5. Mosebok 18

18
Det prestene har krav på
1Ingen av levittprestene, ingen av Levis stamme, skal ha arv og del sammen med de andre israelittene. De skal leve av Herrens ildoffer og det som hører ham til. #1 Kor 9,13 2Men noen arv sammen med sine brødre skal de ikke ha. Herren er deres arv, som han har lovt dem.
3Dette skal prestene ha rett til hos folket: De som bærer fram slaktoffer, enten det er okse eller sau, skal gi presten bogen, kjevene og vommen. 4Førstegrøden av ditt korn, din vin og din olje og den første ullen av sauene dine skal du også gi ham. 5For Herren din Gud har utvalgt Levi blant alle dine stammer, for at han og hans sønner til alle tider skal stå og gjøre tjeneste i Herrens navn.
6Når en levitt drar bort fra en av byene i Israel hvor han holder til, kan han, hvis han har lyst, komme til det stedet Herren velger ut. 7Der kan han gjøre tjeneste i Herren sin Guds navn, likesom alle brødrene hans, levittene, som står der for Herrens åsyn. 8De skal få like stor del å leve av, bortsett fra det enhver kan få ved å selge sin fedrearv.
Falsk og sann profeti
9Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter all den styggedom som folkene der driver med. #12,30ff; 1 Kong 14,24; 2 Kong 16,3 10Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. #3 Mos 18,21; 19,26 11Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. #3 Mos 19,31; 20,6.27; 1 Sam 28,7ff 12For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og det er på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg. 13Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud. #Sal 15,2; 119,1 14Disse folkene som du skal drive ut, hører på tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke gitt lov til slikt.
15Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på. #18,15en profet som meg Moses blir iblant regnet som profet. [2 Mos 20,7.] #Matt 17,5; Joh 1,46; 6,14; Apg 3,22ff; 7,37 16Det var dette du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der. Du sa: «Jeg kan ikke lenger høre på Herren min Guds røst, og denne veldige ilden kan jeg ikke lenger se på; for da må jeg dø.»#2 Mos 20,19; 5 Mos 5,23–28
17Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier. 18Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham. 19Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap. 20Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø. #13,5; Jer 14,15 21Dersom du tenker med deg selv: «Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Herren?» – da skal du huske: 22Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale, og da skal du ikke være redd for ham.#Jer 28,9

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på