Forkynneren 11

11
Du vet ikke hva som vil lykkes
1Kast ditt brød på vannet,
lenge etter ¬kan du finne det igjen. #11,1 Kast ditt brød ‘osv.‘ oppfordring til å våge noe, selv om en ikke kan beregne resultatet.
2Del det du har, ¬med sju eller åtte;
for du vet ikke hvilke ulykker
som kan hende på jorden.
3Når skyene blir fulle av regn,
øser de det ut over jorden.
Faller et tre, ¬mot sør eller nord,
blir det liggende der det falt.
4Den som akter på vinden, ¬får ikke så,
den som kikker på skyene, ¬får ikke høste.
5Likeså lite som du vet
i hvilken retning vinden blåser,
eller hvordan knoklene dannes
hos fosteret i mors liv,
likeså lite kan du vite
hvordan Gud som skaper alt, ¬gjør sitt verk. #Sal 139,15; Fork 3,11; Joh 3,8
6Så din sæd om morgenen,
og la ikke hånden hvile ¬mot kveld.
Du vet jo ikke hva ¬som vil lykkes,
enten det ene eller det andre,
eller om begge deler ¬er like gode.
Gled deg!
7Lyset er en fryd for øyet,
synet av solen gjør godt.
8Om årene blir mange, ¬skal mennesket leve
og glede seg over dem alle.
Det skal tenke ¬på de mørke dager,
for det blir mange av dem.
Alt som skal komme, ¬er tomhet.
9Gled deg, ungdom, ¬mens du er ung,
vær glad og fornøyd ¬i livets vår!
Gå på de veier som hjertet vil,
følg det som lokker ditt øye!
Men vit at Gud ¬skal kreve deg til ansvar
for alt det du har gjort. #12,14
10Få ergrelser bort ¬fra ditt sinn,
og hold det onde fra livet!
For ungdomstiden, livets vår,
svinner som et pust.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på