Apostlenes gjerninger 4
4
Peter og Johannes for Rådet
1Mens de ennå talte til folket, kom plutselig prestene, sammen med sjefen for tempelvakten og saddukeerne. #4,1 tempelvakten [Luk 22,4.]#Luk 22,4.52; Apg 5,24 ; 23,8 2De var oppbrakt over at de lærte folket og forkynte de dødes oppstandelse fordi Jesus var oppstått. 3De arresterte dem og satte dem i fengsel natten over, for det var allerede blitt sent. 4Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn steg til rundt fem tusen.
5Neste dag samlet jødenes rådsherrer seg i Jerusalem sammen med de eldste og de skriftlærde. 6Øverstepresten Annas var der og Kaifas, Johannes og Aleksander sammen med de andre av øversteprestens slekt. 7De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Hvilken kraft og hvilket navn gav dere makt til å gjøre dette?» #Matt 21,23 8Da ble Peter fylt av Den Hellige Ånd og svarte dem: «Folkets rådsherrer og eldste! #Luk 12,11f 9Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann, og spurt hvorledes han ble helbredet, 10så skal dere alle og hele Israels folk vite dette: Denne mannen står frisk foran dere i kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. #3,6.16 11Han er#Sal 118,22; 1 Pet 2,4.7+
den steinen ¬dere bygningsmenn vraket,
men som er blitt hjørnestein.
12Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» #Matt 1,21; Joh 1,12 13De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus. 14Og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. 15De sendte dem ut av rettssalen og begynte å rådslå sammen: 16«Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenbart under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det. #Joh 11,47 17Men dette må ikke få lov til å bre seg mer blant folk, og derfor skal vi true dem til ikke å tale til noe menneske mer i dette navn.» 18De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og lære i Jesu navn. #5,28f 19Men Peter og Johannes svarte dem: «Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham. 20Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» 21De truet dem da enda mer, men lot dem gå. For de fant det ikke mulig å straffe dem så lenge hele folket priste Gud for det som var skjedd. 22Mannen som var blitt helbredet ved dette under, var jo over førti år.
Menighetens bønn og fellesskap
23Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. 24Da de andre hørte det, forenet de seg alle i bønn til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, #2 Mos 20,11; Sal 146,6 25du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener David, vår far, og lot ham si:#Sal 2,1f
Hvorfor raste folkeslagene?
Hvorfor la folkene ¬unyttige planer?
26Jordens konger trådte fram,
og fyrstene slo seg sammen
mot Herren og hans Salvede.
27Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer, #Luk 23,6ff 28for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje. #2,23 29Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. 30Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.»
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. #2,4+; 16,26 32Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles. #Joh 13,34f; Apg 2,44f 33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. #1,22; 4,2; 17,18; 26,23 34Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene 35og la dem for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. 36Det var en levitt fra Kypros som hette Josef, av apostlene også kalt Barnabas – navnet betyr trøstens sønn. #9,27 37Han eide en åker; den solgte han, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 4: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).