Forkynneren 2

2
Hva skal glede og rikdom tjene til?
1Jeg sa i mitt stille sinn:
Nå vil jeg prøve gleden
og nyte det som er godt!
Men også dette var tomhet.
2Om latteren sa jeg: ¬«Den er tåpelig»,
og om gleden: ¬«Hva skal den tjene til?» #Ordsp 14,13
3Da kom jeg på den tanken
at jeg skulle kvikke meg opp ¬med vin,
men la forstanden styre meg ¬med visdom.
Jeg ville holde meg ¬til dårskapen
inntil jeg fikk se ¬hva som er best
for menneskene ¬under himmelen
den korte tiden livet varer.
4Så satte jeg store ting ¬i verk:
Jeg bygde hus ¬og plantet vingårder, #1 Kong 7,1–12; 1 Krøn 27,27
5anla hager og parker
og plantet alle slags frukttrær ¬i dem.
6Jeg bygde dammer for å vanne
en skog med voksende trær.
7Jeg kjøpte treller ¬og trellkvinner,
og andre treller ¬ble født i mitt hus.
Storfe og småfe fikk jeg også,
i større mengde ¬enn noen annen
som levde i Jerusalem ¬før meg.
8Jeg samlet meg også sølv ¬og gull
og rikdom fra andre konger ¬og land.
Jeg skaffet meg sangere ¬og sangerinner
og det som er mennenes lyst,
kvinner og atter kvinner. #1 Kong 10,14.27
9Jeg ble stor, ¬ja, større enn noen
som levde i Jerusalem før meg.
Men min visdom beholdt jeg. #1 Kong 10,23
10Alt det mine øyne begjærte,
lot jeg dem få;
jeg nektet meg ingen glede.
Hjertet gledet seg ¬over alt mitt strev,
og det var lønnen ¬for all min møye.
11Jeg gav meg til å tenke over
alt det jeg hadde gjort ¬med mine hender,
det jeg hadde strevd ¬og slitt med.
Se, alt var tomhet ¬og jag etter vind.
Det er ingen ting å vinne ¬under solen. #1,2.14
Visdom og dårskap
12Jeg gav meg til å tenke over
visdom, uforstand og dårskap.
Hva skal vel kongens ¬ettermann gjøre?
Det som andre har gjort ¬for lenge siden.
13Jeg så at visdom ¬er bedre enn dårskap,
likesom lyset ¬er bedre enn mørket.
14Den vise har øyne i hodet,
mens dåren går omkring ¬i mørke.
Men jeg skjønte også
at samme lagnad ¬møter dem begge. #Ordsp 17,24
15Da sa jeg i mitt stille sinn:
Slik det går dåren, ¬skal det gå meg.
Hva skal all min visdom ¬tjene til?
Jeg svarte i mitt stille sinn:
Også dette er tomhet. #6,8
16For minnet om den vise
lever ikke lenger ¬enn minnet om dåren.
I dager som kommer,
er alt for lenge siden glemt.
Ja, den vise må dø, ¬han likesom dåren. #Sal 49,11
17Da ble jeg lei av livet,
for jeg mislikte det ¬som skjer under solen.
Alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg ble lei av alt mitt strev,
alt slitet jeg har hatt ¬under solen.
Jeg må jo overlate alt
til den som kommer etter meg. #Sal 39,7
19Hvem vet om det blir en vis ¬eller en dåre
som skal rå over det ¬jeg har vunnet
med mitt strev og min visdom ¬under solen.
Også dette er tomhet.
20Da ble jeg grepet ¬av fortvilelse
over alt det strev ¬jeg har hatt under solen.
21Det hender jo ¬at et menneske strever
med visdom, kunnskap ¬og dyktighet
og må gi det i arv til en annen
som ikke har hatt noe bry ¬med det.
Også det er tomhet, ¬en stor ulykke.
22Hva har da mennesket igjen
for alt sitt slit og strev
som han har plaget seg med ¬under solen? #1,3
23Alle hans dager ¬er fulle av smerte,
og alt det han driver med, ¬bringer sorg.
Ikke engang om natten
faller hans hjerte til ro.
Også dette er tomhet. #Job 7,1; 14,1
Alt er en gave fra Gud
24Det beste et menneske ¬kan gjøre
er å spise og drikke
og unne seg gode dager
midt i alt sitt strev.
Men jeg fikk se at også dette
kommer fra Guds hånd. #3,12f.22; 5,17f; 8,15; 9,7f
25For hvem kan spise ¬og være glad
uavhengig av ham?
26Ja, Gud gir visdom, kunnskap ¬og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, ¬jag etter vind. #Ordsp 13,22; 28,8

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på