroppen at hun var helbredet fra plagen#5,29 lidelsen.
30Jesus, som straks kjente i seg selv at en kraft gikk ut fra Ham, snudde seg i mengden og sa: «Hvem var det som rørte ved klærne Mine?»
31Men disiplene Hans svarte Ham: «Du ser mengden som trenger seg rundt Deg, og Du spør: ‘Hvem rørte ved Meg?’ »
32Han så seg omkring og fikk øye på henne som hadde gjort dette.
33 # [Sal 89,8] Kvinnen kom redd og skjelvende, vel vitende om det som hadde hendt henne, og falt ned foran Ham og fortalte Ham hele sannheten.
34 # Matt 9,22; Luk 7,50; 8,48 Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst#5,34 legt, helbredet deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage!»
35 # Luk 8,49 Mens Han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren mer?»
36 # [Joh 11,40] Med det samme Jesus hørte ordene som ble talt, sa Han til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
37Han lot ingen følge med seg, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 # Apg 9,39 Så kom Han til synagogeforstanderens hus, og Han så oppstyret og dem som gråt og klaget høylytt.
39 # Joh 11,4.11 Da Han kom inn, sa Han til dem: «Hvorfor gråter dere og lager alt dette oppstyret? Barnet er ikke dødt, men hun sover.»
40 # Apg 9,40 De bare lo av Ham. Men da Han hadde sendt alle ut, tok Han med seg barnets far og mor og dem som var sammen med Ham, og gikk inn dit hvor barnet lå.
41Så tok Han barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» Oversatt betyr det: «Lille pike, Jeg sier deg, stå opp!»
42 # 1,27; 7,37 Piken sto opp med én gang og gikk omkring; hun var nemlig tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg.
43 # [Matt 8,4; 12,16–19; 17,9] Men Han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun måtte få noe å spise.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på